close

Forhåndstips

BloggForhåndstips

Forhåndstips i korte trekk

I løvens hule: Dette bildet ble tatt under «kick-off», da flere fra NFF var tilgjengelige for kommentar. Slik er det ikke alltid..

Dere har fått et forhåndstips basert på lange analyser. Her kommer ett som kommer rett til poenget.

 

1. LSK Kvinnerlsk-kvinner-logo2012-270x300

Double i 2014. Double i 2015. Praktisk talt uforandra stall mens de nærmeste utfordrerne ikke ser nevneverdig sterkere ut. I sum, det ser svært lyst ut for LSK Kvinner 2016. Kontinuitet er en mangelvare i toppserien, men de siste årene har LSK Kvinner klart det kunststykket – med økonomisk hjelp. Et lite spørsmålstegn på målvaktsplass, men Fiskerstrand virker å være en spiller som tar utfordringer på strak arm. Og du skal være relativt glad i å gå mot strømmen for å ikke tippe ett nytt gull til Romerike.

2. Avaldsnes

Avaldsnes-IL-LogoHvor lenge varer prosjekt Utvik? Trenere og spillere flyr inn og ut av Karmøy, men enn så lenge betaler Utvik for at Avaldsnes skal drive på profesjonell basis – og resultatet er to tapte cupfinaler og ett seriesølv. Nederlag, som en gammel skøytehelt sa. Man har hentet inn Colin Bell fra FFC Frankfurt som trener, sannsynligvis for å få inn en slags vinnerkultur som nordmenn tydeligvis ikke har, men den klubben har de siste seks årene også stablet på plass et lag hvor elleve stjerner summerer til mindre enn det burde. (Ja da, Bells lag vant mesterligaen, men når man trekker Brøndby – som knapt ville vunnet medalje i Norge – i semien er det lov å takke alskens trekningsfeer for framgangen).

Likevel: Avaldsnes blir fortsatt bedre enn alle andre enn ett lag i Norge 2016. Det er mange rundt om i landet som ville vært fornøyd med slikt.

3. StabækStabæk

Fjerdeplass i serien, fjerdeplass i cupen (etter ‘wooden spoon’-reglene). Det føyer seg inn i rekka av merkelige historier fra Nadderud at Stabæk sa seg fornøyd med det i fjor, selv om trener Eide hevda overfor NRK å ha havna på andreplass på en egenutvikla formtabell. Ett viktig plusspunkt, Ingvild Stensland er tilbake etter halvannet års korsbåndskade, men innrømmer selv at hun ikke er helt i 100 % slag. Det inntrykket fikk jeg delvis bekrefta under kunstgresskvalifiseringa til OL, der Stensland hadde en del gode involveringer, men ikke var den dominanten man trengte for å hamle opp med Sverige og Sveits. Jeg tror hun drar Bærumsklubben ett hakk opp, men byggverket er ikke stabilt nok for å unngå unødvendige poengtap.

4. RøaRøaIL

Røa overrasket skarpt med bronse i fjor, så skarpt at landslagsledelsen nekter å innse at det faktisk skjedde; de skal ha sine vurderinger i fred i Schloss NFF, og jeg skal innrømme at de har et lite poeng i at Røa-spillerne ikke nødvendigvis har de beste tekniske ferdighetene som skal til for å styre kamper. Når de nå må forsvare en medalje kan det bli problematisk. Keeper Vesterbekkmo blir en nøkkelbrikke igjen, og trener Nordbys lag kommer nok igjen til å prestere bedre enn forståsegpåere bosatt utafor Oslo 3 hevder, men likevel skal de tre topplagene være i en egen klasse.

5. KleppKlepp

Tross at en velkjent herre ti mil lenger nord viftet med seddelbunkene var det bare én spiller – Hege Hansen – som byttet adresse fra Klepp til Avaldsnes. Det tyder på en sterk klubbfølelse som kan bringe klubben høyt opp i ‘amatørdelen’ i Toppserien. Klepp spiller en effektiv fotball, personifisert av kaptein Gry Tofte Ims, som kan bli veldig nyttig i et hardt beite midt på treet – i fjor falt de litt sammen på slutten, jeg tror de holder i 22 kamper i år.

6. Arna-Bjørnararna-bjørnar1

En del rot rundt Arna-Bjørnar i fjor, spesielt på våren, men jeg tror det var en sesong hvor de trodde de var bedre enn de var. Jeg tror man har innsett på Arna at fjoråret var langt under pari, og førsteelleveren er på papiret for sterk til å havne på nedre halvdel. Morten Røssland er et ubeskrevet blad i kvinnefotballen, og er kanskje en nødløsning, men å bygge et nummer to-lag i Bergen bak Brann er sterkt. Kanskje er det en nyttig erfaring når man skal kjempe om oppmerksomhet mellom de syv fjell.

7. KolbotnKolbotn

Kolbotn har i mange år prestert over de ressursene som egentlig fins i og rundt Sofiemyr, og det må respekteres. Likevel, utenom den hjemvendte Solveig Gulbrandsen, er det få navn i troppen som virkelig gir gjenlyd. I fjor høst makta man ikke å holde formen oppe etter at Synne Jensen dro til Wolfsburg, og det er få tegn til at det har blitt ordna på under vinteren. Et fornyet støtteapparat kan også få trøbbel med å motivere laget om det først skulle begynne å butte imot.

8. VålerengaVIF

Vålerenga er en middelmådig kvinnefotballklubb. De får litt oppmerksomhet fordi en promille av herrenes fans bærer over med dem og jubler litt på hjemmekamper i Vallhall, men tross store ord og store målsetninger har laget bare én gang klart å bli blant Norges seks beste. Hyggelig at David Brocken vil dra dem opp, men det skal mer til enn én jordnær flamlender og spillere som bytter klubb hver onsdag til for at dette skal bli noe stort.

9. Trondheims-ØrnTrondheims-Ørn

Det er egentlig lite positivt å melde om Trondheims-Ørn for tida. Norges beste kvinnefotballklubb gjennom tidene har de siste ti årene kjempet om plasser veldig midt på treet, med niendeplass i 2012 som et foreløpig bunnpunkt, og usikkerhet rundt trenersituasjon og økonomiske forhold har vært mer framtredende enn de sportslige resultatene. En del unge spillere drives fortsatt fram i byen og omlandet, men det virker ikke som Ørn er et naturlig valg for spillere, men mer et springbrett mot mer hardtsatsende klubber. Rett skal være rett, treningskampene bærer bud om mer – fem kamper, fem seire – men eksperter har brent seg på lag som har vært gode i februar før. Så, beklager, Nordsteien, men jeg tror ikke Ørn klarer å holde løftet ditt.

