close

Kommentar

BloggChampions LeagueKommentarRegelendringer

Den fiolette revolusjonen?

2016-01-25_2234 (2)

Veien til ruin er brolagt med gode hensikter. Er Fiorentinas forslag et av disse?

Italia var inntil 18. august 2015 i en unik situasjon. Det var det eneste av de store ligaene for menn (her inkluderer vi også Tyskland, Spania, Frankrike og England) som ikke hadde tilsvarende kvinnelag. Lagene het, vel, de skiftet navn hele tiden avhengig av sponsor, men lagene var kjent som Bardolino, Mozzanica, Tavagacco og så videre. Men altså, noe før serien ble sparket i gang i italia, sa Fiorentinas leder Sandro Mencucci at Fiorentina tok over amatørlaget ACF Firence ASD 1979. Dermed ble Fiorentina det første laget i Italia som satset både for menn og kvinner.

Tvangslikestilling er ikke veien

Dette er i og for seg bare interessant for de som er opptatt av europeisk klubbfotball på kvinnenivå. Det er langt fra sikkert at Fiorentina vinner serien. De ligger to poeng bak serieleder Verona (Bardolino i sin tid og sikkert igjen) sammen med to andre lag, og det er tett der. Problemet er at Mencucci har hatt andre ideer.

Ifølge hjemmesiden til Elitfotboll Dam (Sveriges Serieforeningen for Kvinnefotball) har Menucci uttalt at  Fiorentina har sendt inn et forslag til UEFA om at alle herrelag som skal spille i Europa League eller Champions League skal ha et damelag. Det hører med til historien at i Italia er alle herrelag i Serie A pålagt å ha en ungdomssatsning for jenter.

Problemet med forslaget er todelt. For det første er det tvilsomt om UEFA, selv om de skulle støtte forslaget, greier å gjennomføre det. UEFA har selvfølgelig rett til å bestemme hvem som skal være med i deres egne turnering, men lag som ikke har et kvinnelag inkluderer Manchester United, Zenit St. Petersburg, Real Madrid og Dynamo Kiev, i tillegg til alle de italienske lagene. Å hindre dem i å spille Champions League er ikke akkurat lett – eller populært.

Dessuten er det uheldig om kvinnefotballens kamp mot toppen ikke må forbindes med tvang. Selv om det ikke hadde gjort all verden at flere herrelag med større ressurser satser på kvinnefotball, er det ikke noe lurt at dette gjøres fordi UEFA sier det. Det vil neppe bedre det anstrengte forholdet mange herrelagfans har til både UEFA og kvinnefotball. Det bør heller innføres visse fordeler fremfor absolutte krav.

Er det verd bryet?

Et tilleggsproblem er at det ikke er, eller kan være, et krav om satsning. Det betyr at vi fort kan se lagene til Champions League-deltakerne ligge i 2. divisjon og levere svake resultater mens herrene tjener penger. For noen er bare det å ha et ekstra lag å spille for bra nok, men for Norge, som er godt utviklet i bredden, om ikke alltid i toppen, er ekstra fyll-lag ikke alltid ønsket.

I Norge er det Strømsgodset, Molde og Rosenborg som er oftest å finne i de øverste plassene. Av disse er det bare Molde som har et kvinnelag. Det befinner seg sånn omtrent på øvre midten i 2. divisjon. Strømsgodset er som kjent fra Drammen, som har usedvandlig dårlig dekning på kvinnefotballen. Et lag der kunne kanskje ha gjort noen forskjell. Om Rosenborg hadde satset, kunne det ha skapt en interesse i en hardt prøvet by som allerede har mistet ett topplag.

Problemet er at det er veldig langt opp. Den organiske modellen som Vålerenga har prøvd, krevde satsning. Det betyr igjen utgifter. Viking og Tromsø har begge kvinnelag, men de ligger relativt beskjedent til i sin avdeling. Lagene bygges opp sakte, sten på sten. Men selv da er det langt fra sikkert at det hele lykkes. Sarpsborg 08 er et godt eksempel på det.

