close

Blogg

Blogg

Med EM på avstand

no thumb

Sommerens EM i Frankrike er på avstand, og vi kan gjøre noen oppsummeringer.

Vi nærmer oss en måned etter at Portugal ble kronet til europamestre og endelig kan begynne å yppe seg mot storebror Spania. Publikum har dratt, og vi må vente to år til neste gang vi blir lei av å høre «Seven nation army» sunget av tilskuerne igjen. Hva kan vi ta med oss?

Tilbake til 16 lag

EM i Frankrike i 2016 var det første EM med 24 lag. Vi skulle ønske at det ble det siste. Det er faktisk nesten bare gode argumenter for å gå tilbake til 16 igjen. UEFA har 55 medlemsland, inkludert Kosovo, som hittil ikke har vært med i kvalifiseringer. Om de blir det, er det altså slik at med 24 lag blir vi «bare» kvitt 31 land, altså litt over halvparten. Hvis vi trekker bort de landene som stort sett får mellom null og fem poeng, altså Andorra, Luxembourg, Malta, Færøyene, Liechtenstein og Gibraltar, er vi ned i 49. Og det inkluderer for øyeblikket svake Kasakhstan og Aserbajdsjan pluss en rekke lag som stort sett bare fyller opp rekkene i kvalifiseringene, som Litauen, Norge, Hellas og Moldova. Da sier det seg selv at det blir for mange middelmådige lag som spiller destruktiv fotball fordi poengene er viktigere enn å få seg nye fans. Spør bare Joachim Löw eller Mats Hummels.

Motargumentet mot å kutte lag er som oftest å vise til de landene som sjarmerte oss, som Wales, Island, Nord-Irland og Albania. Vel, Island og Nord-Irland ville ha kvalifisert seg uansett. Riktignok endte Wales og Albania dårlig nok på andreplass til at de sannsynligvis måte gjennom kvalifisering, ville de nok ha spilt annerledes om det hadde vært avgjørende for direkte plass eller kvalifiseringsrunde. De lagene vi garantert hadde sluppet i EM hadde vært Sverige, Irland, Ungarn, Ukraina og Tyrkia. Av disse var det vel bare Ungarn og delvis Irland vi ville ha savnet.

 

Det taktiske tilbakeskrittet

Regjerende verdensmester Tyskland, regjerende europamester Spania og fortsatt ganske så unge og lovende Belgia røk ut. Vil det få noen betydning?

Spania har nok størst betydning. Dette var Vincente del Bosques siste turnering. Ny trener ble tidligere keeper Julen Lopetegui. Den tidligere keeperen har ikke lykkes særlig på klubbsiden, han hadde for eksempel bare ti kamper som trener for Rayo Vallecano, og han lyktes ikke med Porto i 2014-2016, men han har fått det til svært bra med aldersbestemt landslag. Han vant U19-EM i 2012 og U21-VM i 2013. Til glede for noen og frustrasjon for andre har han uttalt seg om at han ønsker å utvikle, ikke revolusjonere, Spanias spillestil. Han legger vekt på å tilpasse landslaget til motstanderen mer enn sin forgjenger. Så vi har ikke sett slutten på tiki-taka, kan det virke som.

Tyskland ser vi neppe store forandringene i. Der Spania var markant dårligere enn Italia, var Tyskland fullt på høyde med, og til tider bedre enn, Frankrike i semifinalen. Sånn rent bortsett fra at de ikke fikk det til foran og at forsvaret var noe shaky. De presset tilbake Frankrike og dominerte, men da valgte franskmennene å finne andre løsninger. Tyskland slet med skade på Boateng, Khedira og Gómez, og de måtte greie seg uten Hummels. Schweinsteiger hadde en unødvendig hands som ga Frankrike 1-0 på straffe, og alt i alt virket de litt uryddige. Dette er sånt som kan skje uten at Tyskland leser stort inn i det. Mangelen på gode målscorere var imidlertid et større problem, men det virker ikke som særlig mange skylder på Löw for det.

Belgia byttet nylig fra Mark Wilmots til Roberto Martínez. Valget kan virke merkelig ettersom katalanske Martínez har vært opptatt av ballbestittelse og pasningsspill, og ettersom han i vinter fikk sparken i Everton fordi de opplevde at han ikke fikk nok ut av talentene der. Ettersom Belgia har satset på kreativitet og individualisme, kan dette fungere godt og det kan også ødelegge for talentfulle spillere. Et interessant bytte er det likevel.

read more
AnalyseBlogg

Annerledeslandet Vallhall

Vålerenga – Røa resized

Med 11 baklengs på to kamper, hodet ute av cupen og til sammen bare sju mål på 13 kamper må man spørre seg hva i all verden som skjer i Oslos lite stolte stolthet. Vi setter nå lupen, litt annerledes, på Vålerenga.

(Dette er tredje artikkel i serien «annerledeslandet», der vi ser nøye på klubber som har valgt annerledes i veien til toppen. Første artikkel var «Annerledeslandet Nadderud» og andre «Annerledeslandet Avaldsnes» ).

Vålerenga kom kraftig i 2012, og tok en overraskende femteplass i 2013. Nå er laget ukomfortabelt nære nedrykk. Det er fortsatt i og for seg nok poeng til ikke å bekymre seg for direkte nedrykk, men Vålerenga framstår som et lag som er marginalt bedre enn Urædd og kan få problemer med Medkila. Hva har skjedd i det siste?

Spillerstallen

Før vi ser på hva som har skjedd, kan vi begynne med å se på spillerstallen. Ifølge vår regning har det vært 69 spillere innom Vålerenga siden 2012-sesongen startet. Hvordan har det gått med dem?

Av de 69 spiller 21 i dagens tropp. Nitten har lagt opp, de fleste etter å ha prøvd seg skikkelig. Ytterligere åtte er utlendinger med mer (Schwarz, Mendes, Erlandsson) eller mindre (Magnúsdóttir, Bennett, Haycock) suksess. Fire spillere (Schjelderup, Kjørum, Pettersen, Berget) har gått til topplag. Det betyr at 18 spillere ikke kan regnes som særlig stor suksess i sitt opphold.

Hva med dagens stall? Av de spillerne som har spilt samtlige kamper for Vålerenga, er det to nye (Nordin og Blakstad) og to med noe mer fartstid; Ellen Wang (høsten 2014) og Camilla Christensen (våren 2014). Av de som har spilt alle kamper bortsett fra én har vi Ingrid Buer Søndenå og Ina Skaug (begge vår 2013) i tillegg til Kelsey Hood (ny) og Tine Schryvers (ny). Ellers av spillere med mange kamper i 2016 har vi altså Maren Hauge (vår 2013), Johanne Fridlund (vår 2014), Frida Lyshoel (høst 2014), Anne Lise Olsen (vår 2015), Camilla Ose og Line Geltzer Johansen (begge nye).

Altså av de 14 med flest kamper for Vålerenga:

  • Tre spillere har vært med i tre og en halv sesong,
  • To i to og en halv sesong,
  • To i to sesonger,
  • En i halvannen sesong og
  • Seks helt ferske.

Så blant suksesshistoriene på spillerstallfronten har vi Ingrid Schjelderup, Mina Kjørum, Guro Pettersen og Marte Berget som har forlatt klubben og til en viss grad Camilla Christensen som er blitt. Av disse er Pettersen en andrekeeper som sannsynligvis gambler med å få ta over. Marte Berget er en begrenset suksess (31 minutter tilsammen på de første 13 rundene i 2016), og hun utviklet seg særlig i Kolbotn. Mina Kjørum har hatt mest suksess, hun har startet 12 av 13 kamper for Stabæk, om enn et Stabæk under pari. Vi har hørt mye lovende om delvis skade- og sykdomsforfulgte Johanne Fridlund, men hun mangler det siste skrittet.

Trenersituasjonen

Vålerenga utvikling
(Trykk på bildet for større versjon)

 

År Plass Poeng + Trener
2012 8 23 27 47 Berg-Hansen
2013 5 32 41 37 Berg-Hansen
2014 7 30 27 45 Rostad
2015 10 21 22 42 Tsolis
2016 10 22 12 51 Brocken
2016 er en basert på samme poengfangst som hittil i år.

Vålerengas historie i Toppserien er delt inn i før og etter Cecilie Berg-Hansen. Hun tok laget opp til Toppserien og opp på øvre halvdel. Siden har det gått nedover både med poeng og scorede mål, mens antall baklengsmål er gått oppover.

Så hvorfor har det gått nedover? To hovedgrunner kan være erfaring med kvinnelag og kontinuitet.

Det å ta over en trenerjobb i Toppserien er ikke enkelt, og Cecilie Berg-Hansens sko er ikke lette å fylle. Når Vålerenga konsekvent har ansatt trenere som ikke har trent kvinnelige fotballspillere før, kommer de til å gå både i hverandres feller og i nye – ofte at de behandler jenter som gutter eller ikke forstår vesentlig dynamikk i spillergruppa.

Vålerenga har heller ikke lyktes å beholde trenerne etter Berg-Hansen heller. Rostad fikk etter hvert skikk på Vålerenga rent poengmessig, men han forsvant videre. Tsolis fikk aldri det, og han dro til Spania med 21 poeng, den laveste summen hittil.

Nå er det Brocken, som i det minste har fordelen med at han har trent i Toppserien før. Ikke at det hjalp stort. Samtidig har Brocken levert gode resultater spesielt i 2014, men også i slutten av 2013 og i 2015, på sett og vis. Brocken er altså en fullt kapabel trener, men det fungerer ikke her. Om det skyldes manglende entusiasme, for mye kompis, for streng eller noe annet vites ikke, men Brocken må legge markant om stilen.

Nåværende krise: Angrep og forsvar

Med sju mål på 13 kamper, gir det et totalsnitt på 12 mål på 22 kamper – bare Fart har gjort det dårligere. I 2016 har laget spisser som Anne Lise Olsen (3 mål tross skader), Silje Blakstad (1 mål), Johanne Fridlund (1), Tine Schryvers (0), Camilla Ose (0), Tiril Haga (0) og Synne Sofie Christensen (0). Til Haga og Christensens forsvar, førstnevnte har ikke spilt og Christensen fikk bare spille i åpningskampen mot Stabæk (0-5). Det som er langt verre er at de framstår ikke som et lag i angrep. Angrepene er som oftest enkeltspilleres initiativ, og andre er ofte ikke med på det. Avslutningene, som regel skudd fra distanse, er ofte markkrypere. Kort sagt mangler enhver glød man finner hos lag med selvtillit.

Hva med baklengsmål? Vålerenga har nå til sammen sluppet inn 30 mål, altså over fire ganger så mange som de har scoret. Hvordan har de kommet? Vel, skal du score på oslolaget, kan det være en tanke å få seg en corner eller et frispark i relativt farlig posisjon og lempe inn i feltet. Av de 30 Vålerenga har sluppet inn, har seks kommet på corner etter dårlig markering i boksen, og fem på frispark etter dårlig markering i boksen. Åtte mål kan beskrives som kløning i forsvar (feilpasning, dårlig klarering, tellefeil, fraløpt) uten at det var dødball og fire klare og to litt strenge mål kan tilskrives keepertabber. Bare fem mål var det lite å gjøre med, det vil si gode skudd eller straffespark.

Konklusjon

Lag Kontaktpersoner
Arna-Bjørnar 12
Sandviken 10
Urædd 8
Røa 7
Kolbotn 6
LSK Kvinner 6
Trondheims-Ørn 5
Avaldsnes 5
Medkila 5
Klepp 4
Stabæk 4
Vålerenga 3

En god konklusjon skal ikke bringe inn nye elementer, men denne passet ingen andre steder:

Et godt lag må ha et godt støtteapparat. Vålerenga er Norges 10. beste lag akkurat nå, og da bør de vel ha noen som hjelper dem med å ha en god hverdag? Igjen er ikke ting så enkle. Ser man på kontaktpersoner oppført på fotball.no for de forskjellige toppserielagene, ser man (tabellen til høyre) at Vålerenga har færrest ført opp. De har trener, keepertrener og Egil Ødegaard, som ser ut til å gjøre alt annet. Man er fristet til å si at de har ressurser fra hovedlaget, men lite peker i retning av at dette hjelper stort.

De har i og for seg en også en fysisk trener i Eirik Halvorsen Wiik, og for noen dager siden fikk de inn dyktige Kjell Gustad som toppspillerutvikler på damelaget. Gustad kan hjelpe til stort med den manglende utviklingen av spillere med potensial. Det hjelper selvfølgelig, om man skulle tro fysio og materialforvalter kanskje skulle komme foran.

Så dermed har vi et Vålerenga med manglende kontinuitet, spillere uten selvtillit, med en trener som ikke greier å kommunisere til dem, et støtteapparat på overlevelsesnivå, en manglende spillerutviklingskultur, flere bomkjøp og liten eller ingen idé om hva det vil si å spille på Vålerenga.