10. SandvikenSandviken

Et godt gammelt navn i Bergens kvinnefotball, og en klubb som de siste årene har stått for underholdende fotball med ofte teknisk begavede spillere, uten at det helt har båret frukter i form av poeng og fornyet kontrakt. 2015-sesongen var imidlertid en positiv overraskelse etter en mangeårig tilværelse som heislag. I tillegg, nå som politikerne i Bergen endelig har bekreftet – etter en del omkamper – at laget får en bane verdig elitefotball, bør de ha alle muligheter til å etablere seg på framtidsbasis.
Hva årets lag angår: Madeleine Giske har dessverre måttet forlate aktiv fotball, så det hviler et tungt ansvar på de mindre meritterte; dermed blir det nok et lite skritt tilbake på tabellen, men de bør være klart bedre enn de to bunnlagene.

11. MedkilaMedkila

Det skal ikke gå an å drive toppfotball i Harstad, det tilsier alle økonomiske, geografiske, og sosiologiske tyngdelover. At Medkila likevel biter seg fast og peker nese til resten av fotball-Norge – og ikke minst resten av fotball-Nord-Norge – er bare å respektere. Med en 19 år gammel klubbkaptein og Georgias (!) landslagskaptein i troppen, er dette en skikkelig outsiderklubb, som jeg ønsker og tror klarer å holde seg ute av 1. divisjonsskumringen ett år til.

12. UræddUrædd logo

Porsgrunn er tilbake i norsk toppfotball på øverste nivå for første gang siden Pors spilte i herrenes serie i 1970 – et hyggelig gjensyn. Med Melissa Wiik som «affischnamn», som svenskene sier, er målet å overleve i serien. Nivåforskjellen fra 1. divisjon til toppserien er et evig tilbakevendende tema, og de er ikke tidenes mest overbevisende 1. divisjonsvinnere, men de virker å ha bygd et lag fra grunnen av og det kan gi dem lagfølelsen de trenger for å overleve mot de fleste odds.

Her kan du se Andreas Kolles forhåndstips.

read more
1. divisjonBloggForhåndstips

Forhåndstips i første divisjon – 3. – 1. plass

IMG_6254

Så hvem tror vi kjemper om den øverste plassen? Her er avslutningen på vårt forhåndstips om 1. divisjon.

 

3. Kongsvinger

kongsvingerKongsvinger har jobbet seg oppover siden opprykket, og virker nå farligere enn på lenge.  Laget liker mål. Ikke en eneste kamp de har spilt, har endt 0-0, og bare tre med ett mål, alle til Kongsvinger. Bare i bortekampen mot Byåsen gikk de målløse av banen – der tapte de til gjengjeld 0-6. Og det er litt typisk for Kongsvinger – det scores mye og slippes inn mye.

Grunnen til at de scorer så mye er ikke i liten del Ida Bergersen, som scoret hele 28 mål, nøyaktig dobbelt så mye som nummer to på listen. Det at hun fortsatt spiller for hedmarkslaget er gode nyheter for dem, spesielt siden Dina Støve på andreplass for laget scoret 5 mål, og fordi, vel Bergersen scoret 10 mål mer enn resten av laget tilsammen. Det er faktisk litt negativt, for 46 mål er bare brukbart. Bakover er det fortsatt litt å rette på; 34 baklengsmål er greit for midten, men ikke nok for å imponere i toppen.

Kongsvingers største tilskudd er nok fortsatt NTG og tidligere landslagstrener Åge Steen. Samtidig bygger de opp et stadig sterkere lag, og de krabber oppover. Vi tror det stopper på tredjeplass.

2. Åsane

ÅsaneÅsane har hatt en svært god generasjon, og flere spillere har overlevd innhøstingen til Arna-Bjørnar og Sandviken. De oransjekledte har også vært flinke til å etablere seg i toppen, om man da ser bort ifra 2014-sesongen, der laget falt ned til 10. plass. En av forklaringene var tapet av Maria Brochmann, men trener Andreas Sundsbø, som fikk Åsane til topp igjen i fjor, forsikrer at de er et bedre kollektiv nå, og står bedre rustet.

En av grunnene kan også være at per akkurat nå har ikke Åsane mistet en eneste spiller. De har ikke fått så mange nye heller, bare Helene Vassnes fra Arna-Bjørnar 2. Dette styrker nok kontinuitet og kollektivfølelsen. De har også beholdt treneren, som også trekker opp. Forsvaret trekker også opp – bare 20 baklengsmål er minst i 1. divisjon. De hadde også et innhopp av selveste June Hammersland i fjor høst, og om hun holder seg, blir det definitivt et kvalitetsstempel. Forlengs er det verre, det ble dobbelt så mye, 40 mål. Det er for eksempel bare ett mål mer enn Fart, som endte på 7. plass, og hele 25 mål bak Urædd. Som de slo i begge kampene.

Faktisk er Åsane et lag som gjør det bra mot alle lag. Vel, bortsett fra Kongsvinger, som de tapte i begge kampene mot. Uansett, et eldre og mer rutinert Åsane kan dermed få den erfaringen som gjør at de holder et høyt nivå i 90 minutter. Det vil si, Åsane har faktisk et større problem i første omgang enn i andre i stor grad. Holder de tett i begynnelsen, får de kampen i sin bane. De må også starte bedre i år enn i fjor. De fire første kampene var uavgjort, og dermed hadde nordbergenserne tapt åtte poeng. En bedre start og en like stabil sesong gjør susen.

Vi tror de får dette til i 2016.

1. Grand Bodø

Grand Bodø låner av Avisa Nordland, men skriver interessante ting utenom.

Grand Bodø har ikke rapportert verken om spillere inn eller ut. Det skal holde. Laget så ut til å vinne serien i 2015 halvveis, men en dårlig august og overgang oktober-november ødela akkurat nok. For mange uavgjort i forhold til Urædd gjorde at Grand ikke leverte.

Så hvorfor skal de gjøre det nå? Vel, mye handler om Trond Schjølberg. Mannen som fikk Trondheims-Ørn til å minne om et topplag før han forsvant under svært pussige omstendigheter, er nå med i 2016. Han kan få mye til på hjemmebane. Og sånn apropos, det er i og for seg nerven. For Grand Bodøs Nordlandshallen er en festning. I fjor var det bare to lag, Fart og Grei, som lyktes ikke å tape, og begge kampene endte uavgjort. Borte var det Grand rotet bort poengene. Vi er enige med Maria Thorisdottir i at det, særlig i kvinnefotballen, er altfor mye knyttet til hjemme- og bortekamper. Den karismatiske og ubeskjedne treneren har altså nok å ta hånd om for å få det til.

Grand Bodø har kvalitet over hele fjøla, og de har levert godt i vinter. Riktignok er Lyn Hummel Eliteturnering, som altså spilles i 2×30 minutter, ikke alltid en målestokk, men Grand vant turneringen. De slo også Medkila, om enn det var et redustert Harstad-lag. Behagelig hevn var det nok uansett, og et varselsskudd om hva som kan komme.

