close

Nyheter

NyheterSigneringspillereToppserien

Silly Season i startgropa

12801544_1774023576159782_2985358469809129724_n

Sommerferien er knapt i gang, men det har allerede skjedd mye på overgangsmarkedet. Særlig knyter det seg til i nord.

 

Medkila får utfordringer

Frank Berntzen valgte å trekke seg i Medkila. Han begrunner det med at han bare har hentet 4 poeng på 14 kamper, og dermed er han ikke riktig trener for dem. Det har vært nære flere ganger for Medkila, men fasiten er at de har mistet kontakten med sikker plass og kjemper med Urædd om å unngå direkte nedrykk. Frank Berntzen ble også ansatt lovlig sent av Medkila, og det kan være lurt å være raske med å ha klar trener nå.

For å gjøre vondt verre har Ingrid Altermark forlatt klubben til fordel for Arna-Bjørnar. Altermark er toppscoreren i klubben, og blir nok klart savnet. Medkila lot av pussige årsaker nest-toppscoreren dra på ferie før Stabæk-kampen, og nå virker det som om Medkila trenger desperat å finne gode løsninger. Om Dovland blir, har de i det minste en toppscorer, men de må ha ny trener og sannsynligvis mer struktur rundt ferieplaner. Det snakkes om at Roy Berntsen skal få tilbake jobben som hovedtrener. Han er en bra mann, men  han har nevnt at han ikke var interessert i å fortsette, så det spørs hva som skjer der.

Avaldsnes og Brasil

Kontinuitet er viktig. Man må bygge opp et lag fra bunnen av, og da er det viktig at samme trener får holde seg i klubben over tid. For Avaldsnes har det begynt å bli en dårlig vits, etter at de nok en gang har mistet treneren sin. For utenforstående virker forklaringen til Colin Bellfamiliære årsaker, noe merkelig. Mannen hadde lært seg norsk brukbart og virket som om han ville satse. At han da forsvinner så tidlig vitner om at noe mer enn hjemlengsel til Tyskland er hele forklaringen.

Det til side har Avaldsnes nok en gang skaffet seg en brasilianer. Bruna Benites er en spennende spiller i og for seg. Spilleren kommer fra topplaget San José (som har Viviane Domingues i mål), og laget harhett en liten nedgang, men har seire både i serie og cup. Benites hadde nok vært med på Brasils lag i VM i 2015 om hun ikke hadde blitt skadet. Dermed får de forsterkninger i forsvar. Det som er en betenkning er likevel hvorfor de velger å satse på et landslag på hell hele tiden. Brasil blir ekstra dyrt, og det er flere alternativer som sannsynligvis kan være minst like bra og bruke mye kortere tid til å akklimatisere seg. Brasil-fetisjen har vært i og for seg relativt innbringende, men ikke uten feilskjær. Penger som går på nye spillere fra det området burde heller brukes til å skape en sårt tiltrengt kontinuitet.

Bergen forsterkes – og svekkes

Arna-Bjørnar kan ha gjort et varp med Ingrid Altermark. Bergenslaget har vært flinke til å løfte lovende spillere, og Altermark har allerede vist seg som en goalgetter. Finner hun seg raskt til rette, kan hun være akkurat det Arna-Bjørnar trenger for å sikre seg en plass på øvre halvdel.

Sandviken får tilbake June Hammersland, som de allerede har lånt litt. At hun klødde etter å spille for Sandviken var ikke overraskende, men at hun har fått det til å gå ihop med barn og familie er gode nyheter for bergensklubben. Problemet er imidlertid fremover. Ingrid Marie Spord har hatt en svært god sesong for Sandviken, og hun hadde nok spilt en viktig rolle i en god sesong om hun hadde blitt. Nå drar hun altså til LSK Kvinner for å prøve seg der. Det er et modig valg.