På den annen side har vi det eneste laget som har vunnet på Sofiemyr, og det inkluderer Avaldsnes og LSK Kvinner. Vi har et lag som har en ekstrem variasjon mellom toppnivå og bunnivå. På toppen er de jevne med alle, på bunnen er de et trist skue. Vålerenga har stort sett overlevd på luft og kjærlighet, men nå må det vilje til.

read more
1. divisjonBlogg

Ståa ved halvveis i nest øverste

IMG_9480

Hva skjer i 1. divisjon? Vi har sett på lagene i den nest øverste divisjonen etter nesten halvveis, men med god pause.

 

Førstedivisjon starter ikke opp igjen før i august, så nå er det på tide med en oppsummering av hvordan det hele ligger an. Vi ser på lagene alfabetisk som i Toppserien, og avslutter med noen tanker om nivået på selve serien.

Amazon Grimstad

  • Plass: 11. Dette er omtrent der vi hadde dem før sesongen. Plassmessig er det altså helt OK, men Amazon har bitt mye mer fra seg enn vi fryktet.
  • Mål: 10. Ikke all verden, men med et relativt beskjedent arsenal, er ikke dette verst. Framover kan det bli mer enn litt problematisk at Eline Glamsland har forsvunnet til USA.
  • Baklengsmål: 35 – flest i 1. divisjon. Det raknet helt mot Lyn (10), Grand (7), Byåsen (6) og Fløya (4). Ser vi bort ifra dem, er det altså åtte baklengs på seks kamper, og det går i det minste an. Men man kan dessverre ikke se bort ifra dem. Amazon har hittil ikke holdt nullen i en kamp.
  • Hjemmeform: 2-0-2. Seier over Grei og Raufoss, tap for Kongsvinger og Øvrevoll-Hosle. Gitt situasjonen før sesongstart er dette gode nok resultater. Gitt det at de er et lag som rykker ned  fra Toppserien er det litt trist. Vi gir likevel godkjent.
  • Borteform: 1-0-5. Overraskende seier over Åsane viser at Amazon faktisk har et toppnivå som holder. Ellers er det litt trist. Amazon var kjent for å være omtrent like gode borte og hjemme – nå ser det ut til at de ikke lenger har den fordelen.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: Åsane-seieren var bra, og vi må også gi fullt godkjent for at de slo Grei.
    • Negative: Her er det litt for mye å ta av, men om vi hopper over de stygge tapene mot lag de ikke er på nivå med, må vel bortekampen mot Fart svi mest.
  • Konklusjon: Vanskelig å spå for denne klubben. De kan overraske mot flere, og det kan bli flere poeng som medfører at de kan kjempe om sikker plass. Da trenger de Rothschild i form og et par andre alternativer. Skadesituasjonen er svært prekær, og noe må gjøres ettersom Glamsland også forsvinner. Nick Loftus har gjort en kjempeinnsats gitt materialet, men det må mer inn.

Byåsen

  • Plass: 4. Vi tippet nettopp 4., men det er lenge igjen. De er på målforskjell bak tredjeplassen og foran femteplassen. Tett, men fullt brukbart.
  • Mål: 26. Bra, bare Grand, Fløya og Lyn har flere. Marthe Enlid og Rebecka Holum ligger best an, med Adserø rett bak. Spisser som leverer bra. Likevel kom 11 av målene mot Amazon Grimstad og Grei. I fjor ble det 31 mål, så Byåsen har fått opp scoringsprosenten.
  • Baklengsmål: 16. Brukbart, men kanskje litt mye. Ikke krise ennå, men det må tettes. Av de 16 kom 5 i samme kamp, mot Fløya borte.  Byåsen har holdt nullen i tre kamper.
  • Hjemmeform: 4-0-2. Vestkant/Bærum kler ikke Byåsen. Tap for Lyn og Øvrevoll Hosle. Fire seire: Amazon Grimstad, Grei, Fortuna og Kongsvinger. Dette er brukbart, men ikke nok til å spille om opprykk ennå.
  • Borteform: 1-2-1. Byåsen er alt annet enn konsekvente der. Uavgjort mot Grand Bodø og mot Fart. Seier over Raufoss og tap for Fløya. Generelt OK minus. Klart bedre hjemme.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: Uavgjort borte mot Grand Bodø er sterkt. Vi legger til flere overlegnde seire hjemme, og ser at de kan score mål.
    • Negative: Uavgjort mot Fart er ikke helt bra. At de fikk juling borte av Fløya kom heller ikke helt som forventet.
  • Konklusjon: Byåsen begynte ikke veldig bra, men har fått mer momentum. De holder ikke et nivå der de har noe i Toppserien å gjøre ennå, men de kan definitivt utvikle seg som et topplag under Toppserien raskt.

Fart

  • Plass: 9. Rundt der vi forventet dem, men det er kort både oppover og ikke minst nedover. Men 10 poeng på 10 kamper er bak fjoråret. Der endte de med 27 på 22 kamper.
  • Mål: 13 – flesteparten signert Glorud eller Lonkemoen. Sistnevnte har dermed scoret like mange mål i år som i hele fjor. Det ble 39 mål i fjor, så Fart ser ut til å ligge godt bak skjemaet for fjoråret.
  • Baklengsmål: 22. Også dette bak skjemaet til fjoråret, der de stoppet på 35 etter 22 kamper.
  • Hjemmeform: 2-1-3. Seier over Amazon Grimstad, uavgjort mot Byåsen og seier over Åsane. Fullt godkjent. Tapene mot Grand Bodø, Grei og ØHIL er relativt beskjedne.
  • Borteform: 1-0-3. Seier over Raufoss var vel forventet. Ellers bare ett direkte stygt tap – mot Grand Bodø – og Fart gjør ikke bort seg. Likevel tar de ikke nok poeng.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: Uavgjort mot Byåsen og seier over Åsane er definitivt gode resultater.
    • Negative: Ingen egentlig negative, men tapet for Grei var litt klønete, og det virker ikke som om Fart greier åpningtempoet.
  • Konklusjon: Fart  har det motsatte problemet av mange andre klubber. De kommer gjerne bra i andre omgang, men da ligger de ofte under. Om de holder tett og parkerer bussen i første, kan fort andreomgangen bli bedre. Litt typisk er det også at de ikke holder på en utlikning. Dette handler nok i stor grad om erfaring.

Fløya

  • Plass: 3. Fløya er divisjonens store positive overraskelse. De har spilt jevnt mot de fleste, og definitivt markert seg. Laget som enten har vært tungt av utenlandske stjerner eller har vært på nedadgående vei siden 2003 ser endelig ut til å ha funnet veien til gode resultater. Dette er moro.
  • Mål: 30 – bare Lyn har like mange, ingen har flere. Fløya storkoser seg på kamp, og har et snitt på tre mål per kamp. De scorer nesten tre ganger så mange mål hjemme som borte, da. Celine Nergård er den store målscoreren med hele 12 mål – flest av alle i 1. divisjon og ett mindre enn Fart tilsammen. Samtidig er det også andre som kan score her.
  • Baklengsmål: 15. Absolutt brukbart. Bare tre lag har færre baklengs. Bare ett stygt tap, 0-4 mot Grand Bodø. De har bare holdt nullen i to kamper, begge hjemme. Kanskje grunn til bekymring.
  • Hjemmeform: 4-0-1. Her er de livsfarlige. Store seire over Fart, Amazon Grimstad og Raufoss, og mange mål og komfortabel seier over Byåsen. Noe overraskende tap for Åsane, men før sesongen ville vi ikke kalt det overraskende.
  • Borteform: 1-2-2. Borte og hjemme er ikke det samme, nei. En pussig 6-3-seier over Kongsvinger, uavgjort mot Fortuna Ålesund og Øvrevoll Hosle og tap for Grand Bodø og Grei viser at nivået er høyst varierende på bortetur.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: Nesten alle. Vi regnet dem som bedre enn Amazon og Raufoss, men hjemmeseieren over Byåsen var spesielt imponerende. Uavgjort mot Øvrevoll Hosle lar også høre fra seg.
    • Negative: Vanskelig å si etter en forrykende sesongstart, men om man skal dømme etter det de fikk til i de første kampene, var kanskje 0-2 mot Grei litt under pari. Null-fire mot Grand er ikke bare pent.
  • Konklusjon: Fløya har nok langt større ambisjoner enn å klare seg – noe de så godt som har gjort allerede, og dersom de greier å beholde spillerne og få beholdt driven, kan dette bli en svært god sesong. De skal ikke være i stand til å konkurrere om opprykk per dags dato, men det er like greit. Det er for tidlig uansett. Et Fløya i Toppserien 2017 ville nok ha opplevd nøyaktig det Urædd opplever nå – minst.

Fortuna Ålesund

  • Plass: 10. Ikke langt opp eller ned. Kaotisk forsesong med hovedtrener som sykemeldes og byttes og mye annet tull. Tiende er vel noe bak der vi tror vi skal ha dem, men dette laget har vist tendenser – i begge retninger.
  • Mål: 10 på 10 kamper – ikke særlig mye. Fortuna har ingen klar toppscorer heller – Muri leder med ett mål, og flere kan score. Dessverre for dem er det ikke helt nok. I fjor ble det 30 mål på 22 kamper, så de sliter med å omsette.
  • Baklengsmål: 17 på 10 kamper. Dette er et svært ryddig tall, Fortuna virker å ha kontroll defensivt. Ett 0-3-tap er det styggeste, så det er relativt pent. De har bare holdt nullen én gang, da de slo Fart 2-0. I fjor hadde de 51 baklengs etter 22 kamper, så de ligger svært godt an der.
  • Hjemmeform: 2-2-1. Veldig varierende. De har slått Fart og Kongsvinger, de har spilt uavgjort mot Fløya og Lyn og de har tapt for Grei. Fortuna virker ikke særlig konsekvente.
  • Borteform: 0-1-4. Uavgjort mot Raufoss overrasket en del. Tapene mot Åsane, Grand Bodø, Øvrevoll Hosle og Byåsen var vel mindre overraskende.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: 1-1 mot Lyn, det første poengtapet oslolaget gikk på.
    • Negative: 1-1 mot Raufoss, det første poenget totenlaget fikk.
  • Konklusjon: Olafsdottir dro rundt 10. mai, men det har ikke kommet noen store revolusjonen. Fortsatt kan Fortuna spille jevnt mot de beste og de dårligste. Mye handler om at de mangler de forløsende målene, men enda de er gjerrige bakover, er det litt dumt at de bare har én kamp uten baklengsmål. Når man scorer få mål selv, blir det gjerne 1-1 eller 1-2 litt for ofte. Laget trenger først og fremst ro nå, slik at de får jobbet inn den nye spillestilen til Sunde og Sunde. Samtidig bør de ta noen poeng til for å få avstand til bunnstriden.

Grand Bodø

  • Plass: 1. Storfavoritten har ledelsen, og det er nå så godt som et race mellom dem og Lyn hittil. Ikke for sent at andre kan bli med, men Grand Bodø gir sjelden fra seg poeng.
  • Mål: 28 på 10 kamper. 19 hjemme, 9 ute. Riktignok «bare» tredjeplass, to bak delt første, men et godt tall. 51 mål tilsammen i fjor, så de ligger svært godt an i forhold til skjemaet. Målscorere er særlig Birkeland og Falch, men også Nordheim.
  • Baklengsmål: 8 på 10 kamper. Fire hjemme, fire ute. På 10 kamper er dette anstendig gjerrig. Det ble 23 i hele fjor, så det er også pene tall, men det eneste aberet er at Grand Bodø kollapset ganske mye i andre halvdel. Dette må de forhindre nå. Fem kamper, altså halvparten, har Grad Bodø holdt nullen.
  • Hjemmeform: 5-1-0. Uavgjort mot Byåsen, ellers bare seire, inkludert mot Fortuna, Åsane og Lyn. Fort Nordlandshallen har ikke riktig schwung over seg, men et fort er det.
  • Borteform: 2-2-0. Litt overraskende uavgjortresultater, men har ellers hentet poeng flittig.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: 2-0 over Lyn viste at Grand fortsatt er favoritt.
    • Negative: Uavgjort borte mot Kongsvinger og særlig Grei overrasket nok flere negativt.
  • Konklusjon: Grand Bodø har en andre halvdel de må takle godt for å ha flyten. Med Schjølberg virker å få til ting med dette laget. Bortekampene mot Lyn, Fløya og et par andre kan bli skjebnesvangre, men et lag som produserer så mange sjanser og slipper inn så få har i det minste mer enn en brukbar sjanse. Så spørs det om Grand greier å få til et lag som har slagkraften i Toppserien.