Vi har respekt for Kongsvinger (om enn de må bli mindre avhengig av en spiller), Åsane, Lyn og Byåsen, men om Grand leverer som vi tror, ser vi ikke for oss noe annet enn at Nordland igjen kommer til Toppserien.

read more
1. divisjonBloggForhåndstips

Forhåndstips i første divisjon – 6.- 4. plass

ØHIL Lyn

Nå befinner vi oss på øvre halvdel, og vi ser på hvem vi tror blir best av lagene som ikke blir topp tre.

 

6. Øvrevoll Hosle

Øvrevoll HosleLaget var ikke helt med på notene i begynnelsen, og enda det er urettferdig å gi Kjølv Eidhammer skylden for det (innsatsen var ikke så verst), var det helt andre boller med Sverre Nordby. Ny trener i 2016 er Eirik Tord Jensen. Han var trener i Grei i 2014, og oppnådde en helt OK niendeplass. Så hvorfor er vi optimister? Vel, Jensen har variert godt med spillerne, og det virker som om han er med på at Øvrevoll Hosle er en gruppe – les, de har lært av Røas suksessformel av søsknene til Sverre Nordby.

Og ut av gruppa går toppscorerne Iselin Nitter og kaptein og mestscorende Silje Nyhagen. Begge bor i hver sin kant i Buskerud, og prioriterer livet i nærområdet. Dette er et stort tap for Øvrevoll Hosle, men de har mange som banker på døren for å få toppscorertittelen. Nitter var på delt andreplass med Mia Berdahl Jahr, og hun fortsetter. Ny er også Lise Jansbu, som scoret ofte for Fortuna Ålesund. Det ville seg ikke i Vålerenga, men hun kan fungere godt i Øvrevoll Hosle. I tillegg er Nitter åpen for å komme tilbake på høsthalvåret, og da kan ting fort gå i bærumslagets vei.

Øvrevoll Hosle har også mistet Nora Bunæs Nilsen til Buskerud – og Drammen i dette tilfellet. Det ble ikke mange kamper for henne i 2015. Nye er Marie Frihagen Dahl fra Stabæk rekrutt og Live Aandal fra Vålerengas rekruttlag.

Vi tror Øvrevoll Hosle slår tilbake noe i 2016, men er beskjedne optimister.

5. Lyn

LynLyn har variert i treningkamper. Enkelte resultater er svært gode, men i Lyn Hummel Eliteturnering gikk det ikke deres vei. Det er i utgangspunktet gode nyheter, da kaster de ikke bort energi før det teller. Laget var i 2015 dårlige i begynnelsen, så kom en lang, god periode, før de ble dårlige igjen i en kort tid, og så var de gode helt til slutten, da det gikk litt opp og ned. Lyn er altså et flylag som må passe på å holde seg i flyten. Uten Urædd og Sandviken kan faktisk Lyn få det til ganske så bra i år.

Laget til Lyn er proppfull av interessante spillere. Elise Richardsen, som har spilt i Donn, Amazon, Sarpsborg 08 og Fart før, Frida Løvlie Bråttum, tidligere Vålerenga, Elin Nordland som kom fra Røa i år og selvfølgelig målscorerne Andrea Willmann og Maren Hagfors Thoresen. Hanna Maanum forlater klubben (ved en inkurie fant vi ikke en eneste bokført kamp for Lyn), og det gjør også Elisabeth Giske Bakken, som var lånt ut fra Vålerenga. Vi tror også at Camilla Karlsen er ute, ettersom juniorkeeper Christine Berthelsen står treningskampene.

Lyn er blitt ett år eldre og ett  år smartere, og det vil få stor betydning. Laget har stort sett bestått siden i fjor, og Lyn er regjerende J19-norgesmestre. Det betyr at det er nok av spennende spillere som står parat. Spørsmålet er om Lyn er blitt noe bedre siden i fjor. Vi tipper «nei», men det kan bli veldig jevnt.

4. Byåsen

ByåsenEtter å ha vært svært forutsigbare tidligere, har vi vært mer kreative her, og Byåsen får vår støtte fordi de i sin første sesong viste gode takter. Med dyktige Frode Bjørgmo Strømsvik, som fikk til mye bra med Kattem i sin tid, har laget markert seg godt. Det hører med til historien at det ikke bare er ukjente navn her. Byåsen teller Camilla Åseng (tidligere Trondheims-Ørn), Mari Johansen (Kattem), Lene Aanensen (Grei), Kristin Jørgensen (Ørn), Eira Mørch-Thoresen (Røa og Kolbotn), Marthe Enlid (Trondheims-Ørn), Julie Adserø (Kattem, Stabæk, Ørn) og Malin Nevervei (Amazon Grimstad) med flere. De har mistet Følstad, Lindseth, Hovde og Misund, men rutinen skal være stor nok til at de tar skrittet.

Byåsen var på det jevne med små seire og små tap, ser man bort ifra en 6-0-seier og to 0-4-tap. Det ble nesten likevekt – åtte seire, ti tap, fire uavgjort. Det er fint for en førstesesong, men litt tamt om laget har ambisjoner – det er godt med plass bak Trondheims-Ørn i byen. Laget slapp inn helt OK 35 mål, men de scoret mer beskjedne 31. Dette betyr at Byåsen ble det beste laget med negativ målforskjell. Dette tror vi kommer til å forandre seg med Enlid og Adserø, som begge er nye av året. Så gjelder det bare å tette bakover.

Dersom de lykkes nå, kan Byåsen bli en god motstander i Toppserien – om de ikke skynder seg dit. Byåsen har allerede spilt flere sesonger på topp, men det endte med nedrykk, to ganger til slutt. Skynd dere langsomt.

 

read more
1. divisjonBloggForhåndstips

Forhåndstips i første divisjon – 7.- 9. plass

Fløya

Da har vi unnagjort nedrykksstriden. Nå skal vi se på de som leverer en middels sesong.

Tradisjonelt er det tre-fire lag som havner i nedrykksstriden, og vi regner med at det kan brenne under føttene på disse lagene også. Vi tror likevel de går klar.

9. Fløya

fløyaTromsø-laget virker å være på vei oppover igjen. En snuoperasjon av en annen verden signert Roger Nilsen med mannskap. De fikk god hjelp av Sofie Skjelstad Jensen før hun dro til Bergen, men hadde nok rykket opp på egen hånd. Sara Johansen er gravid, og var uansett borte i andre halvdel. Ida Sønvisen Suhr spilte flesteparten av kampene, men skal spille for Bossekop, noe som sannsynligvis betyr studier. Inn har de fått Simone Hansen fra studier i USA og Ingeborg Liahjell Eriksen, en høyre back/sentral midtbanespiller fra Tromsø IL. Avstanden fra 2. divisjon til lavere 1. divisjon er gjerne mindre enn 1. divisjon til Toppserien, så det faktum at de har hatt begrenset fornyelse i seg selv er ikke så viktig.