Anerkjennelse er hardt arbeid

Nå er det ikke slik at vi ikke ønsker et initiativ til å få tippeligalagene til å satse velkommen. Allerede nå har Stabæk, LSK, Vålerenga, Molde, Sarpsborg 08, Tromsø og Viking lag. Haugesund er en sammenslåing av Djerv 1919 og Haugar, og begge har kvinnelag. Flere av de andre lagene kan få til en satsning enten fra bunn eller ved å samarbeide tett med eller ta over et rent kvinnelag. Og om enn ikke alt de vet om fotball for profesjonelle menn kan overføres til kvinnelige amatører, kan fortsatt erfaringen om hvordan man styrer en klubb gjennom hardt vær og mange skjær være svært verdifull.

Problemet er at det faktisk ikke bare er å si at «nå har vi et kvinnelag, ta det inn i varmen». Det er gjort mye arbeid av Kanarifuglene og Stabæk Support for å få jentene akseptert. Vålerenga har bare delvis lykkes, og Sarpsborg 08 har ikke lykkes på noen punkter. En av hovedgrunnene til det er at en gjennomført satsning på kvinnefotball må finne gjenklang i hele klubben, inkludert støtteapparat, supportere og styre. Forslaget til Mencucci tror vi ikke oppfordrer til det.

Det er fortsatt litt for mye fokus i innlegget til Elitfotboll Dam om at herreklubbenes damelag tar over. Fortsatt heter regjerende Champions League-mester FFC Frankfurt. Og FFC står for Kvinnefotballklubb. Vi tror på at godt samarbeid med tippeligealag kan hjelpe kvinnefotballen å bli større, men vi må ikke tvinge det på noen.

 

read more
BloggKommentar

Where do you go to my lovely?

LSK Røa 2012

Setskog IL, hvor ble det av deg i mylderet? Et åpent brev til LSK Kvinner.

For alle som ble fans av LSK Kvinner i 2010 eller senere, som ikke vet stort om Team Strømmen og som bare tenker fremover for eget lag, er dette bortkastet lesning. For resten av dere er det et spørsmål om hva i all verden dere holder på med.

Historien kaller

Tittelen på dette innlegget er hentet fra en usannsynlig hit fra 1969, for øvrig den eneste med trekkspill undertegnede holder ut. I den synger Peter Sarstedt om en jente som har kommet seg opp fra den harde fattigdommen i Napoli til det store jet-set-livet i Paris med alle de kjente menneskene. Likevel undrer han om hun egentlig har funnet lykken.

Den er ikke tilfeldig. LSK Kvinner, dere vet godt at dere ikke alltid het det. Dere het Setskog, og var en av de første lagene som definerte og nær sagt sementerte kvinnefotball i folks bevissthet. I perifere Bjørkelangen begynte dere, og kranglet dere frem til cupseier og to seriesølv, da i samarbeid med Høland.

Som de gamle athenerne, definerte dere ikke dere selv fra området dere kom fra, men fra gruppen dere tilhørte. Dere flyttet til Strømmen i håp om å bli del av Strømmens Idrettsforening. Det ble ikke noe av. Dere ble i stedet Team Strømmen, og dere fikk to nye seriesølv og tre cupsølv. Dette er igjen forståelig.

I 2010 ble dere endelig del av LSK-konsernet – på sett og vis. Det var ikke nok, dere hadde fortsatt en del utfordringer med å få med Kanarifansen og hvilken formell stilling dere hadde. Til slutt ble den også kronet med seier. Godt kjempet. Dere er nå et senter for kvinnefotball, og dere har produsert en rekke gode spillere.

Andre regler på toppen

Det er her Sarstedt kommer inn igjen. Du har nå kommet deg til toppen. Du spiller Champions League. Du er tre ganger seriemester og favoritt til å vinne igjen. Det står mellom dere og en annen jet-set-er i kvinnefotballen, Avaldsnes.

Man kan spørre seg hva dere har lært på denne veien. Hva mener dere om andre lag som kjemper seg oppover? Hva med de lagene som vil, mer enn noe annet, overleve, men som ikke kan hekte seg til et tippeligalag eller en rik onkel? Vi liker å tro at dere har sympati med dem. Vi liker å tro at dere ønsker dem lykke til slik at kvinnefotballen blir sterkere.