Grei

  • Plass: 8. Godkjent, men bør ikke akkurat hvile på laubærne. Det er nok av konkurrenter rundt dem.
  • Mål: 14 på 10 kamper. Godkjent, det også, uten at vi hopper i taket. I fjor ble det riktignok bare 18 etter 22 kamper, så det er langt bedre. Soorin Saba Bamdadsoofi, som hadde et kort opphold i Stabæk i 2010, har funnet scoringsformen med 4 mål, med evigyounge Marlene på andre med 3. Ingen superscorere, men jevnt og trutt og jevnt fordelt her.
  • Baklengsmål: 18 etter 10 kamper, mot 32 etter 22 før. Så de slipper også inn mer. Grei har to kamper uten baklengs, interessant nok mot Grand Bodø og Fløya.
  • Hjemmeform: 2-1-1. Dette er inkludert uavgjort mot Grand Bodø og seier over Fløya. Den andre seieren er over Raufoss, mens tapet kom mot Åsane, hele 0-3.
  • Borteform: 2-0-4. Knepen sliteseier 3-2 over Fart i første runde, klar seier over Fortuna i siste før ferien. Tapet mot Lyn (2-3) og  Kongsvinger (0-1) var greie, mens de andre var litt mer pinlige.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: Som sagt, de slo Fløya hjemme og spilte uavgjort mot Grand Bodø. Seier over Fortuna borte er heller ikke så verst.
    • Negative: 1-2 mot Amazon Grimstad og 0-5 mot Byåsen var ikke helt det vi forventet.
  • Konklusjon: Et lag «respekterer alle, men frykter ingen» virker å gjøre det bedre når de møter bedre motstand enn lag de bør kunne slå. Om det er Eli Landsem som har fått til denne stilen vites ikke, men det ser ut til å fungere. Dette kan ha noe å gjøre med hjemmefordel også. At de er så inkonsekvente at de slår topplag og taper for bunnlag er noe pussig. Det kan bli en tøff kamp for å hindre nedrykk, men vi tror det går.

Kongsvinger

  • Plass: 7. Brukbart, men ikke helt der vi trodde de skulle ligge. I og for seg nok igjen av tid til å gjøre noe med det.
  • Mål: 17 på 10 kamper. Bak skjemaet for fjoråret med 46 på 22 kamper. Til gjengjeld mindre avhengig av Ida Bergersen. Riktignok er Bergersen klar toppscorer, men nysigneringen Naomi Griffin (fra LSK Kvinner 2) har kommet fint med også.
  • Baklengsmål: 16 på 10 kamper. Omtrent par med fjorårets 34 på 22 kamper. Det har vært fire kamper uten baklengs for Kongsvinger, men ingen de siste fem. Seks baklengsmål kom i hjemmekampen mot Fløya.
  • Hjemmeform: 2-1-2. Kongsvinger har aldri vært et utpreget hjemmelag, de leverer omtrent like godt hjemme og borte. Ett stort tap, ellers er det mye jevnt.
  • Borteform: 2-1-2. Med unntak av mot Fortuna (2-3), scorer Kongsvinger ett mål i bortekampene. Dette har gitt to 1-0-seire, en 1-1-kamp og en 1-2
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: 2-2 hjemme mot Grand Bodø var bra kjempet.
    • Negative: 3-6 hjemme mot Fløya var ikke fullt så imponerende.
  • Konklusjon: Kongsvinger har ikke fått til scoringsmaskineriet sitt, og må få gjort noe med det for ikke å rote bort for mange poeng. Får de til det, kan Kongsvinger bli farlige utover, om enn opprykksplassen virker litt langt unna.

Lyn

  • Plass: 2. Svært godt kjempet av et lag som har vist å ha mange gode kvaliteter. Mange advarte om Lyn før, vi hadde mer tro på Åsane og Byåsen. Ser ut til at vi gikk på en liten bommert der.
  • Mål: 30 på 10 kamper – best i 1. divisjon sammen med Fløya. Samtidig må de det for å holde tritt med fjorårets 58 på 22 kamper. Mye av de 30 handler om 10-1 mot Amazon Grimstad, så det tar noe av luven fra innsatsen. Likevel er den god. Willman topper listen til tross for at hun ikke spilte mot Amazon, med Birkelund, Røsholm Olsen og Thoresen på plassen bak med ett mål mindre. Nok av målscorere her.
  • Baklengsmål: 12 på 10 kamper. Bare to lag har færre. Dette er jo pent, og det er ingen baklengsmål som har kommet i store tap heller. Lyn virker å ha god kontroll, men de er nå litt mer gavmilde enn Grand Bodø.
  • Hjemmeform: 3-1-0. Lyn gjør det ikke lett for motstanderne sine på Kringsjå. Det var selvfølgelig den evige rival Åsane som tok poeng der.
  • Borteform: 4-1-1. Ryddig igjen. Det ble tap i toppkampen, men Lyn viser seg som et lag som spiller bra uansett hvor de er.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: Gitt så gode de er, er nok 4-1 mot Øvrevoll Hosle det som virkelig skiller seg ut.
    • Negative: Uavgjort borte mot Fortuna var vel ikke helt etter planen.
  • Konklusjon: Lyn er et svært godt lag som kan kjempe med nebb og klør om opprykk. Selv om det blir kvalifisering kan det holde, for Lyn har det lille ekstra som skal til for å gjøre det ingen 1. divisjonslag har greid hittil – å vinne en kvalifisering.

Raufoss

  • Plass: 12. Akkurat der vi trodde, minus at Amazon har gjort det bedre enn forventet. Trist at det bare er blitt 1 poeng.
  • Mål: 6 på 10 kamper. Ikke bra, men det positive er at de har kommet i de siste kampene. Raufoss har fått mye juling, men de begynner å gjøre motstand.
  • Baklengsmål: 32 på 10 kamper. I det minste bedre enn Amazon Grimstad.
  • Hjemmeform: 0-1-3. Uavgjort mot Fortuna.
  • Borteform: 0-0-6. Her er kommentarer overflødige.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: 1-1 mot Fortuna.
    • Negative: Egentlig ikke. Kanskje 1-2 for Amazon Grimstad.
  • Konklusjon: Læringskurven har vært bratt og brutal for Raufoss. Strand burde nok ha hatt Flugstad Østberg på laget, men det gjør liten forskjell nå. Det positive er at Raufoss lærer og begynner å takle nivået. 0-1 mot Øvrevoll Hosle, for eksempel, er bra. De er ett av tre lag som har scoret mer enn ett mål på Lyn, og de er mer fandeninvolske nå, det kler dem. Tapene mot Fart og Fløya ødelegger litt for helhetsinntrykket, men Raufoss har mer innabords enn tidligere antatt. Men de må vise det nå om de ikke skal bli en ny Sarpsborg 08.

Øvrevoll Hosle

  • Plass: 5. plass i en veldig tett konkurranse bak Lyn og Grand. Merkelig nok med negativ målforskjell.
  • Mål: 15 på 10 kamper. I fjor hadde de 42 på 22 kamper, så de ligger godt bak skjemaet. Det skremmer ingen heller. Lise Jansbu Eide og Kristine Hansen er toppscorerne.
  • Baklengsmål: 20 på 10 kamper. Merkelig også dette med et i utgangspunktet ryddig forsvar. To kamper uten baklengsmål, hjemme mot Fortuna og Raufoss.
  • Hjemmeform: 2-2-2. Ikke et superlag hjemme, altså. Tapene kom fra topplagene Lyn og Grand, begge med tre mål.
  • Borteform: 3-0-1. Denne ser ryddigere ut. Tapet var stygt, men ellers greier de seg fint på besøk.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: Ingen egentlig. ØHIL gjør jobben. Likevel bonus for borteseier i Trondheim.
    • Negative: 1-6 mot Åsane var vel ikke etter forventningene.
  • Konklusjon: Anniken Jerre har lagt opp, og det gjenstår for ØHIL å finne en erstatter, noe som ikke blir lett. Det må dermed ordnes både foran og bak om Øvrevoll Hosle skal holde liv i drømmen om en gang å bli et toppserielag. De skal kunne greie å kjempe om tredjeplassen om de holder inn, men de virker ikke gode nok mot de to foran.

Åsane

  • Plass: 6. plass på en av våres forhåndsfavoritter og fjorårets tredjeplass er vel litt under pari. Når det er sagt, er tredjeplassen svært kort vei unna.
  • Mål: 20 på 10 kamper. Det er bak fjorårets 51 på 22 kamper. Kan korrigeres om Åsane plukker opp formen. Toppscorer er Emilie Heggernes Olsen med 6 mål.
  • Baklengsmål: 8 på 10 kamper. Foran fjorårets 23 på 22 kamper. Åsane er altså divisjonens gjerrigste lag sammen med Grand Bodø. De har fire kamper uten baklengsmål.
  • Hjemmeform: 3-0-2. Ikke helt funnet formen her. Laget var noe mer hjemme- enn bortelag i fjor, og hadde bare ett tap. Litt svakere allerede, men mer merkverdig er at tapene ikke er mot topplagene.
  • Borteform: 2-1-2. Pent tap for Grand Bodø i første runde. Har vist at de kan ta poeng hvor som helst, inkludert uavgjort mot Lyn, men er fortsatt for ustabile.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: 1-0 borte mot Fløya er mer enn godkjent mot et lag som utleverer juling på hjemmebane. Også uavgjort borte mot Lyn viser at de har et toppnivå man skal se opp for.
    • Negative: 1-2 hjemme mot Amazon Grimstad ga vel ikke tillit.
  • Konklusjon: Eldste observasjonen i fotballsammenheng, men uansett: Toppnivået er svært godt, bunnivået er for lavt. Siden de scorer nok og slipper inn lite, bør de kunne jage poeng bedre. Finner Åsane ut hvordan de er mer konsekvente, kan de bli en svært interessant utfordrer.

read more
BloggToppserien

Ståa ved rundt halvveis

Vålerenga – Røa resized

Vi er sånn omtrent – pluss minus – halvveis, og vi må gjøre opp litt av hva som skjer i de tre øverste divisjonene. Vi begynner med Toppserien etter 12 runder.

 

Vi er glade i alfabetet, og derfor kommenterer vi like godt lagene i alfabetisk rekkefølge. Dette blir en rask gjennomgang av plassering, mål scoret og sluppet inn, form hjemme og borte, eventuelle resultater som sier noe om topp- og bunnivå og til slutt en konklusjon.

Arna-Bjørnar

  • Arna-Bjørnar har levert godt gikk utgangspunktet.
    Arna-Bjørnar har levert godt gikk utgangspunktet – men trenger en goalgetter.

    Plass: 6 – med hengekamp, men det er mot LSK Kvinner. Vi tror ikke de vinner den, så vi gir ikke noe bonus. For et lag vi egentlig trodde skulle havne litt under, har Arna-Bjørnar fått til noe ganske så bra – men det er veldig tett rundt dem. Ser vi på kamper Arna-Bjørnar har spilt, har de altså unnagjort bortekampene på Avaldsnes og Nadderud. Hjemme mot Avaldsnes har resultatene variert, og de har faktisk gode resultater hjemme mot Stabæk. Kan gå bra. De er imidlertid ikke stabile nok til at vi hopper i taket helt ennå.

  • Mål: 12 på 11 kamper. Dette er trist. Det er blitt målløst for Arna-Bjørnar i fire kamper, så det er altså 12 mål på syv. De har vært sparsommelige, bare hjemme mot Vålerenga og borte mot Trondheims-Ørn og Medkila har de scoret mer enn ett mål. Eikeland, Nautnes og Naalsund er de som står for målene.
  • Baklengsmål: 15 på 11 kamper. Ikke voldsomt bra, men om de ikke rakner (som mot Røa og Avaldsnes borte), er det ikke så verst, 8 på 9 kamper. 6 på 8 kamper om vi dropper bortekampen mot Kolbotn. Tre kamper uten baklengsmål.
  • Hjemmeform:  3-0-1. Altså har de bare fire hjemme- og sju bortekamper. Dette forklarer i og for seg noe av poengfangsten. Pene tall på papiret. Likevel hører det også med til historien at hjemmeseirene har kommet mot Vålerenga, Urædd og Klepp – av disse er vel bare sistnevnte en fjær i hatten – på sett og vis, gitt at Klepp er redd sin egen skygge borte.
  • Borteform: 2-1-4. Seire borte over Medkila og Trondheims-Ørn, uavgjort borte mot Sandviken, tap for Røa, Stabæk, Avaldsnes og Kolbotn.
  • Merkverdige resultater: Egentlig ikke. De slår de som skal slås og taper for de som er bedre enn dem. Typisk for Arna-Bjørnar.
  • Konklusjon: Har gjort det de måtte, men ikke mye mer. Ingen grunn til å klage over et lag som holder en sjetteplass med de spillertapene de har hatt, og de har mange hjemmekamper igjen – om enn flere tøffe. Vi gir fullt godkjent.

Avaldsnes

  • Karmøylaget har levert sin beste sesongstart og det kan holde inn - om de takler presset.
    Karmøylaget har levert sin beste sesongstart og det kan holde inn – om de takler presset.