Fløya har spilt både her og der, men vi finner ikke stort annet enn en kamp mot Medkila der de tapte 0-2 som en sikker Fløya-kamp. Det i seg selv er et ryddig resultat, men Medkila har lært av sine feil og lagt mindre vekt på treningskamper. Derfor er det ikke så lett å bli klok på det.

Grunnen til vår optimisme for damene i nord skyldes først og fremst lagfølelsen og treneren. Dette er en dobbel X-faktor som kan gjøre en stor forskjell. Dette fungerte i stor grad for Urædd, og Fløya kan også få det til godt. Det trekker ikke ned at det gror godt i Tromsø i kvinnefotballen nå, og dermed er det god rekrutteringsmulighet.

8. Fart

fartÅ finne ut hvor Fart ender opp er aldri enkelt. Laget har tapt Gina Brynhi, Lisbet Johansen, Ane Storødegård og Ane Olsen – om enn vi har hørt den om at Olsen skal legge opp flere ganger før. Erstatterne er for det meste fra Elverum og Brumunddal, som begge rykket ned i 3. i 2015, og fra Pärnu i Estland og USA. Vi tror verdien er noe negativ, men de kan overleve fint på det. Fart har vært flinke til å få unge spillere gode på kort tid – om enn det blir vel litt i korteste laget nå.

Fart er som sagt et pussig lag. Det ene øyeblikket er de i nedrykksstriden, det andre er de i Toppserien. I 2015 var de bedre borte enn hjemme, om enn såvidt, og de spilte uavgjort i begge kampene mot Grand Bodø og hjemme mot Sarpsborg 08. Problemet til Fart i et nøtteskall – de er for ujevne, og de har for mange uavgjortkamper. Ni av 22 kamper endte uavgjort for Fart. Det er tre mer enn Åsane og Grei på delt andreplass.

Det trenger ikke bety at Fart ikke scorer nok. Med Ingrid Kvernvolden og Dorthea Glorud foran kan de finne på mye spennende selv uten de faste spillerne, og de ligger ikke så dårlig an bakover heller – de slapp inn bare ett mål mer enn Kongsvinger, som endte på fjerdeplass, i fjor. Det er altså et lag med et stort potensial ledet av en svært så kompetent Frode Bekk. Det kan fint gå bedre også, men en åttende føles mest riktig.

7. Fortuna

fortunaAv og til tar man seg i å tenke på hvilket lag Fortuna hadde vært om de ikke hadde vært plyndret så kraftig som de blir. Fiskerstrand, Leine, Nautnes, Heien Hansen, Bårdsgjerde, Janbu Eide og mange andre gode spillere hadde gjort Ålesund-laget til en fryktet motstander. Det hjelper imidlertid fint lite nå.

Der Fart var et hjemme-borte-like-bra-lag, er Foruna Ålesund et klart hjemmelag. De har faktisk hatt store problemer og opplevd overraskende stygge tap borte i 2015. Avslutningen var heller ikke all verden – syv kamper på rad uten seier,  fem av dem var tap. De to seirene de hadde i siste halvdel var hjemmekamper mot bunnlagene Haugar og Sarpsborg 08. Dette er delvis på grunn av nettopp spillereksportene til Røa og Arna-Bjørnar, og ser ut til å være Fortuna Ålesunds lodd.

Det som imidlertid er Fortunas styrke, er at de alltid ser ut til å komme tilbake igjen. Vi tror også de får det til i år. Det trenger de – de slapp inn mange mål i fjor, og de scoret ikke så mange heller. Midtstopper (og nest-toppscorer!) Camilla Ervik har skal studere i Danmark, og midtbanespiller Mari Wenaas har dratt til Molde. Ellers har hele fire spillere kommet inn, en fra Molde og resten fra Herd – om enn en av dem gjestespilte i fjor høst.

Fortuna er som Fart – litt opp og ned på tabellen – men vi tror de har fått til noe ekstra, særlig takket være støtteapparatet. Derfor gir vi dem tvilen til gode og sjuendeplassen. Om toppserieklubbene holder fingra av fatet.

 

Tre lag, én forbokstav. Kom ikke og si at vi ikke er uforutsigbare!

read more
1. divisjonBloggForhåndstips

Forhåndstips i første divisjon – 10.-12. plass

Hvordan går det i den nest øverste divisjonen? Vi har raskt gått gjennom lagene i vår nest øverste divisjon og kommet frem til et forsiktig forhåndstips.

Vi tar dette i tre deler med tre lag hver og begynner på bunnen. Der vi dessverre finner en gammel kjenning vi gjerne skulle ha plassert høyere.

12. Amazon Grimstad

Amazon-GrimstadDet er ingen vei utenom, Amazon Grimstad har ikke et lag som er godt nok til å overleve. De har mistet veldig mange spillere, og bare Glamsland og Åvik (om hun fortsetter) er med videre av spillere man naturlig finner i førsteelleveren. Treningskampene deres ha vært mot 2. divisjonslag og 3. divisjonslag, der de ikke egentlig har imponert særlig.

Vi har tolket Amazon Grimstad tidligere, og skal her altså bare ta en rask oppsummering: De tapte for Gimletroll og spilte jevnt mot lag i 2. divisjon med spillere de ikke kan regne med heller. Vi tror de snuste på Frank Berntzen, men han valgte ikke å signere. Vi vet at de snuste på to engelske spillere som enten ikke var gode nok eller fornøyd nok med klubben. Kort sagt er Amazon Grimstad ikke et lag vi ville ha satt penger på i det hele tatt.

11. Raufoss

imagesRaufoss har imponert i enkelte kamper, og de har både en dyktig trener og en tropp som ser ut til å fungere godt sammen. Det som gjør oss skeptiske er imidlertid at forsterkningene er fra Gjøvik-Lyn, som ikke har et damelag over J16. Dermed er dette kanskje bra med tanke på fremtiden, men det spørs hvor mye vi kan forvente med en gang. Ingrid Flugstad Østberg har nok noe betydning, men Raufoss er godt vant til å spille uten henne.

Treningskampene har heller ikke vært supre. I Spania møtte de to lag fra det nest øverste nivået i Spania. Det endte med 1-1 mot Elche og 1-8 mot Sporting Plaza Argel (ikke Angel). Sistnevnte kom i det minste på andreplass i 1. divisjon avdeling 7 (og bak Valencia II, så opprykk er vel sikret der), men 1-8 er ikke bra, uansett hvor mye det er en treningskamp. Elche, som de altså spilte uavgjort mot, rykket ned i 2015. I fjor ble det 3-3 mot Argel og 2-1 mot Elche for Raufoss. Ellers har de spilt mot Skeid, Vålerenga 2 og LSK 2, alle med relativt klare seire. Skeid rykket ned til 3. divisjon, og andrelagene har sjelden tatt form i februar. Kudos for innsatsen likevel.