Problemet er at dere nå faktisk er fanget i et miljø som ikke tar hensyn til dette. Dere takket selvfølgelig ja da Per Berg bød opp til dans, men nå må dere danse til musikken stopper. Nå må dere assosieres med Per Bergs forståelse av kvinnefotball.

Han argumenterer for skjev fordeling av penger slik at lag «som satser» (hvem gjør ikke det i Toppserien?) skal få mer penger. Han sier at det «kanskje er egoistisk«. Ja, Per Berg, det er egoistisk. Dere får penger for å vinne serien og cupen også. Røa og Stabæk har vært i deres situasjon før, og ingen av dem argumenterte for skjev fordeling. Røa måtte dra til Kasakhstan, til Perm og til Minsk. Dere har dratt til Sverige, Sveits og Tyskland. Det er også spesielt å argumentere for en åttelagsserie all den tid det sannsynligvis betyr at det blir en Stor-Oslo-serie.

Det er ikke gitt at Per Berg ikke bryr seg om at mange lag har bukket under som følge av de strenge kravene til Norges Fotballforbund og det vanskelige sponsormarkedet  – som han selv innrømmer er vanskelig. Men det er sannsynlig.

Hva med dere?

Dette er Per Bergs meninger, og ikke nødvendigvis deres. Dere vet sikkert at dere, gjennom mange navnevalg, har vært i toppen siden begynnelsen, men med en åttelagsserie hadde dere rykket ned i 1987, 1996, 1997, 1998, 2000 og 2003.

Men nå er dere på toppen, LSK Kvinner. Dere trenger ikke tenke på det nå. Kanskje kutter Per Berg enda mer så det kniper, men likevel har dere bygget opp en merkevare. Dere har all rett til å kaste vekk fortiden. Glemme de blå buksene fra Setskog-Høland-tiden eller de grå og røde fra Team Strømmen.

Det kan se ut til at det er dette dere prøver å få til. Dere vil ha 2. lag i 1. divisjon og færre lag i Toppserien. Den skal visstnok deles opp i to avdelinger, men hvordan betaler NFF for reiseutgiftene da? Og hva hadde skjedd med spredningen av kvinnefotball? Røa 2, LSK 2, Vålerenga 2, Kolbotn 2, Klepp 2, Medkila 2 og Trondheims-Ørn 2 hadde garantert rykket opp til en ny 1. divisjon. Fortuna Ålesund, som allerede blør spillere til toppserielag, ville fått store problemer med å overleve. Amazon Grimstad ville også slitt. Fart hadde forsvunnet, og flere andre lag hadde fått problemer. Kvinnefotballen hadde blitt som bandy – en idrett for spesielt interesserte. Dere har aldri måttet rykke opp, så for dere er det kanskje ikke så vesentlig at det blir enda vanskeligere for lag som ikke er etablert i Toppserien kommer seg opp.

Kanskje det framstår som en enkeltpersons manglende forståelse. Vel, et par, i så fall. Jan Reidar Vågsdalen omtalte påfunnet som: «for tøysete i mine øyne! Da blir det som å kun strø på sitt egen»tun» og ikke se lenger».

Dere sammenlikner med Tyskland, men ikke med Sverige. Sverige har 12 lag. Hvorfor er det for dumt å sammenlikne seg med Sverige? Er det fordi Sverige faktisk får til ting? Ikke vet jeg. Jeg bare vet at ingen i NFF vil sammenlikne seg med Sverige. Uansett hvor mye jeg tigger. Skulle jeg gjette hvorfor, ville jeg mistenke at vi vet at vi aldri kan bli like store som Tyskland, men vi kan bli like store som Sverige om vi vil.

Det er en helt legitim mening å ha at vi skal tilrettelegge for en håndfull lag på bekostning av andre, men den minner lite om Setskog. Så jeg vil bare be dere om én tjeneste, for å trekke inn Sarstedt en siste gang. Se meg inn i øynene og fortell meg hva dere vet hva dere er blitt. Med dette åpne brevet regner jeg med at dere gjør det.

(For spesielt interesserte: Where do you go to my Lovely – Peter Sarstedt)

read more