    Plass: 1 – med en mer spilt enn LSK Kvinner. Vi tror LSK Kvinner slår Arna-Bjørnar hjemme, så de facto andreplass. Det er beintøft mellom dem og LSK Kvinner, og Avaldsnes har ikke rotet bort poeng denne gangen. Det virker som om skuta er styrt bedre nå enn på lenge. De har igjen kamper som kan bli spennende, da, og flere av dem borte. Likevel er uavgjortkampen borte mot LSK Kvinner et tegn på at Avaldsnes har tatt innpå en god del.

  • Mål: 31 på 12 kamper. Dette er et høyt og fint tall. Det er noen kamper de scorer mye, men de har stort sett fordelt seg ganske så jevnt. Godt bak LSK Kvinner, men fortsatt scorer de masse. Bonus med hele 11 forskjellige målscorere, men det er fortsatt i ensom majestet Cecilie Pedersen som scorer mest.
  • Baklengsmål: 9 på 12 kamper. Av disse er det faktisk slik at to tredjedeler kom i to kamper (hjemme mot Røa og borte mot Kolbotn), så vi kan argumentere med 3 mål på 10 kamper. Tar vi bort Sandvikens to mål og Medkilas mål, har de  holdt nullen i 8 kamper.
  • Hjemmeform: 6-0-0. Pent jobbet. De har ikke hatt LSK Kvinner, Stabæk eller Kolbotn på besøk, men likevel er dette riktig så pent.
  • Borteform: 4-1-1. Tap for Kolbotn, uavgjort mot LSK Kvinner, ellers seire. Dette har vært variert, fra seier over Stabæk og Klepp til Urædd og (endelig) Trondheims-Ørn. OK, omtrent det man bør forvente. Minus for Sofiemyr, pluss for Nadderud og delvis pluss for Ranheim Arena.
  • Merkverdige resultater:
    • Positivt: De slo Stabæk borte, og de greide uavgjort borte mot LSK Kvinner. Svært godt jobbet.
    • Negativt: Først og fremst 0-3 mot Kolbotn. Kolbotn er bedre enn på en stund, men likevel skal ikke Avaldsnes bli så rundspilt. Vi er ikke helt overbevist om Avaldsnes helt holdt toppnivå da de slo Røa 4-3, Vålerenga 1-0 og Sandviken 5-2 heller. Det holdt til 3 poeng (såvidt mot Røa), men det kan gå galt om de ikke holder helt inn.
  • Konklusjon: Avaldsnes’ bunnivå er interessant når de går inn i tøffe kamper i cup og serie pluss Champions League. De fikk enkel motstand, men kamper skal spilles, og det skal skje i Finland. Det handler mye om hva som er i hodet og om de greier å holde løpet inn i en uvant situasjon. Greier de det, kan de endelig ta gullet.

Klepp

  • Imponerende gitt at de mistet viktige spillere, men Klepp er fortsatt livredd bortebaner.
    Imponerende gitt at de mistet viktige spillere, men Klepp er fortsatt livredd bortebaner.

    Plass: 8 – minus Maria Thorisdottir. Klepp var et lag det var vanskelig å tippe for oss, og vi hadde vel egentlig mer tro på dem enn de hadde selv. Det er tett opp og ned, men Klepp kan nok heller se opp akkurat nå – femteplassen er to poeng unna.

  • Mål: 18 på 12 kamper. Det er litt bak fjorårets skjema, da de endte på 36 etter 22 kamper, men innenfor feilmarginen. Brukbart, altså, spesielt ettersom de ikke har toppscorer Hege Hansen eller assistdronning Therese Sessy Åsland lenger. Faktisk mer enn brukbart.
  • Baklengsmål: 20. Ikke bra, men i det minste bedre enn fjoråret, som hadde 46 etter 22 kamper. Her er det igjen bortekampen mot LSK Kvinner som ødelegger, med hele 7 baklengsmål. Hjemmekampen mot Røa var den eneste de har holdt nullen hittil.
  • Hjemmeform: 4-0-3. Nja. I hele fjor hadde de bare to hjemmetap, nå har de altså fått ett til. Nytt av året er at de tapte hjemme for Avaldsnes og Kolbotn. Ikke vanskelig å forstå det. Likevel er ikke Klepp Stadion fullt så farlig.
  • Borteform: 1-0-4. En seier, og det etter rapportene et ran mot Sandviken. Borte ser det nitrist ut. Nå er ikke bortetap mot LSK Kvinner eller Stabæk vanskelig å forstå, men borte mot Trondheims-Ørn og Arna-Bjørnar burde de kunne levere litt bedre. Mye kan forandre seg med flere bortekamper de skal kunne ta poeng i, men da må mentaliteten forandre seg.
  • Merkverdige resultater:
    • Positivt: Hjemmeseier mot et Røa i god form. I noen grad seieren borte over Sandviken.
    • Negativt: De nevnte bortetapene mot Ørn og Arna-Bjørnar. Og 1-7 mot LSK igjen.
  • Konklusjon: Avstanden mellom hjemme og borte er langt mer mental enn Klepp vil ha det til, men de kan få det beintøft om de ikke gjør noe med det mentale. Det scores bra gitt situasjonen og de har potensial. Norheim-situasjonen, uavhengig av hvem som har «rett», kunne ha vært løst bedre, men forhåpentligvis smitter ikke dette over på noen.

Kolbotn

  • Kolbotn har levert en flott første halvdel pluss, og de begynner å få en målscorer av rang.
    Kolbotn har levert en flott første halvdel pluss, og Kemppi gir dem håp om videre suksess.

    Plass: 3. Riktignok fire poeng til førsteplassen og muligens fem om LSK Kvinner vinner hjemme mot Arna-Bjørnar, men Kolbotn har definitivt mer enn bevist at de er det store laget å følge med på i år. Det er tre poeng ned til fjerdeplassen, og Kolbotn virker langt mer samkjørte enn i fjor.

  • Mål: 19 på 12 kamper. De smører målene tynt utover. Det holder riktignok til poengfangst hittil, men det er litt færre enn vi hadde forventet. Kemppi har vært den store goalgetteren og muligens løst Follo-klubbens scoringsdillemma.
  • Baklengsmål: 5 på 12 kamper. Bare LSK Kvinner (med en kamp mindre spilt) har færre. dette er et beintøft forsvar. Imponerende rett og slett.
  • Hjemmeform: 5-1-1. Dette er ganske så brukbart om du bare ser på tallene. Det er ikke helt som fortet fra 2014, men likevel langt fra verst. Problemet var det ene tapet, som vi kommer tilbake til. Det er imidlertid grunn til optimisme om man tenker på at tallene inkluderer hjemmekamp mot Avaldsnes, LSK Kvinner og Stabæk.
  • Borteform: 4-0-1. Også pene tall. De gir ikke fra seg mange poengene.
  • Merkverdige resultater:
    • Positivt: 3-0 mot Avaldsnes, 1-1 mot LSK Kvinner og 1-0 mot Stabæk hjemme, 2-0 mot Klepp og 2-1 mot Røa borte er svært godkjent.
    • Negativt: 0-1 mot Vålerenga hjemme og o-1 mot Sandviken borte viser at Kolbotn fortsatt sliter med visse lag, og gjerne når de selv må styre kampene.
  • Konklusjon: Det scores for lite, og to merkelige resultater viser at de har et bunnivå som ikke holder mål. Det slippes nesten ikke inn mål, og sterke seire viser at Kolbotn har et ekstra gir i toppnivå. Kort sagt er dette svært godkjent, og Kolbotn kan holde langt inn med dette. De har tatt poeng både mot Avaldsnes og LSK Kvinner borte før.

LSK Kvinner

  • Storscorere og poengsankere av rang - men kanskje litt for avhengige av Herlovsen?
    Storscorere og poengsankere av rang – men motstanderne blir stadig bedre.

    Plass: 2 – men sannsynligvis 1. plass når de har møtt Arna-Bjørnar Det kan man ikke klage på. Skal man klage på noe, må det være at det er langt tettere enn tidligere mot Avaldsnes, men det er Avaldsnes’ fortjeneste, og ikke LSKs feil. Så mer enn godkjent.

  • Mål: 41 på 11 kamper. I hele fjor var det 56 mål, så det går fremover. Mye av dette handler om nedsablingen hjemme av Urædd – 11-0. Likevel er det jo ikke akkurat dårlig med 30 mål på de gjenværende kampene. Skjønt 14 av dem kom mot Ørn og Klepp.
  • Baklengsmål: 4 på 11 kamper. Det er tett bakover også. LSK har 8 kamper uten baklengsmål.
  • Hjemmeform: 5-1-0. Uavgjort mot Avaldsnes nytt av året, men det er ikke akkurat en svak prestasjon.
  • Borteform: 4-1-0. Uavgjort mot Kolbotn har vist seg ikke å være et særlig dårlig resultat. Holder de formen hjemme og borte, kan de slå Røas rekord fra 2008-sesongen med 61 poeng. Tviler litt.
  • Merkverdige resultater: Egentlig ikke. det blir for blasert å nevne at de spilte uavgjort borte mot Kolbotn og hjemme mot Avaldsnes – to svært gode motstandere.
  • Konklusjon: Ny trener (nygammel, da, Hege Riise), Champions League, cup, serie og et enda vanskeligere Avaldsnes som ikke gir dem pusterom kan bli en utfordring for et lag som ikke har stappfullt av alternativer om det blir skade. De er favoritter, da, og har definitivt levert.

Medkila

  • Greier nok å unngå direkte nedrykk, men det er blant svært få lyspunkter.
    Greier nok å unngå direkte nedrykk, men det er blant svært få lyspunkter.

    Plass: 11. De er bedre enn Urædd. Utover det er det en trist situasjon for harstadværingene.

  • Mål: 11 på 12 kamper. Bare ett mindre enn Arna-Bjørnar, om det er noe. Det er i og for seg greit, men det er fortsatt godt bak fjorårets 28 mål på 22 kamper.
  • Baklengsmål: 30 på 12 kamper. Foran fjorårets 63 på 22 kamper, men ikke med mye. Ingen kamper uten baklengsmål.
  • Hjemmeform: 0-0-5. Forferdelig, men til Medkilas forsvar inkluderer det hjemmetap for Stabæk og LSK Kvinner.
  • Borteform: 1-1-5. Uavgjort mot Røa ser ut til å være det eneste sikre i tilværelsen. Seier mot Urædd ble også viktig. Deretter har det vært bedrøvelig.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: Røa. 3-3 etter en ekstrem opphentning er bra kjempet.
    • Negative: Hjemmetap for Vålerenga sementerte dem som et bunnlag, og 0-3 borte mot Sandviken viste at dette laget ikke holder toppserienivå i år heller.
  • Konklusjon: Urædd er dårligere enn dem, så derfor redder de seg til kvalifisering. Der skal de ikke være for sikre. Dessverre er det lite som peker på at Medkila kan komme seg over kvalifiseringsplassen.

Røa

  • Er i flytsonen, men ikke stabile nok ennå.
    Er i flytsonen, men ikke stabile nok ennå.

    Plass: 5. Mye takket være tre seire på rad i det siste. Det så mørkt ut, men nå ser det i det minste bedre ut. Røa hadde en bronse å forsvare – det toget har nok gått – men de begynner å likne litt mer på et topplag.

  • Mål: 22 på 12 kamper. Godt foran skjemaet fra i fjor (32 på 22 kamper). Selv når de taper (3-4 mot Avaldsnes borte) eller spiller uavgjort (3-3 mot Medkila hjemme) scorer de mål. De har faktisk scoret mer enn alle andre enn de to i ledelsen hittil – noe ikke alle ventet seg med den skadelisten. Jeppesen er toppscorer hittil.
  • Baklengsmål: 17 på 12 kamper. Med det i utgangspunktet toppforsvaret de har, skulle man ikke vente det. Til Røas forsvar (beklager) har Gardsjord manglet i flere kamper. Likevel er det litt mye. Fire av de 17 kom mot Avaldsnes, men de andre 13 er jevnt fordelt. Røa har holdt nullen i fire kamper.
  • Hjemmeform: 3-2-1. Bare Kolbotn har slått dem på Røabanen, men de har ikke møtt noen andre av de fire i toppen. To litt svake uavgjortresultater.
  • Borteform: 2-0-4. Klar seier mot Vålerenga, knepen mot Trondheims-Ørn. Tap på Nadderud, i LSK-Hallen og Avaldsnes er ikke akkurat overraskende. Klepp er i og for seg også vanskelige.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: 4-0 hjemme mot Arna-Bjørnar og borte mot Vålerenga viser at de har målteft.
    • Negative: Begge uavgjortresultatene irriterer nok Røa, spesielt da de rotet bort en tomålsledelse – fortjent.
  • Konklusjon: Røa virker å være i dytten, og kan få til noe av det de gjorde i fjor. De har tapt for mye for å utgjøre en trussel til medaljene, og de har også noe de må få gjort på skadefronten og med å erstatte Andrea Frøshaug og IK Bjerke som drar tilbake til USA. Kan de likevel beholde momentum og starte friskt, kan Røa avslutte hederlig – og det er da noe. Så spørs det om de kan gjøre noe med de hederlige tapene mot topplagene.