Man skal selvfølgelig se bak resultatene, men man kan ikke ignorere det helt. Dette gjør at vi ikke har en ubegrenset begeistring for opprykkslaget. Det blir nok en god opplevelse for Raufoss, men vi tror det blir en kort en.

10. Grei

GreiGrei unngikk nedrykk med et nødskrik i siste serierunde der de slo Byåsen hjemme samtidig som Haugar «bare» spilte uvagjort borte mot Sarpsborg 08. Laget leverte ikke helt som forventet i fjor, og det kan være forskjellige grunner til det. De har nå fått masse rutine i trenerteamet sitt. Det er bra, da Grei har en brokete trenerhistorie, og stabilitet kan fungere. Problemet er at Jan Aksel Odden er mest kjent for å satse på å kjøpe seg til suksess (jamfør Fløya, Amazon Grimstad og Stabæk) og Eli Landsem leverte ikke på landslaget. Det kan være forskjellige grunner til det, og kanskje akkurat Grei er der de finner tonen.

Spillermessig har Grei fått Kathrine Killingland fra Gimletroll, Caroline Vad Østby fra Vålerenga og Ida Smedheim Bjerklund fra Kongsvinger via Auburn University Montgomery. De har mistet Sandra Paulos Syversen, som for det meste spilte andrelagskamper,  Tawar Sarzali (som startet på benken, men spilte seg til fast plass) og Marie Bechmann Madsen, som spilte mange kamper. Sistnevnte til Lier og Sarzali til Sarpsborg 08. De går altså nedover i divisjonsnivået, men geografisk beveger de seg ikke veldig langt.

Treningskampene skal man være forsiktig med å lese så mye inn i. På den ene siden er 1-4 mot Lyn, 0-7 mot Kolbotn, 0-2 mot Kongsvinger og 2-4 mot Øvrevoll Hosle er ikke bare gode nyheter. På den annen er andreplass i Lyn Hummel Eliteturnering bra, uten at vi er helt sikker på hvor alvorlig lagene tok den. Vår skepsis er selvfølgelig lett å motbevise, men vi er ikke overbevist hittil.

read more
BloggForhåndstips

1. LSK Kvinner

IMG_6747

LSK Kvinner har begynt å skaffe seg et hegemoni, og vi ser ikke helt at noen skal lykkes i å stoppe dem helt ennå.

lsk-kvinner-logo2012-270x300

Spillerne: Toppkaranteren har selvfølgelig delvis å gjøre med at vi sammenlikner innad i Toppserien. Det er selvfølgelig plass til toppspillere utenfra. Når det er sagt, er dette en bunnsolid tropp.

Keeper er altså Cecilie Fiskerstrand, som har levert en god innsats som Norges nye førstevalg. Forsvaret består av Anna Westerlund, Marita Skammelsrud Lund, Marit Sandvei og Ingrid Moe Wold. To av disse plukkes konsekvent ut på det norske og en konsekvent for Finland, og Sandvei har også landskamper for Norge. Midtbanen er stappfull av toppspillere, som Mykjåland, Bachor, Löfwenius og Spitse. På topp Haavi og Herlovsen, sistnevnte toppscorer i 2015.

Midtbanen er kanskje på papiret ikke fullt så imponerende som de andre, men dette er gode spillere som til de grader har levert.

terningkast_4 LSKLaget: LSK Kvinner bygger mye samhold og lek og moro utenfor banen, noe som allerede kom før, men skjøt fart under importen av Lene Mykjåland og Cecilie Kommandantvold Pettersen. Sistnevnte er ellers eksempel på en av mange som holder godt nivå rett utenfor førsteelleveren. Andre er Marte Berget og Anja Sønstevold. Ikke akkurat dårlig, det.

… og så  stopper det litt opp. Lund, van den Berg, Ludvigsen og Svestad forsvant. Erstatterne kommer hittil fra egen stall. Og det er litt greia til LSK Kvinner. At Ludvigsen forsvinner er typisk dem; de mistet Synne Jensen, Anne Lise Olsen, Oda Fugelsnes og Brita Hansen også, og har ikke helt fått til dette med å ha stabile spillere under de aller beste. Løsningen har vært å investere i nye spillere fra utlandet, men det ser ut til å være over nå. Fint at LSK er med på å skape norske stjerner, men det kan gjøre vondt i en overgangsfase.

Et annet problem er at LSK ofte blir frustrert når ting ikke går på skinner for dem. Stabæk borte og Røa hvor som helst har vist det. Det ville seg ikke mot Zürich heller. De mislyktes også veldig hjemme mot FFC Frankfurt. Borte mot samme motstander fikk vi imidlertid se det beste av LSK Kvinner. Laget nektet å gi seg, og vant 2-0 borte – kanskje den beste innsatsen gjort av en klubb noensinne. LSK ga heller ikke fra seg mange poeng, og om de formelt avgjorde serien 18. oktober, var det aldri noen tvil om hvem som kom til å vinne.

Se alle forhåndstipsene for 2016 her!

Trener: Monica Knudsen har faktisk vunnet serien og cupen to ganger på rad. Hun har fått laget til å gi topp motstand mot et av verdens beste lag. Flott, alt sammen.

Likevel er det en liten irritasjon som gjør at vi ikke kan gi toppkarakter. Knudsen har for eksempel blitt taktisk utspilt av Røa de siste fire kampene, og hun hadde ingen åpenbare løsninger mot Zürich heller. Det virker ikke alltid åpenbart hva «plan B» er med dem. Og Monica Knudsen har vært trener siden 2010, og vi så lite av topplaget LSK Kvinner de to første sesongene, før signeringene kom.

Mellom resultatene hun har oppnådd og tankekorsene som gjør at vi avventer jubelen får hun likevel en femmer. God trener med gode tanker, som likevel må bli litt bedre mot taktisk flinke lag

terningkast_6 LSKFjoråret: Vi regner med at LSK Kvinner er mellomfornøyd med å ha røket ut i åttendedelsfinalen, men skal man ha bakkekontakt er dette så bra som man har lov til å forvente når fjorårets Champions League-vinner er motstander.

LSK hadde heller ikke store tapene. Hjemmetapet mot Kolbotn avskriver vi som manglende konsentrasjon (og, du verden, tap for et bedre lag den dagen). Ellers ble det bare ett tap og to uavgjort til. Det er ikke akkurat dårlig. Femtiseks poeng er fortsatt ikke rekord i Toppserien, men det er veldig pent.

Konklusjon

LSK Kvinner er på papiret fortsatt best. De må passe seg for skader, imidlertid, og de må passe seg for en stadig mer profesjonell og taktisk toppserie som kommer til å gi dem utfordringer hele veien. De kan ikke ha mange feilskjær – og det vet de. Og de har vært i situasjonen før.