Sandviken

  • Klart bedre enn fjoråret, kampen om Bergen er i høyeste grad i live.
    Klart bedre enn fjoråret, kampen om Bergen er i høyeste grad i live.

    Plass: 7. Fullt brukbart for et lag som ikke virket å være så særlig spennende. De fikk en niendeplass i fjor etter Vålerengas høstkollaps, og kan gjøre det vel så bra nå. De har til sammen 15 poeng, i fjor endte de på 22. Så ting ligger bra an der også.

  • Mål: 17 på 12 kamper. Laget scoret bare 23 mål i hele fjor, og de mistet Andrea Thun og Madeleine Giske, som sto for ni av dem. Sofie Skjelstad Jensen står for tre nå, og er knepen toppscorer.
  • Baklengsmål: 16 på 12 kamper. Ikke noe å rope hurra for, men godt foran fjorårets 36 på 22 kamper. Det begynner å bli tettere bakover.
  • Hjemmeform: 2-2-3. Sandviken har hatt besøk av LSK Kvinner og Stabæk. Klepp-kampen ble et ran, men det kan skje den beste. Så ting ser ryddigere ut der.
  • Borteform: 2-1-2. Typisk Sandviken er de omtrent jevne borte og hjemme. Tap borte for Avaldsnes er ingen overraskelse, og enda de spilte svakt mot Røa, er det alt i alt en fullt brukbar statistikk.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: De slo Kolbotn hjemme. Ikke mange som kommer til å skryte av det når sesongen er over. 3-0 mot Medkila var også fullt godkjent.
    • Negative: Hjemmetapet for Klepp – men da spilte de i et minste bra. Kollapsen etter 1-0 mot Røa er kanskje hakket verre. Og førsteomgangen mot Avaldsnes.
  • Konklusjon: Sandviken har flere sånn helt greie resultater som vitner om at alt går brukbart. Uavgjort mot Vålerenga borte, Arna-Bjørnar hjemme, Trondheims-Ørn hjemme. Det holder i metervis til sikker plass, men det er ikke det siste lille ekstra. Toppnivået er høyt, bunnivået er lavt og igjen er mye av poenget å ha med hodet.

Stabæk

  • Ikke levert helt som ønsket, men fortsatt med i kampen om medaljer.
    Ikke levert helt som ønsket, men fortsatt med i kampen om medaljer.

    Plass: 4. En liten skuffelse. Stabæk er ikke helt hektet av gullstriden, men de må gjøre noe drastisk om de skal ta igjen det tapte. Bedre start enn i fjor, i det minste, men nå må det studeres hvorfor om Stabæk skal forbli et topplag.

  • Mål: 20 på 12 kamper. Godt foran fjorårets 32 på 22 kamper, men ikke så sprudlende. I fjor slet de med toppscorere, det gjør de i noen grad fortsatt, om enn Victoria Ludvigsen har levert og Synne Sofie Jensen kan bli spennende fremover.
  • Baklengsmål: 8 på 12 kamper. Noe foran 17 på 22 kamper fra i fjor, men ikke voldsomt mye. Det sier nok mest om at Stabæk er gjerrige bakover. De har for eksempel ett baklengsmål mindre enn Avaldsnes. Fem kamper har Stabæk spilt uten å slippe inn mål.
  • Hjemmeform: 5-0-1. Det ble tap for Avaldsnes, men ellers har Stabæk rettet opp inntrykket fra i fjor hjemme. I det minste resultatmessig.
  • Borteform: 3-1-2.  Denne er litt mer krøkkete. Stabæk er gjennom et svært pussig generasjosskifte med enkelte godt oppe i midten av 30-åra og enkelte svært unge og lovende. Dette forklarer nok delvis et par rare resultater. Noe som gir en sømløs overgang til:
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: Ingen egentlig. De halte iland 2-1 mot et Røa som var vel på høyde med dem, men det var vel forventet.
    • Negative. Bortetap mot Kolbotn og  uavgjort mot Trondheims-Ørn var vel ikke fullstendig godkjent. For andre lag ville det vært det, men Stabæk skal jo være et topplag.
  • Konklusjon: Det skal ikke veldig mye til for at Stabæk tar medalje. Kolbotn og LSK hjemme og Avaldsnes borte er ikke umulige oppgaver. Dessverre for undertegnede ser det ikke ut til at Stabæk helt har løst de problemene de slet med da de for første gang ikke tok medalje. Vi får se om dette er ute av systemet til høsten.

Trondheims-Ørn

  • Dette har ikke vært sesongen for Ørn. For få mål og for mange tapte jevne kamper.
    Dette har ikke vært sesongen for Ørn. For få mål og for mange tapte jevne kamper.

    Plass: 9. Ørn har ikke levert i år. Fjoråret startet de flott under Trond Schjølberg, men i år er det betydelig mer beskjedent. Skal de kjempe om øvre halvdel, begynner det å haste. Det er tre poeng opp til Klepp og Sandviken, og Vålerenga er a poeng. De går klar av nedrykksstriden, men skal de ha ambisjoner, gjelder det å få gjort noe med de mange spisstalentene som fortsatt ikke leverer. Apropos:

  • Mål: 9 på 12 kamper. Bare Vålerenga og Urædd har scoret færre. I fjor var det i det minste 27 mål på 22 kamper, så Ørn ligger bak der også. I fjor var det Lisa-Marie Utland som scoret alle målene. Nå heter håpet Elen Melhus. Utland har ikke levert hittil, og står med ett mål. Igjen merkelig med alt talentet som ligger i laget.
  • Baklengsmål: 18 på 12 kamper. Når man har sluppet inn dobbelt så mange mål som man har scoret, har ting ikke helt gått veien. Igjen er det litt urettferdig. En totalkollaps mot LSK Kvinner førte til 0-7. Dermed kan man snakke om 11 på 11 kamper. Det er greit, men ikke mer. To kamper har Ørn spilt uten å slippe inn mål.
  • Hjemmeform: 2-1-3. Greit at de endelig tapte for Avaldsnes. Røa er heller ikke noen dårlig motstander. Arna-Bjørnar er vel et lag de skulle ha hatt sjans mot. Så dette er ikke så verst.
  • Borteform: 1-2-3. Her kniper det for ørnene. Det ble seier over Urædd, uavgjort mot Sandviken og Vålerenga og tap for Stabæk, Kolbotn og LSK Kvinner. Her er nok uavgjortresultatene markant mer irriterende enn tapene.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: Uavgjort hjemme mot Stabæk må sies å være et svært godt resultat. Vi gir også seier over Klepp tommelen opp.
    • Negative: Ørn har problemer i Vallhall, og 1-1 er et resultat ingen er særlig fornøyd med. Tap for LSK er greit, men 0-7 er ikke greit.
  • Konklusjon: Det er for mange tilfeller av tap i jevne kamper. De skal kunne slå Røa og Arna-Bjørnar hjemme og uavgjort mot et svakt Vålerenga er heller ikke egentlig bra. Ørn må finne ut hva de vil og hvordan de skal komme seg dit. Trenerbytter skaper ikke stabilitet, og det virker som om de taper garderoben. De har lekket til Byåsen før, og om de skal være storesøster, må rett og slett Ørn finne ut av de åpenbare problemene som gjør at spissene ikke leverer, trenerne ikke blir og resultatene ikke holder seg.

Urædd

  • Et godt sammensveiset lag kan få til mirakler, men her har dessverre Urædd bevist at de ikke holder nivået.
    Et godt sammensveiset lag kan få til mirakler, men her har dessverre Urædd bevist at de ikke holder nivået.

    Plass: 12. Og der blir de. Urædd har tatt null poeng på 12 kamper, og det har ikke gitt store håpet om at de skal ta stort mer heller. Melissa Wiik har bare scoret ett mål, men hun har ikke fått mye å jobbe med heller. Flere advarte om at de ikke ville bli en kasteball. Nå skal det mye til for at de ikke blir det. Håpet er lysegrønt, og det kan gå, men da må det nye spillere og en annen slagplan til. Og det kan faktisk skje.

  • Mål: 3 på 12 kamper. Det er rett og slett bare trist. Med null poeng og bare Medkila hjemme som de ga kamp til døra, ser det ikke ut til at det skal ordne seg. Det minste et lag har scoret med 12 lag i serien er for øvrig 9 mål (Fart, 2012). Håper for de sortkleddes skyld at de i det minste tar den.
  • Baklengsmål: 46 på 12 kamper. OK, de tryna skikkelig mot LSK Kvinner med 0-11. Vi kan se bort ifra den og dermed være nede på 35 på 11 kamper. Det er i og for seg ikke verst.
  • Hjemmeform: 0-0-5. Nok sagt.
  • Borteform: 0-0-7. Nok sagt.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: Det startet faktisk ganske bra med 0-1 mot Røa og 1-2 mot Trondheims-Ørn. Det var også bra med 0-1 mot Arna-Bjørnar. Vi gir fullt godkjent med 1-2 mot Medkila. Dette er det Urædd må ta med seg. Litt bedre forsvarsspill og mer samkjøring fremover, så kan det bli poeng.
    • Negative: 0-11. Nok sagt.
  • Konklusjon: Ikke alt er håpløst for de sortkledde. De var nære ved flere ganger, og de kan få ting til å skje. Fire poeng opp til Medkila er ikke umulig. Får de ting til å sitte og prøver de heller å ta poeng enn å spille pent og tape, kan de krangle om kvalifiseringsplassen. Veldig mye her ligger i hodet på uerfarne og unge spillere.

Vålerenga

  • Vålerenga er vant til å starte svakt og komme kraftig etterpå. Det får bli trøsten etter en ikke særlig god start.
    Vålerenga er vant til å starte svakt og komme kraftig etterpå. Det får bli trøsten etter en ikke særlig god start.

    Plass: 10. Vålerenga endte på 10. i fjor, men det var en skuffelse. I år virker det som en realitet.

  • Mål: 7 på 12 kamper. Bare Urædd har scoret færre. Redningsdama har vært Anne Lise Olsen, som har slitt med skader. Resten av laget fungerer ikke. Dette er som Trondheims-Ørn – gode spillere som de ikke får til å levere: Christensen, Blakstad, Fridlund, Schryvers og Hood har ikke akkurat skremt motstanderne.
  • Baklengsmål: 23 på 12 kamper. Om Vålerenga sliter med å score, sliter de enda mer med å tette igjen. Vi advarte mot dette før, og vi gjør det gjerne igjen. Nå er ikke dette nødvendigvis krise i seg selv, de er for eksmepel bare seks baklengsmål bak Røa på femte, men det bør likvel tettes igjen. Dessverre for Vålerenga er det en blanding av flere poeng: dårlig oppdekning på offsidefella, dårlig oppmerking på dødball, varierende keeperspill og – verst av alt – laget kollapser i andre omgang. Andre omgang er rett og slett døden for Vålerenga, jamfør begge kampene mot Røa (1-0 til 1-1, 0-1 til 0-4), Arna-Bjørnar (0-0 til 0-3), Klepp (0-1 til 1-3) og Sandviken (1-0 til 1-1). Mot LSK Kvinner og Stabæk var det i det minste over tidlig.
  • Hjemmeform: 1-2-3. Vallhall har i perioder vært en fryktet hall. Det gjelder ikke så mye nå mer. Med 0-5, 0-4 og 0-4 blir  man ikke like skremt som tidligere, da Vålerenga slo de fleste. Hittil er bare Urædd blitt slått.
  • Borteform: 2-1-3. Bedre borte enn hjemme? Medkila og, overraskende nok, Kolbotn, ble slått da Vålerenga kom på besøk.
  • Merkverdige resultater
    • Positive: Å slå Kolbotn på Sofiemyr er svært imponerende. Dette er det laget bør strekke seg etter. Også ryddig å «bare» tape 0-1 mot Avaldsnes.
    • Negative: Tre kamper der de til sammen slapp inn 13 mål hjemme, mot Stabæk, LSK Kvinner og Røa, bør være nok å jobbe med.
  • Konklusjon: Om det er form eller andre grunner som hindrer at Vålerenga holder i hele kampen, blir for flinkere enn oss å mene noe med. Noe må uansett gjøres. Viktist er uansett helt overlegent å se om treneren og kapteinen har garderoben. For mange slurvefeil gjøres av spillere som spiller med hele verden på sine skuldre. Dette holder til fornyet kontrakt, men ikke stort mer, slik det er nå.
read more
BloggLandslag

Jakten på det norske

Norge i Canada

Landskampen mot Østerrike avslørte at det Norge trenger mest av alt er en norsk spillestil – og aller helst en spillerfilosofi.

Uavgjortkampen mot Østerrike var for mange nesten mer et tap enn en uavgjort. Vi skulle vinne denne, og etter to lite overbevisende kamper, var det på tide å vise at hjemme var vi bedre. Dessverre var vi ikke det. Hva langt verre var, virket det som om vi manglet en markert spillefilosofi.

Manglende kommunikasjon, manglende ideer

Det er blitt påpekt at Østerrike er blitt bedre. Det er ikke bare riktig; de har opp- og nedturer, og de kvalifiserer seg til EM fordi det er flere lag. I play-off hadde de neppe overlevd, som de ikke gjorde da de tapte 0-2 hjemme for Russland i 2013. De kan også gå på blemmer, som bortetap mot Finland i forrige kvalifisering, og enda de har mange spillere i Bundesliga, har flere enten flere kamper for andrelaget eller har rykket ned med respektive Werder Bremen eller FC Köln. Bare midtstopperparet Wenninger og  Schnaderbeck er etablert på et virkelig topplag i Bundesliga.

Likevel greide Østerrike å spille Norge ut av formasjon. Vi hadde mange feilpasninger; de som gikk i motspiller, de som var ment på fot (der spilleren er) og som gikk i rom (løpeball), de som var ment i rom og som gikk på fot og de som gikk langt unna der de skulle være. Resultatet ble at de norske spillerne løp da de skulle stå stille, sto stille da de skulle løpe eller måtte se ballen gå ut til innkast eller til motstander litt for ofte.

Norges beste periode var de få minuttene der vi fikk roet ned spillet og fått spillet der vi ville ha det: langs bakken, med raske pasninger og med gode avslutninger. Ellers var det for mange enkeltspillere som skulle løse alt på egen hånd, noe som ofte betydde at Lene Mykjåland, Maren Mjelde eller Ada Hegerberg driblet på seg tre spillere, mirakuløst nok kom ut og så rotet bort ballen i neste trekk. Selv om driblingen var imonerende, var det bortkastet energi.

Savnes: Norsk spillefilosofi

Det Norge trenger, er nå en måte å spille på som reflekterer landslaget og forhåpentligvis reflekteres på klubbnivå. Det var dette som herrelandslagene til Tyskland (høyt tempo, mye flyt, effektivitet) og Spania (teknikk, ballbestittelse, raske brudd i angrep) greide – begge også med et sterkt samhold i laget. Før skiftet manglet begge lagene en spillefilosofi, eller hadde en utdatert en. Nå er de blant be beste lagene i verden.

En spillefilosofi er selvfølgelig mye mer enn tre substantiver. Det handler om at man vet hva man gjør når man har ballen, hva man gjør når man ikke har ballen, hva man skal gjøre i bruddfaser når man gjenvinner ballen eller hvordan man skal tenke når man mister ballen. Hadde Norge hatt dette, hadde de visst om de skulle satse på å komme seg raskt opp, og dermed hatt spasninger i rom, etablere spill langs bakken, og dermed hatt pasninger på fot, om vi går i midten eller om vi går på sidene. Vi ville også vært flinkere til å ha back-up i stedet for å kollidere i hverandre, og spillerne ville vite hva de skulle gjøre, og dermed unngått tellefeil som kunne ha blitt skjebnesvangre, som ved Østerrikes to farlige cornere.

De to beste måtene å bestemme en fotballfilosofi på er enten å ta noe som allerede eksisterer i den hjemlige ligaen (Spania) eller å definere noen verdier og introdusere dem til den hjemlige ligaen (Tyskland). Deretter har man spillere som lettere greier å tilpasse seg landslagets spillestil og spillefilosofi. Det vi virkelig bør unngå å gjøre, er å satse for mye på enkeltspillere. Det fungerte ikke torsdag, og det fungerer neppe igjen heller.

I stedet bør vi fokusere mye mer på at vi er ballsikre, tekniske spillere. Mykjåland, Graham Hansen, Mjelde, Minde, Hegerberg og Stensland er gode eksempler på dette. Typisk norsk spillestil har handlet om å være fysisk overlegne, nærmest som et gufs fra Drillos. Kvinnelandslaget har aldri vært Drillos, de har vært usedvanlig gode spillere som skulle eller burde fungere godt sammen. De er også smarte. De trenger gjerne litt mer overbevisning, men har du en kvinnelig toppspiller med på gamet, har du som oftest en som er usedvanlig lojal.

Finjords første oppgave er å vinne morgendagens kamp mot Wales, men så må han ta tak i problemet. Skal Norge bli en publikumsfavoritt, bør de få seg et identitet.

read more
BloggLandslagNFFNyheter

Soga om Yngve Haavik

I løvens hule: Dette bildet ble tatt under «kick-off», da flere fra NFF var tilgjengelige for kommentar. Slik er det ikke alltid..

Det er vanskelig å vite hva NFF mener – spesielt om du kommer i skade for å stille dem spørsmål.

 

Man skal ikke ha jobbet lenge med et tema før man forstår at historien er vikitg. Dette er spesielt viktig innen kvinnefotball. Skal man sikre seg en bedre fremtid for kvinnefotballen, må man sikre seg mot tidligere feil, og da må man kunne historien.

Ettersom vi nå skal få ny generalsekretær for NFF, mente vi i Letsplay Futbol at det var viktig å få forsikringer om at grums fra fortiden ikke skjer igjen. Da vi tok kontakt med Norges Fotballforbund for å få svar på både dette og annet vi lurte på, fikk vi et mesterstykke i tåkeprat signert kommunikasjonssjef Yngve Haavik.

Ønsker ikke å kommentere

Vi skrev tidligere vår oppsummering av Jenteløftet. Det er vårt per i dag mest leste stykke, og inneholdt lenker og informasjon rundt tilfeller der Yngve Hallén, Kjetil Siem eller begge hadde kommet med klønete uttalelser som satte tilbake utviklingen av kvinnefotballen, samarbeid mellom NFF og kvinnefotballinteresserte eller forbedring av unødvendige krav til Toppserien. Vi sendte selvfølgelig lenke til den saken som henvisning.

Da vi tok kontakt med Haavik, var vi selvfølgelig interessert i å vite om det kom noen løfter, garantier eller i det minste retningslinjer for å passe på at kvinnefotballen skulle tas på alvor. Vi overlater til leseren å svare på om han i det hele tatt svarte på spørsmålene våre:

Siem la ofte vekt på at kvinnene hadde en takknemlighetsgjeld til herrefotballen. Enda dette sikkert til en viss grad stemmer, er det ikke lett å selge kvinnefotball om dette er stempelet. Er det viktig for dere at en ny generalsekretær formulerer seg mer kommersielt heldig overfor kvinnefotballen?

 – Jeg ønsker ikke å gå inn i en diskusjon om formuleringer, særlig uten å ha plassert de inn i en kontekst. Inntekts- og utgiftsstømmene i norsk fotball er som de er nå, men det betyr ikke at dette er statisk. Vi må hele tiden jakte inntektspotensial enten vi snakker herre- eller kvinnefotball for å styrke fotballaktiviteten. [Vi har senere ettersendt eksempler på Siems klønete uttalelser med lenker til der han sa det uten å ha fått svar fra NFF. red. anm.]

Vi fulgte opp med:

Hallén og Siem har hatt uheldige samtaler med Serieforeningen for Kvinnefotball, og det har også vært problemer med dem og kvinnene i forbundsstyret. Nå er ikke kvinnene i forbundsstyret ansatt for å jobbe med kvinnefotball, men samtidig har dette skapt en mistro blant flere innen kvinnefotballen til NFFs høye herrer. Har NFF satt igang noe for å passe på at Svendsen og Siems arvtaker har en bedre dialog med kvinner i NFF?

Haavik svarte:

Det er viktig både for president og generalsekretær å ha en god dialog med de ulike grupperingene i norsk fotball. Det er i fellesskap man kan finne de gode løsningene. Samtidig er det viktig å ha gjensidig respekt for hverandres roller og funksjon.

Også her sendte vi flere eksempler på problemer mellom NFF og SKF, og la til kommentaren fra leder for SKF, Synnøve Tverlid, som uttalte seg slik om håp til den nye presidenten:

«Vi er opptatt av å få et bedre forhold til den nye presidenten og det nye styret enn det vi har med det nåværende. I dag er det enkeltpersoner knyttet til enkeltklubber som sørger for profesjonalitet i Toppserien. Holdningen har vært at vi ikke får mer, fordi vi ikke er verdt mer.»

Vi har heller ikke her fått noe svar fra NFF om deres kommentar til det vi forstår som en ganske sterk tilbakemelding fra Tverlid.

Ja, de penga…

Avaldsnes har flørtet med tanken på å bruke Betsson som sponsor i utlandet, altså når de spiller Champions League. Det finnes ikke noen sterke juridiske argumenter mot, men Norges Fotballforbund ser ut til å appellere til lojalitet og verdigrunnlag. Da hadde det vært bedre å appellere til lommeboka.

Det er ikke billig å reise, og det er i hvert fall ikke billigere for kvinner enn for menn. Da vi pratet med Richard Jansen, opplyste han om at UEFA faktisk betaler € 90 000 til mennene og € 20 000 til kvinnene. Vi syntes dette var en merkelig skjev fordeling – spesielt ettersom, som vi stadig hører om, herrefotballen skal være kommersielt selvstendig i motsetning til kvinnefotballen, som ser ut til bare å være en utgiftspost.

Vi spurte dermed om den nye generalsekretæren og den nye presidenten kom til å øve press på at UEFA får en jevnere fordeling av reisestipend. Haavik hadde et noe pussig svar på spørsmålet – han svarte på noe annet i stedet. Haavik kunne fortelle at NFF faktisk gir 1,3 millioner til forberedelser til alle klubbene som skulle til Champions League. Dette var penger til forberedelser, ikke til reising, så dermed kunne jo midler frigis til reising.

I tillegg til at det ikke var dette vi spurte om, er det slik at disse pengene, altså 1,3 millioner, er øremerket ekstraordinære utgifter. Sagt på norsk, de kan ikke bruke noen av de 1,3 millioner kronene på ting de hadde tenkte å bruke penger på uansett: lønn, vedlikehold av bane, reiseutgifter i Toppserien eller i cupen og så videre. Pengene kan bare brukes på noe annet. Eksempler som vi har fått på «andre utgifter» har vært analyseutstyr, ny fysisk trener, turer for å se på motstanderne spille og leie av alternativ treningsbane når hovedbanen ikke var tilgjengelig. Enda 1,3 millioner kommer godt med selv om det ikke går til spillerlønninger, hjelper det altså ikke på dyre turer til Moskva, Perm, Minsk eller Tsjimkent.  Så når vi spør om NFF vil legge press på UEFA slik at UEFA kan gi mer penger i reisestøtte, hadde det vært fint å få svar på det, ikke på om LSK Kvinner kan få sendt en speider til for eksempel Barcelona.

Landslagssjef på åremål?

Det har vært en litt pussig trend innen jobben som norsk landslagstrener: Man sitter i ett EM, ett VM og ett OL. Dette skjedde med Per-Mathias Høgmo, Åge Steen (skjønt han lyktes ikke å kvalifisere Norge til OL) og Bjarne Berntsen, som riktignok fikk et ekstra EM. Eli Landsem tok selv affære da hun fikk tilbakemelding og trakk seg, ellers hadde hun nok vært landslagstrener til og med EM i 2013 – mistenker i det minste vi.

Problemet her er jo det at dette er klønete. Verken Steen, Berntsen eller Landsem kan sies å levere. Sølv i EM var bra for Berntsen, men både VM i 2007 og spesielt OL i 2008 viste at Norge var akterutseilt. Det kan forsvares at man ga dem litt tid på å hente seg inn, men det virker mer sannsynlig at alle landslagstrenere får en fireårskontrakt som det er dyrt å bryte. Berntsen fikk kontrakt til 2008, men fikk fornyet den ett år til – noe som skapte opprør på landslaget.

Det er likevel et stykke fra spekulasjoner til konklusjoner, så vi spurte rett ut om Yngve Haavik kunne fortelle oss om hvilke krav som ble stilt til Roger Finjord. Svaret var så innholdsløst at vi ble imponert:

«Alle landslagstrenere har selvfølgelig resultatmål, samtidig som det er viktig å se bak resultatene når man evaluerer. Dette gjelder enten man er landslagstrener på herre- eller kvinnesiden

Det faktum at han svarer på om det er resultatmål, og ikke hvilke resultatmål som foreligger, er svært interessant. De to setningene inneholder 27 ord, 164 tegn, 26 mellomrom og overhodet ingen mening. Man kan undre seg på hva som er å se «bak resultatene». Er det kontinuitet? Gruppedynamikk? Spillestil? Spillefilosofi? Ukulelespill? Krokitegning?

Vi regner med at Norges Fotballforbund ikke ønsker å gå ut med hvilke krav de har til treneren – det kan skape uro. Samtidig bør de kunne si at en landslagstrener for et av verdens beste landslag selvfølgelig dømmes etter resultater. Slik skal det være.