LSK framstår som det mest solide og forutsigbare laget i Toppserien. De går ikke på mange blemmene, og det er vanskelig å ta poeng fra dem, om enn hederlige tap er markant enklere. Vi tror det holder til seriegull så lenge de ikke tar det for gitt.

 

read more
BloggForhåndstips

2. Avaldsnes

IMG_6442

Sølv er nederlag for Utvik og resten av Avaldsnes. Vi tror derfor det ikke blir jubelstemning helt ennå på Haugalandet.

Avaldsnes_IL

Spillerne: Det er ikke til å komme bort fra at Avaldsnes har en god stall. Keeperen er vi fortsatt usikker på, skjønt vi vet at McNulty er fullt brukbar, og vi tviler på at Schiffel blir hentet inn om de ikke har tin på stell. Foravaret har Andrine Tomter på venstre back og Ingvild Ryland på høyre. Aberet er midtforsvaret; Himle er nok selvsagt, men deretter er det uklart – Andreia fikk ikke helt dreisen på fjoråret, og vi får se om hun leverer i år.

Midtbanen virker i og for seg godt spent med Mjelde, Leticia Santos, Luana og Jonsdottir. Foran har de altså Holmfridur Magnusdottir, Elise Thorsnes og Cecilie Pedersen. I tillegg til at Santos, som gjerne er høyre back, er dyttet fremover, har vi altså satt opp en førsteellever uten å få plass til Hege Hansen. Det sier vel det meste.

Ut har altså Debinha og Rosana gått. Dette er store tap, men det er nok gode spillere til at det skal kunne gå. Enda verre var nok Hellenberg og Short, men slik er fotballen. Det er uansett et skummelt lag. Det som skiller dem fra en sekser er nok mest midtforsvaret og det faktum at vi ikke er helt sikre på hvor Ryland står for tiden. Keeper gjenstår i og for seg å se.

terningkast_4 AILLaget: Avaldsnes har definitivt et godt lag, og de har også et par gode alternativer. Satsningen på Hanna Dahl og især Meryll Abrahamsen har også båret frukter i noen grad. Vi har ikke hørt fra Alex Singer og Yoreli Rincón, men vi mistenker at disse ikke har fått forlenget kontrakt.

Det betyr at det er tre-fire gode alternativer, og så er vi litt usikre på hvem som skal steppe inn. Utvik har snakket om å kutte ned på utgifter, men bør likevel vurdere om han bør få flere spillere til å komplimentere laget. En skade på for eksempel Mjelde kan bli skjebnesvangert på det nåværende tidspunkt.

Laget som mer enn elleve spillere er ikke ennå kjennetegnet til Avaldsnes. Laget er et formlag, og poengtapene deres kommer ofte ut ifra frustrasjon over motstanderne. Ørn har to ganger overrasket dem, og LSK er fortsatt for vanskelige. Det som taler til Avaldsnes’ favør var at de i fjor ikke rotet bort særlig mange poeng, og enda det var delvis fordi LSK kjørte i tredjegir de siste gangene, lyktes det Avaldsnes å være nær gullaget. De leverer derfor oftest bra under en trener som holder dem i  tøylene.

Se alle forhåndstipsene for 2016 her!

Trener: Sånn apropos: vi ble hengt ut da vi kommenterte at vi hadde begrenset tro på Tom Nordlie. Det blir umulig å gi dårlig karakter til en mann som har vunnet Champions League, men vi er fortsatt ikke 100 % sikker på om det konverterer til suksess i Toppserien.

Det gjenstår å se. Colin Bell er på papiret en svært dyktig trener, men FFC Frankfurt lar ham ikke gå om de kan unngå det. Gitt situasjonen til FFC da han forlot dem, er det grunn til å tro at magien var brukt opp. Australske Matt Ross har fått FFC på sporet igjen, og har tatt inn to poeng på suverene Bayern München.

Dette er en trener som har alt som teller for ham, men det er en annen fotballkultur i Tyskland, der man gjør som treneren sier. Norsk fotballkultur handler mer om meningsutveksling og å forstå i stedet for å utføre, og Bell må takle dette om han skal bli en suksess. Og ettersom han er en svært dyktig trener, tror vi han får dette til.

terningkast_5 AILFjoråret: Sølv i serien og sølv i cupen er veldig bra. Det at Avaldsnes bare er fornyød med gull får stå på deres kappe, resultatet er faktisk veldig bra.

Starten var ikke all verden, og noe skjedde mellom Nordlie og klubben som ingen vil kommentere, men det som er sikkert, er at plasseringen til slutt ble imponerende. Avaldsnes viste at de nå er så nær gull som de kan komme, og det kan bli veldig tøft å stoppe dem.

Konklusjon

Colin Bells lag spiller for gull, og det blir en tøff duell om det edle metallet. Skal de lykkes, handler det om å ha et så samstemt lag som mulig. Avaldsnes har nå hatt trenere på samlebånd, og de trenger å skape stabilitet og forutsigbarhet. Dette betyr også at spillerne må gjøre sin del.

Gjør de det, ligger alt til rette for at Oslo-hegemoniet blir brutt for første gang siden 2003. Det krever is i magen og fornuftig pengebruk.

 

read more
BloggForhåndstips

3. Røa

Det blir ikke lettere for oslolaget å ta medalje enn i fjor, og de kan ikke regne med et like stort feilskjær fra konkurrentene. Men Røa virker hakket vassere enn i fjor.

RøaIL

Spillerne: På papiret er det et stykke siden Røa har vært blant de beste lagene. Det har de aldri vært så opptatt av ute på Oslo Vest. De store navnene er Hedda Strand Gardsjord og Silje Vesterbekkmo, mens Synne Skinnes Hansen, Kristine Leine, Gunhild Herregården og Line Holter også er på vei opp. Nora Byom Nilssen er stabiliteten selv på venstre back.

Så er det mer varierende. Midtbanen ellers har flere gode alternativer, men ingen klare enere. Terese Sessy Åsland kan være et naturlig valg på venstre indreløper om hun ikke går i angrep. Angrepet er enda mer spennende, med Eline Johansen (om hun er tilbake), Synne Skinnes Hansen og Elisabeth Jeppesen som et trespann, alternativt Åsland. Det kan gå bra og det kan bli litt sådär. Skinnes Hansen scoret ni for Røa, men det var et hopp ned til nummer to. Som altså var Kine Kvalsvik, som har lagt opp.

Røa har alstså et slags luksusproblem i det at de har mange interessante spillere som i og for seg kan konkurrere om plassene, men ikke noen klar førsteellever. De har et større problem med mål. De fikk 32, like mange som Stabæk, men mer hensiktsmessig fordelt poengmessig. De bør score mer om de skal sikre bronsen.