Vi etterlyste som kjent mer konkrete svar fra NFF. Vi sendte e-post. Vi ringte, vi sendte SMS. Haavik tok ferie, og henviste til Mari Waagaard eller Christer Madsen. Begge var stort sett opptatt i møter, men vi sendte dem en e-post på lørdag vi fortsatt venter svar på. Madsen svarte på SMS om at vi kunne ta kontakt med Kai-Erik Aastad, men han var ute av kontoret resten av dagen.

Norges Fotballforbund – kanskje vi hadde litt strenge spørsmål, kanskje vi hadde litt skummel vinkling, kanskje vi var litt vanskelige med ikke å tolke svarene deres i beste mening. Kanskje dere ikke liker å snakke om fortiden, kanskje dere ikke liker å snakke om feil som er gjort. OK.

Samtidig, for å låne deres ord, er det viktig å ha gjensidig respekt for hverandres roller og funksjon. Vår er å komme til bunns i det som skjer og finne ut hva som skal skje fremover.

 

read more
BloggLandslagNyheter

Finjords kjedeligste uttak

18691622254_7e93e80dfd_k (2)

Roger Finjord tar ut et landslag som er like overraskende som å bli servert wienerpølser på 17. mai. Finnes det ingen eventyrlyst?

 

Landslaget til hjemmekampen mot Østerrike (2. juni) og Wales (7. juni) er tatt ut, og nå må Roger Finjord straks sponses av en kopimaskinfabrikk. Det mangler to spillere, men det er sannsynligvis fordi Skammelsrud Lund og Thorsnes er skadet.

Norge vant 1-0 borte mot Israel og 1-0 borte mot Østerrike. De to kampene var etter alle rapporter farlig nære det kjedeligste på lang tid. Norge framsto ikke som noe topplag der. Likevel er alle de man forventet å se med igjen.

I det hele tatt er fornyelsestendensen vært svært beskjeden. Vi lånte tabellen til Norges Fotballforbund og la til en ekstra kolonne: Kval., altså hvor mange av de fire kvalifiseringskampene spillerne har spilt i.

Navn Klubb Fødelsdato Kamper Mål Kval.
Ingrid Hjelmseth Stabæk 10.04.1980 101 0 3/0
Kristine Nøstmo Trond.-Ørn 08.06.1993 0 0 0/0
Maren Mjelde Avaldsnes 06.11.1989 102 13 4/0
Lene Mykjåland LSK Kvinner 20.02.1987 89 14 3/0
Ingvild Stensland Stabæk 03.08.1981 142 10 1/1
Trine Rønning Stabæk 14.06.1982 162 22 0/1
Emilie Bosshard Haavi LSK Kvinner 16.06.1992 54 15 4/0
Isabell Herlovsen LSK Kvinner 23.06.1988 108 45 0/0
Anja Sønstevold LSK Kvinner 21.06.1992 3 0 0/0
Kristine Minde Linköping 08.08.1992 62 7 4/0
Nora Holstad Berge Bayern München 26.03.1987 58 2 4/0
Hege Hansen Avaldsnes 24.10.1990 12 4 0/4
Ada Stolsmo Hegerberg Lyon 10.07.1995 49 28 4/0
Ingrid Moe Wold LSK Kvinner 29.01.1990 25 3 4/0
Andrine Tomter Avaldsnes 05.02.1995 11 0 2/1
Lisa-Marie Karlseng Utland Trond.-Ørn 19.09.1992 9 1 2/1

Isabell Herlovsen og Anja Sønstevold kan selvfølgelig få sin kvalifiseringsdebut, men grunnen til at Herlovsen ikke er plukket ut, skyldes stort sett skader. Sønstevold virker å være sistevalget uansett, hun som bare tas ut dersom noen melder forfall. Dette er en klønete bruk av en dyktig spiller, og det hjelper lite på selvtilliten.

Trikkekontrollør Finjord

Dette er altså faretruende likt de som spilte de to gørrkjedelige kampene der seks poeng var resultatet, mot Østerrike til dels mot spillets gang. Tre poeng per kamp er selvfølgelig ingenting å klage på, men man bør se litt mer av landslaget etter at de stort sett bare imponerte mot Nederland i OL-kvalifiseringen. Skal de vinne folket i tillegg til kvalifiseringskamper, må noe gjøres, og da blir det litt for kjedelig å ta ut alle de gamle mistenkte. Finjord framstår som en trikkekontrollør som skal sjekke at alle har klippekortene sine, og som kaster ut de som ikke har det.

La det være sagt. De beste skal på landslaget. De beste skal begynne også. Holstad Berge, Minde, Ada Hegerberg og Maren Mjelde sier seg selv. Vi møter Østerrike hjemme. vinner vi den kampen, er vi videre. Det er klart at det er viktig. Vi skal selvfølgelig ikke undervurdere Wales hjemme. Andre lag gjorde det, og det gikk ikke bra. Likevel skal vi altså vinne.

Da kan det være greit å gi noen spennende spillere sjansen. I stedet får vi altså et så forutsigbart uttak at man kan mistenke at noen brukte copy-paste. Hadde det skadet så mye å prøve noen nye spillere? I det minste de siste 10 minuttene når kampen forhåpentligvis er avgjort?

Den yngre garde

Finjord brukte det å satse på de yngre som forklaring på at Solveig Gulbrandsen er ute. Hun er for gammel, hun er jo nesten åtte måneder eldre enn Ingvild Stensland. Paradoksalt nok er det gått åtte måneder fra Gulbrandsen fikk beskjeden om at hun var for gammel til at Ingvild Stensland nå ble tatt ut. Stensland er altså på alderen der Gulbrandsen ble dumpet. Ingrid Hjelmseth er uansett åtte måneder eldre enn Gulbrandsen igjen. Trine Rønning er rene ungfolen i forhold til alle tre. Hun er bare 33 år gammel – og blir 34 en uke etter at vi møter Wales.

Finjord har ikke tatt med noen som er på U23-landslaget. Forklaringen hans er:

– U23 skal møte England, Sverige og USA. Derfor har vi valgt å gi de spillerne som holder U23-alder og som ikke er tiltenkt en plass i førsteelleveren viktig matching på høyt internasjonalt nivå.

Altså, hadde spillere som nå er på U23-landslaget ikke startet, og dessuten skal de få «viktig matching på høyt internasjonalt nivå» om de spiller på U23 – i motsetning til landslaget. Det kan virke som om Finjord ikke hadde latt noen av dem spille i det hele tatt. I stedet skal de altså møte andre U23-landslag. U23 er også kjent mange steder som B-landslaget. Det har ingen offisiell status, ingen konkurranser og ingen betydning. Det er svært få lag som i det hele tatt har U23-landslag.

I stedet ser vi altså at vi har fire lag representert fra Toppserien. LSK Kvinner, Avaldsnes og Stabæk – pluss Nøstmo og Utland fra Trondheims-Ørn. Nøstmo får neppe spille, og Utland skal også kjempe for å få plass.

read more
BloggForhåndstips

Forhåndstips i korte trekk

I løvens hule: Dette bildet ble tatt under «kick-off», da flere fra NFF var tilgjengelige for kommentar. Slik er det ikke alltid..

Dere har fått et forhåndstips basert på lange analyser. Her kommer ett som kommer rett til poenget.

 

1. LSK Kvinnerlsk-kvinner-logo2012-270x300

Double i 2014. Double i 2015. Praktisk talt uforandra stall mens de nærmeste utfordrerne ikke ser nevneverdig sterkere ut. I sum, det ser svært lyst ut for LSK Kvinner 2016. Kontinuitet er en mangelvare i toppserien, men de siste årene har LSK Kvinner klart det kunststykket – med økonomisk hjelp. Et lite spørsmålstegn på målvaktsplass, men Fiskerstrand virker å være en spiller som tar utfordringer på strak arm. Og du skal være relativt glad i å gå mot strømmen for å ikke tippe ett nytt gull til Romerike.

2. Avaldsnes

Avaldsnes-IL-LogoHvor lenge varer prosjekt Utvik? Trenere og spillere flyr inn og ut av Karmøy, men enn så lenge betaler Utvik for at Avaldsnes skal drive på profesjonell basis – og resultatet er to tapte cupfinaler og ett seriesølv. Nederlag, som en gammel skøytehelt sa. Man har hentet inn Colin Bell fra FFC Frankfurt som trener, sannsynligvis for å få inn en slags vinnerkultur som nordmenn tydeligvis ikke har, men den klubben har de siste seks årene også stablet på plass et lag hvor elleve stjerner summerer til mindre enn det burde. (Ja da, Bells lag vant mesterligaen, men når man trekker Brøndby – som knapt ville vunnet medalje i Norge – i semien er det lov å takke alskens trekningsfeer for framgangen).

Likevel: Avaldsnes blir fortsatt bedre enn alle andre enn ett lag i Norge 2016. Det er mange rundt om i landet som ville vært fornøyd med slikt.

3. StabækStabæk

Fjerdeplass i serien, fjerdeplass i cupen (etter ‘wooden spoon’-reglene). Det føyer seg inn i rekka av merkelige historier fra Nadderud at Stabæk sa seg fornøyd med det i fjor, selv om trener Eide hevda overfor NRK å ha havna på andreplass på en egenutvikla formtabell. Ett viktig plusspunkt, Ingvild Stensland er tilbake etter halvannet års korsbåndskade, men innrømmer selv at hun ikke er helt i 100 % slag. Det inntrykket fikk jeg delvis bekrefta under kunstgresskvalifiseringa til OL, der Stensland hadde en del gode involveringer, men ikke var den dominanten man trengte for å hamle opp med Sverige og Sveits. Jeg tror hun drar Bærumsklubben ett hakk opp, men byggverket er ikke stabilt nok for å unngå unødvendige poengtap.

4. RøaRøaIL

Røa overrasket skarpt med bronse i fjor, så skarpt at landslagsledelsen nekter å innse at det faktisk skjedde; de skal ha sine vurderinger i fred i Schloss NFF, og jeg skal innrømme at de har et lite poeng i at Røa-spillerne ikke nødvendigvis har de beste tekniske ferdighetene som skal til for å styre kamper. Når de nå må forsvare en medalje kan det bli problematisk. Keeper Vesterbekkmo blir en nøkkelbrikke igjen, og trener Nordbys lag kommer nok igjen til å prestere bedre enn forståsegpåere bosatt utafor Oslo 3 hevder, men likevel skal de tre topplagene være i en egen klasse.

5. KleppKlepp

Tross at en velkjent herre ti mil lenger nord viftet med seddelbunkene var det bare én spiller – Hege Hansen – som byttet adresse fra Klepp til Avaldsnes. Det tyder på en sterk klubbfølelse som kan bringe klubben høyt opp i ‘amatørdelen’ i Toppserien. Klepp spiller en effektiv fotball, personifisert av kaptein Gry Tofte Ims, som kan bli veldig nyttig i et hardt beite midt på treet – i fjor falt de litt sammen på slutten, jeg tror de holder i 22 kamper i år.

6. Arna-Bjørnararna-bjørnar1

En del rot rundt Arna-Bjørnar i fjor, spesielt på våren, men jeg tror det var en sesong hvor de trodde de var bedre enn de var. Jeg tror man har innsett på Arna at fjoråret var langt under pari, og førsteelleveren er på papiret for sterk til å havne på nedre halvdel. Morten Røssland er et ubeskrevet blad i kvinnefotballen, og er kanskje en nødløsning, men å bygge et nummer to-lag i Bergen bak Brann er sterkt. Kanskje er det en nyttig erfaring når man skal kjempe om oppmerksomhet mellom de syv fjell.

7. KolbotnKolbotn

Kolbotn har i mange år prestert over de ressursene som egentlig fins i og rundt Sofiemyr, og det må respekteres. Likevel, utenom den hjemvendte Solveig Gulbrandsen, er det få navn i troppen som virkelig gir gjenlyd. I fjor høst makta man ikke å holde formen oppe etter at Synne Jensen dro til Wolfsburg, og det er få tegn til at det har blitt ordna på under vinteren. Et fornyet støtteapparat kan også få trøbbel med å motivere laget om det først skulle begynne å butte imot.

8. VålerengaVIF

Vålerenga er en middelmådig kvinnefotballklubb. De får litt oppmerksomhet fordi en promille av herrenes fans bærer over med dem og jubler litt på hjemmekamper i Vallhall, men tross store ord og store målsetninger har laget bare én gang klart å bli blant Norges seks beste. Hyggelig at David Brocken vil dra dem opp, men det skal mer til enn én jordnær flamlender og spillere som bytter klubb hver onsdag til for at dette skal bli noe stort.

9. Trondheims-ØrnTrondheims-Ørn

Det er egentlig lite positivt å melde om Trondheims-Ørn for tida. Norges beste kvinnefotballklubb gjennom tidene har de siste ti årene kjempet om plasser veldig midt på treet, med niendeplass i 2012 som et foreløpig bunnpunkt, og usikkerhet rundt trenersituasjon og økonomiske forhold har vært mer framtredende enn de sportslige resultatene. En del unge spillere drives fortsatt fram i byen og omlandet, men det virker ikke som Ørn er et naturlig valg for spillere, men mer et springbrett mot mer hardtsatsende klubber. Rett skal være rett, treningskampene bærer bud om mer – fem kamper, fem seire – men eksperter har brent seg på lag som har vært gode i februar før. Så, beklager, Nordsteien, men jeg tror ikke Ørn klarer å holde løftet ditt.

10. SandvikenSandviken

Et godt gammelt navn i Bergens kvinnefotball, og en klubb som de siste årene har stått for underholdende fotball med ofte teknisk begavede spillere, uten at det helt har båret frukter i form av poeng og fornyet kontrakt. 2015-sesongen var imidlertid en positiv overraskelse etter en mangeårig tilværelse som heislag. I tillegg, nå som politikerne i Bergen endelig har bekreftet – etter en del omkamper – at laget får en bane verdig elitefotball, bør de ha alle muligheter til å etablere seg på framtidsbasis.
Hva årets lag angår: Madeleine Giske har dessverre måttet forlate aktiv fotball, så det hviler et tungt ansvar på de mindre meritterte; dermed blir det nok et lite skritt tilbake på tabellen, men de bør være klart bedre enn de to bunnlagene.

11. MedkilaMedkila

Det skal ikke gå an å drive toppfotball i Harstad, det tilsier alle økonomiske, geografiske, og sosiologiske tyngdelover. At Medkila likevel biter seg fast og peker nese til resten av fotball-Norge – og ikke minst resten av fotball-Nord-Norge – er bare å respektere. Med en 19 år gammel klubbkaptein og Georgias (!) landslagskaptein i troppen, er dette en skikkelig outsiderklubb, som jeg ønsker og tror klarer å holde seg ute av 1. divisjonsskumringen ett år til.

12. UræddUrædd logo

Porsgrunn er tilbake i norsk toppfotball på øverste nivå for første gang siden Pors spilte i herrenes serie i 1970 – et hyggelig gjensyn. Med Melissa Wiik som «affischnamn», som svenskene sier, er målet å overleve i serien. Nivåforskjellen fra 1. divisjon til toppserien er et evig tilbakevendende tema, og de er ikke tidenes mest overbevisende 1. divisjonsvinnere, men de virker å ha bygd et lag fra grunnen av og det kan gi dem lagfølelsen de trenger for å overleve mot de fleste odds.

Her kan du se Andreas Kolles forhåndstips.

read more
1. divisjonBloggForhåndstips

Forhåndstips i første divisjon – 3. – 1. plass

IMG_6254

Så hvem tror vi kjemper om den øverste plassen? Her er avslutningen på vårt forhåndstips om 1. divisjon.

 

3. Kongsvinger

kongsvingerKongsvinger har jobbet seg oppover siden opprykket, og virker nå farligere enn på lenge.  Laget liker mål. Ikke en eneste kamp de har spilt, har endt 0-0, og bare tre med ett mål, alle til Kongsvinger. Bare i bortekampen mot Byåsen gikk de målløse av banen – der tapte de til gjengjeld 0-6. Og det er litt typisk for Kongsvinger – det scores mye og slippes inn mye.

Grunnen til at de scorer så mye er ikke i liten del Ida Bergersen, som scoret hele 28 mål, nøyaktig dobbelt så mye som nummer to på listen. Det at hun fortsatt spiller for hedmarkslaget er gode nyheter for dem, spesielt siden Dina Støve på andreplass for laget scoret 5 mål, og fordi, vel Bergersen scoret 10 mål mer enn resten av laget tilsammen. Det er faktisk litt negativt, for 46 mål er bare brukbart. Bakover er det fortsatt litt å rette på; 34 baklengsmål er greit for midten, men ikke nok for å imponere i toppen.

Kongsvingers største tilskudd er nok fortsatt NTG og tidligere landslagstrener Åge Steen. Samtidig bygger de opp et stadig sterkere lag, og de krabber oppover. Vi tror det stopper på tredjeplass.

2. Åsane

ÅsaneÅsane har hatt en svært god generasjon, og flere spillere har overlevd innhøstingen til Arna-Bjørnar og Sandviken. De oransjekledte har også vært flinke til å etablere seg i toppen, om man da ser bort ifra 2014-sesongen, der laget falt ned til 10. plass. En av forklaringene var tapet av Maria Brochmann, men trener Andreas Sundsbø, som fikk Åsane til topp igjen i fjor, forsikrer at de er et bedre kollektiv nå, og står bedre rustet.

En av grunnene kan også være at per akkurat nå har ikke Åsane mistet en eneste spiller. De har ikke fått så mange nye heller, bare Helene Vassnes fra Arna-Bjørnar 2. Dette styrker nok kontinuitet og kollektivfølelsen. De har også beholdt treneren, som også trekker opp. Forsvaret trekker også opp – bare 20 baklengsmål er minst i 1. divisjon. De hadde også et innhopp av selveste June Hammersland i fjor høst, og om hun holder seg, blir det definitivt et kvalitetsstempel. Forlengs er det verre, det ble dobbelt så mye, 40 mål. Det er for eksempel bare ett mål mer enn Fart, som endte på 7. plass, og hele 25 mål bak Urædd. Som de slo i begge kampene.

Faktisk er Åsane et lag som gjør det bra mot alle lag. Vel, bortsett fra Kongsvinger, som de tapte i begge kampene mot. Uansett, et eldre og mer rutinert Åsane kan dermed få den erfaringen som gjør at de holder et høyt nivå i 90 minutter. Det vil si, Åsane har faktisk et større problem i første omgang enn i andre i stor grad. Holder de tett i begynnelsen, får de kampen i sin bane. De må også starte bedre i år enn i fjor. De fire første kampene var uavgjort, og dermed hadde nordbergenserne tapt åtte poeng. En bedre start og en like stabil sesong gjør susen.

Vi tror de får dette til i 2016.

1. Grand Bodø

Grand Bodø låner av Avisa Nordland, men skriver interessante ting utenom.

Grand Bodø har ikke rapportert verken om spillere inn eller ut. Det skal holde. Laget så ut til å vinne serien i 2015 halvveis, men en dårlig august og overgang oktober-november ødela akkurat nok. For mange uavgjort i forhold til Urædd gjorde at Grand ikke leverte.

Så hvorfor skal de gjøre det nå? Vel, mye handler om Trond Schjølberg. Mannen som fikk Trondheims-Ørn til å minne om et topplag før han forsvant under svært pussige omstendigheter, er nå med i 2016. Han kan få mye til på hjemmebane. Og sånn apropos, det er i og for seg nerven. For Grand Bodøs Nordlandshallen er en festning. I fjor var det bare to lag, Fart og Grei, som lyktes ikke å tape, og begge kampene endte uavgjort. Borte var det Grand rotet bort poengene. Vi er enige med Maria Thorisdottir i at det, særlig i kvinnefotballen, er altfor mye knyttet til hjemme- og bortekamper. Den karismatiske og ubeskjedne treneren har altså nok å ta hånd om for å få det til.

Grand Bodø har kvalitet over hele fjøla, og de har levert godt i vinter. Riktignok er Lyn Hummel Eliteturnering, som altså spilles i 2×30 minutter, ikke alltid en målestokk, men Grand vant turneringen. De slo også Medkila, om enn det var et redustert Harstad-lag. Behagelig hevn var det nok uansett, og et varselsskudd om hva som kan komme.

Vi har respekt for Kongsvinger (om enn de må bli mindre avhengig av en spiller), Åsane, Lyn og Byåsen, men om Grand leverer som vi tror, ser vi ikke for oss noe annet enn at Nordland igjen kommer til Toppserien.

read more
1. divisjonBloggForhåndstips

Forhåndstips i første divisjon – 6.- 4. plass

ØHIL Lyn

Nå befinner vi oss på øvre halvdel, og vi ser på hvem vi tror blir best av lagene som ikke blir topp tre.

 

6. Øvrevoll Hosle

Øvrevoll HosleLaget var ikke helt med på notene i begynnelsen, og enda det er urettferdig å gi Kjølv Eidhammer skylden for det (innsatsen var ikke så verst), var det helt andre boller med Sverre Nordby. Ny trener i 2016 er Eirik Tord Jensen. Han var trener i Grei i 2014, og oppnådde en helt OK niendeplass. Så hvorfor er vi optimister? Vel, Jensen har variert godt med spillerne, og det virker som om han er med på at Øvrevoll Hosle er en gruppe – les, de har lært av Røas suksessformel av søsknene til Sverre Nordby.

Og ut av gruppa går toppscorerne Iselin Nitter og kaptein og mestscorende Silje Nyhagen. Begge bor i hver sin kant i Buskerud, og prioriterer livet i nærområdet. Dette er et stort tap for Øvrevoll Hosle, men de har mange som banker på døren for å få toppscorertittelen. Nitter var på delt andreplass med Mia Berdahl Jahr, og hun fortsetter. Ny er også Lise Jansbu, som scoret ofte for Fortuna Ålesund. Det ville seg ikke i Vålerenga, men hun kan fungere godt i Øvrevoll Hosle. I tillegg er Nitter åpen for å komme tilbake på høsthalvåret, og da kan ting fort gå i bærumslagets vei.

Øvrevoll Hosle har også mistet Nora Bunæs Nilsen til Buskerud – og Drammen i dette tilfellet. Det ble ikke mange kamper for henne i 2015. Nye er Marie Frihagen Dahl fra Stabæk rekrutt og Live Aandal fra Vålerengas rekruttlag.

Vi tror Øvrevoll Hosle slår tilbake noe i 2016, men er beskjedne optimister.

5. Lyn

LynLyn har variert i treningkamper. Enkelte resultater er svært gode, men i Lyn Hummel Eliteturnering gikk det ikke deres vei. Det er i utgangspunktet gode nyheter, da kaster de ikke bort energi før det teller. Laget var i 2015 dårlige i begynnelsen, så kom en lang, god periode, før de ble dårlige igjen i en kort tid, og så var de gode helt til slutten, da det gikk litt opp og ned. Lyn er altså et flylag som må passe på å holde seg i flyten. Uten Urædd og Sandviken kan faktisk Lyn få det til ganske så bra i år.

Laget til Lyn er proppfull av interessante spillere. Elise Richardsen, som har spilt i Donn, Amazon, Sarpsborg 08 og Fart før, Frida Løvlie Bråttum, tidligere Vålerenga, Elin Nordland som kom fra Røa i år og selvfølgelig målscorerne Andrea Willmann og Maren Hagfors Thoresen. Hanna Maanum forlater klubben (ved en inkurie fant vi ikke en eneste bokført kamp for Lyn), og det gjør også Elisabeth Giske Bakken, som var lånt ut fra Vålerenga. Vi tror også at Camilla Karlsen er ute, ettersom juniorkeeper Christine Berthelsen står treningskampene.

Lyn er blitt ett år eldre og ett  år smartere, og det vil få stor betydning. Laget har stort sett bestått siden i fjor, og Lyn er regjerende J19-norgesmestre. Det betyr at det er nok av spennende spillere som står parat. Spørsmålet er om Lyn er blitt noe bedre siden i fjor. Vi tipper «nei», men det kan bli veldig jevnt.

4. Byåsen

ByåsenEtter å ha vært svært forutsigbare tidligere, har vi vært mer kreative her, og Byåsen får vår støtte fordi de i sin første sesong viste gode takter. Med dyktige Frode Bjørgmo Strømsvik, som fikk til mye bra med Kattem i sin tid, har laget markert seg godt. Det hører med til historien at det ikke bare er ukjente navn her. Byåsen teller Camilla Åseng (tidligere Trondheims-Ørn), Mari Johansen (Kattem), Lene Aanensen (Grei), Kristin Jørgensen (Ørn), Eira Mørch-Thoresen (Røa og Kolbotn), Marthe Enlid (Trondheims-Ørn), Julie Adserø (Kattem, Stabæk, Ørn) og Malin Nevervei (Amazon Grimstad) med flere. De har mistet Følstad, Lindseth, Hovde og Misund, men rutinen skal være stor nok til at de tar skrittet.

Byåsen var på det jevne med små seire og små tap, ser man bort ifra en 6-0-seier og to 0-4-tap. Det ble nesten likevekt – åtte seire, ti tap, fire uavgjort. Det er fint for en førstesesong, men litt tamt om laget har ambisjoner – det er godt med plass bak Trondheims-Ørn i byen. Laget slapp inn helt OK 35 mål, men de scoret mer beskjedne 31. Dette betyr at Byåsen ble det beste laget med negativ målforskjell. Dette tror vi kommer til å forandre seg med Enlid og Adserø, som begge er nye av året. Så gjelder det bare å tette bakover.

Dersom de lykkes nå, kan Byåsen bli en god motstander i Toppserien – om de ikke skynder seg dit. Byåsen har allerede spilt flere sesonger på topp, men det endte med nedrykk, to ganger til slutt. Skynd dere langsomt.

 

read more
1 2 3 16
Page 1 of 16