Laget: Name of the game for Røa. Laget har lenge vært premieeksempelet på samhold, vinnermentalitet og at laget er mer enn elleve spillere, og dette beviste de til gangs i fjor. I det minste om man ser bort ifra de siste seks rundene. Høstformen må jobbes med.

Det er altså stappfullt av spillere med potensial her. Carlsson, Hem, Wiencke, Hasund, Bårdsgjerde, Hovland. Slik er Røa godt dekket om det skulle komme en skade eller to. I det minste så lenge skaden ikke er på Eline Johansen.

Røa har for lengst bevist at man aldri skal undervurdere dem, og mye handler om lagånden. Da vi trodde at de andre hadde begynt å ta dem igjen, produserte Røa ikke bare en bronse, men en kamp om sølvet en god stund.

Se alle forhåndstipsene for 2016 her!

Trener: Ja, ja. Det er ting å gjøre bedre for Geir Nordby. Enkelte taktiske feilgrep, dårlig periode mot slutten og alt det der. Og enda landslaget ikke er overrepresentert av Røa-spillere, er det gode spillere Nordby har å forholde seg til.

Men en tredjeplass var intet mindre enn en senasjon. Røa har skapt mye av spillere som har gått under radaren til andre lag, og enda Elen Botten fortsatt er den eneste på det nåværende laget som har gått gradene, er det ingen tvil om at Nordby er viktig i å ivareta talenter. At mannen er etterspurt er lett å forstå. Nordby er sannsynligvis den mestvinnende treneren i Toppserien, og slikt er ikke gitt.

Fjoråret: Tredjeplass er svært sterk for et lag som allerede i 2013 ble kalt et «tidligere topplag» og som fortsatt ble det i 2015.

Minuset er kollapsen som nær kostet Røa bronsen. Så spennende skal det ikke være nødvendig å gjøre det. Samtidig holdt altså Røa taket i sølvkampen i 16-17 runder. Laget som ikke ble nevnt med ett ord i toppserietipset 2015 fikk altså nå tre TV-kamper i 2016. Det sier det meste.

Konklusjon

Ingen trær gror inn til himmelen. Skader på sentrale spillere kan få stor betydning, og Røa vet at det er mange sultne ulver der ute. LSK vil neppe la seg slå igjen, og Røa sliter med både Stabæk (uavgjort) og Avaldsnes (tap). Kolbotn er heller ikke lett.

Skal man dømme fra objektive kriterier, er nok å tippe på en tredjeplass vel høyt. Samtidig er vi lei av å la oss lure av Røa. De overpresterer mye, og bare Rana Blad var smarte nok til å tippe dem på tredjeplass. Vi tippet en sjetteplass, og føler oss ikke veldig smarte.

Når det er sagt blir det tøft. Stabæk, Kolbotn og flere andre vil ha et par ord med i laget, og Røa vant mange jevne kamper som kan vippe begge veier. Så de må ikke hvile på sine laubær.

read more
BloggForhåndstips

4. Stabæk

Stabæk Amazon

Bronsematchen er kjempetøff. Vi tror at laget som for første gang ikke tok medalje i fjor må belage seg på et nytt medaljeløst år. Såvidt.

Stabæk

Spillerne: Stabæk har alltid hatt kvalitetsspillere, og de skuffer ikke i år heller. Stensland, Rønning, Isaksen, Jonsdottir, Reinås, Hjelmseth, Enget. I tillegg Bjånesøy, Dekkerhus, Markussen og Nordeide Grønli. Line Hauge har også spilt godt en stund.

Likevel er det en svak femmer. Ser man for eksempel på scoringsmaskinene, har de avtatt. Det hjelper ikke at Ingrid Schjelderup og Melissa Wiik, som scoret fem mål hver, er borte. Det ble bare 32 mål på Stabæk, noe som holdt til en delt sjetteplass på antall scorede. Laget som var kjent for å vinne med mange mål, har i det siste ikke produsert like mye. Løsningen kan hete Mina Kjørum eller Victoria Ludvigsen. Vi får se.

Bakover virker det relativt trygt etter at Reinås tok store skritt. Sammen med Rønning, Hauge og nå Maija Saari, bør det være tøft å score på dem. Hjelmseth i mål vil nok bevise at Finjord tok feil. Midtbanen virker i og for seg grei, men ikke så skremmende som for noen år siden. Cecilie Dekkerhus er ute med korsbåndskade muligens hele sesongen, og som sagt er Schjelderup borte. Det blir endelig de unges tid til å vise seg fram nå, om enn med trygge Stensland og Isaksen med på laget.

Laget: Fjoråret viste en mindre krise for Stabæk. Et lag som skulle tilhøre gullstriden ble sendt utover sidelinjen takket være altfor mange uavgjort hjemme og en god del svake kamper også borte. Vi kommer tilbake til fjoråret, men det var en tendens til at de ikke fikk til det som måtte til for å stå kampene ut. Et typisk eksempel på det var da de ledet 2-0 og så fikk to straffer på Røa – og kampen endte 2-2, som Stabæk i sluttminuttene burde være glade for. Stabæk har lyktes bedre med dette før.

At samholdet ikke så helt ut til å sitte er en ting, en annen er at Stabæk virker enda mer utsatt for skader. Vi vet at flere av dem har et flott potensial, men virker ikke helt klar for toppnivået i mange kamper på rad, enda flere sikkert kan levere enkeltstående gode kamper.

Se alle forhåndstipsene for 2016 her!

Trener: Øyvind Eide er sikkert en god trener, men vi tror ikke han er den beste for Stabæk.

Det kan virke brutalt, men noen må faktisk se på de to siste sesongene. De forteller at Stabæk har begynt å falle fra i toppkampen. Sølv og kvartfinale i 2014 og fjerdeplass og semifinale i 2015 er ikke direkte ille, men det er en utvikling bort fra det topplaget vi er vant til. Eide selv sa at han ikke trodde, men visste at han kom til å ta gull på kick-off. Bravado kanskje, men da var forutsetningene for medalje klart til stede.

Vi gir en treer til Eide fordi han faktisk er en god trener. Samtidig virker det ikke som han har samme taket på garderoben som før. Om han liker å jobbe under press, kan han kose seg nå, for denne sesongen er sannsynligvis vinn eller forsvinn.

Fjoråret: Kortversjonen er at dette var Stabæks dårligste plassering.

Langversjonen er at de kjempet seg opp på fjerdeplass og var nære tredjeplassen. Det kunne altså ha blitt medalje. Dette var også delvis fordi Røa ikke holdt mot slutten og fordi Klepp og Ørn hadde en svak høstsesong. Stabæk hadde ikke en stabilt god sesong heller, og det ble for eksempel bortetap mot Arna-Bjørnar i en TV-kamp der de blaa ikke hadde stort å stille opp med.

Konklusjon

Dette er Stabæk.

Vi kan klage på trener, vi kan klage på innsatsen i 2015 og vi kan se på skadesituasjonen. Likevel er dette et rutinert og tøft mannskap. Får de til mentalitetsendringen, lyktes Eide bedre enn på to år, sitter spillet som det pleide og får de til å utvikle i stedet for å miste talentene sine, er Stabæk tilbake. Det er langt fra umulig. Asker kom tilbake etter en fæl periode i 2006, Røa gjorde det samme. Alle kan ha en dårlig periode eller to og så komme grusomt tilbake.

Stabæk må imidlertid som en god linedanser se fremover, og ikke nedover.

read more
BloggForhåndstips

5. Kolbotn

kolbotn Amazon

Kolbotn er vanskelige å få tak på. De er definitivt et lag man skal regne med, men hvor høyt? Vi tror de gjentar fjoråret.

Kolbotn

Spillerne: De har fått Andrea Thun fra Sandviken, der hun gjorde en ganske bra jobb. I tillegg får de tilbake Rachael Axon fra Houston Dash. Andrekeeper blir Aurora Mikalsen. De har mistet Andrine Tomter til Avaldsnes. Dette er et stort tap. Det er også Shelia van der Bulk, som nå spiller for Djurgården.

Hva sitter vi igjen med? Fortsatt et godt lag. Keeper Välimaa holder også et høyt nivå. Solveig Gulbrandsen er god nok for landslaget for alle utenom Finjord. Forsvaret flankeres av Kemppi og Liane, men har også gode Ina Gausdal og Marit Bratberg Lund. Midtbanen har muligens fortsatt Camilla Huse, men om vi ser bort fra veteranen, er det  Rachael Axon og Karina Sævik – ingen dårlig kombinasjon. Foran er det særlig Tonje Pedersen, Cambria Privett og Fanny Andersson som skal score målene sammen med Julie Kemppi.

Og der stopper det litt. Kolbotn har mistet sine to største målscorere i Synne Sofie Jensen og Shelia van der Bulk. De scoret 11 av de 45 målene Kolbotn satte inn. Trekker vi fra dem, får vi altså 34 mål, og 9 av disse kom altså i hjemmeseieren mot Medkila (van der Bulk scoret ett av målene, og det er dermed allerede trukket fra). De gjenværende må altså bli hakket skarpere.

Laget:  Rent lagdelt er det altså bra på keeperplass, ganske så bra i forsvar, gode på midtbanen og OK i angrep. Hvordan er det så med de bak de beste? Kolbotn mistet i tillegg til Tomter og van der Bulk også Jeppesen og Ose. Ingen av de to fikk et kjempegjennombrudd i Kolbotn. Kolbotn har også 17 år gamle Jenny Norem som kan score mål, men hun ligger littegrann bak forventningene. Dette skyldes ikke Norem, som har mye god fotball i seg, men kanskje heller forventningene.

Kolbotn er ikke kjent i det siste for sin kontinuitet. De har mistet spillere til Vålerenga, Stabæk, LSK og Røa, og av de som startet eller satt på benken i Kolbotns første hjemmekamp i 2013, er det bare Gausdal og Liane igjen. Erstatterne er helt OK, men nivået mellom førsteelleveren og de bak virker fortsatt bittelitt stor. Skader kan koste Kolbotn stort, slik det gjorde da Gulbrandsen var borte deler av vårsesongen.

Det er et element vi ikke helt vet hva vi skal vektlegge – utbyttingen. Bondevik trekker seg som daglig leder for Kolbotn, Jørgensen som sportslig leder for damene, og de har også latt Brocken gå til Vålerenga. Inn har erfarne folk komme, og kontinuiteten sitter i Cecilie Berg-Hansen, men ellers er det nye ansikter. Om dette betyr mentalitetsendring, og om det blir til det bedre eller verre, er usikkert, men det er helt klart en X-faktor – som så mye annet med Kolbotn.

Se alle forhåndstipsene for 2016 her!

Trener: Cecilie Berg-Hansen holder et tøft nivå og forlanger mye av spillerne sine. Hvordan vil det innvirke Kolbotn? Og kan Berg-Hansen ta vare på og videreføre det samholdet som fortsatt er igjen i spillergruppa fra Eggens tid?

Vi tror faktisk hun kan det. Vålerenga hadde riktignok store utskiftninger med henne, men tendensen ser ut til å være at Berg-Hansen er mer med på verdien av samhold og å stille opp for hverandre. I tillegg blir det nok en dyd av nødvendighet gitt økonomien.

Berg- Hansen lyktes å få til mye med ikke så mange ressurser, og hun kjenner klubben ut og inn, så sånn sett kan dette passe henne godt. Kolbotn hadde svake perioder og rotet bort poeng i enkelte kamper i fjor, dette kan en ringrev som Berg- Hansen lykkes med å snu på.

En liten irritasjon er imidlertid at også Berg-Hansen har gått i et par feller som Vålerenga-trener. I tillegg har hun vært assistenttrener for Stabæk og så Kolbotn før hun ble hovedtrener. Vi gleder oss til å se hva hun kan få til, og vi vet at tidligere toppseriespillere med fotballforståelse kan drive det langt (Riise, Knudsen), så Berg-Hansen kan fort bli en stor suksess. Hun må imidlertid få til noe før vi hopper i taket.

Fjoråret: Litt sånn typisk Kolbotn gikk de for medalje – som ikke alle trodde på – og endte på en femteplass. Som flere trodde på.

Kolbotn gikk også ned en plass fra fjoråret, altså fra fjerde- til femteplass. De hadde en liten oppvåkning mot slutten som fikk dem opp fra en åttendeplass, og de banket LSK Kvinner i LSK-Hallen så det sang. Det er altså ikke vanskelig å finne høydepunkter, men sluttstreken ender noe på minus. Helt greit minus, altså.

Konklusjon

Kolbotn står foran et stort skifte og en spennende sesong. De har flere interessante og gode spillere, og om de holder seg skadefri og drar i riktig retning sammen, kan de hamle opp med de fleste. Problemet er å være gode over lengre tid. Erfaring er også noe problematisk. Enda Axon og Gulbrandsen er godt vant til spill, har hovedbestanddelen av Kolbotn liten erfaring med det å spille om medaljer og å takle de avgjørende kampene  – for dem har Kolbotn stort sett vært et sted på midten av tabellen. Her blir Berg-Hansen svært avgjørende.

Kan det bli medalje på Kolbotn? Ja, om det sitter i 22 runder. Likevel vil det bli en overraskelse. Kan det bli nedre halvdel? Neppe. De skal være for gode og ha et for godt apparat bak seg. Kommer Kolbotn til å gå ut og si at de forventer medalje og cupfinale? Høyst sannsynlig.

read more
1 2 3
Page 1 of 3