Stille i Oslo-gryta hittil

LSK Kvinner har allerede skaffet seg Ingrid Marie Spord. Dette er nok mer enn en fremtidig satsning. Mye peker på at det blir videre nedkuttinger for topplaget, som likevel valgte å beholde Isabell Herlovsen da Bayern München kom på banen. De har jo også Monica Knudsen ut sesongen, men så drar hun videre til NTG. Hun ønsket blant annet mer stabilitet rundt situasjonen sin etter at det tok lang tid før hun ble gitt ny kontrakt. Med nedkuttinger, avhoppende trener og ikke en voldsom god utvikling av spillere som har kommet inn, begynner LSK Kvinner å knirke litt i kantene.

Stabæk har kommet opp på tredjeplass uten egentlig å imponere. Med Synne Jensen med skal vel det gå noe bedre, men ettersom hun er et lån, er det en midlertidig løsning i 12 måneder som Stabæk må bruke til å finne ut hvorfor ting halter. Tapet av Pernille Velta til studier er ikke ideelt, men hun skal kunne erstattes, blant annet av nevnte Jensen, men også med litt bedre utvikling av eksisterende spillere. Mye peker på at Velta uansett kommer tilbake i sommerferiene for å spille for Stabæk, og ferdig utstudert kan hun fort bli en forsterkning på et fortsatt noe gammelt lag.

Røa, Vålerenga og Kolbotn har ikke meldt om noen bytter hittil.

Av de andre klubbene vet vi at Trond Nordsteien gir seg ved sesongslutt i Trondheims-Ørn og at Andrea Nordheim drar til Lyon fra Klepp, som også mister Gudmunda Oladottir tilbake til Island. De to sistnevnte har vært kjent en stund, og Nordheim har ikke spilt mye i Klepp. Nordsteien har man også visst om en stund.

read more
NyheterToppserien

Målrikt og spennende i siste runde før ferien

Kolbotn-R+©aDSC_0098_56_20160709

Den 14. serierunde er avsluttet, og vi regner med at vi vet hvem som tar gullet. Resten av plasseringene er svært usikre.

Dette var runden der vi fikk se et Vålerenga som endelig spilte som et lag, et B-lag fra Harstad som kjempet om poengene og et Ørn som hadde glemt alt fra forrige runde – blant annet.

 

Sandviken smadret Urædd

Som vi mistenkte, startet Sandviken tøft for å drepe kampen. Karoline Bakke lå på topp, og hun skapte flere sjanser som ikke resulterte i mål før hun etter hvert uforstyrret på femmeteren fikk sette inn 1-0. Tellefeilen var klønete av Urædd, men det skulle bli verre. Sandviken presset Urædd tilbake, og etter 34 minutter ble et godt frispark av Ingrid Marie Spord satt i mål av Åsne Takle Eide. Kampen var i realiteten over der.

Et flott soloraid på venstresiden av Camilla Ervik ble avsluttet av henne selv der hun kuttet innover og avsluttet med en bue over Urædd-keeper Lene Lauve etter bare noen sekunder av andre omgang. Etter 49 minutter var et merkelig mål da Urædd-forsvaret stoppet opp og Marina Jensen, som startet for andre gang i år, satte inn 4-0. Banens muligens beste, Ingrid Spord, driblet seg gjennom det fortsatt noe tafatte Urædd-forsvaret og satte inn 5-0 alene mot keeper. Sandviken satte da ned tempoet noe, og de siste 30 minuttene pluss tillegg ble en transportetappe.

Dessverre ble ikke denne kampen streamet på grunn av misforståelser om klokkeslett. Imidlertid fikk de tilreisende med seg et hjemmelag som sprudlet. Urædd viser igjen at de ikke takler å ligge under særlig godt, og man fikk litt følelsen av oppgitthet.

Klepp overlegne hjemme

Det var omtrent seks dager fra himmel til helvete for Trondheims-Ørn. De smadret Vålerenga 7-0, og så handlet det om hvor vidt de hadde blitt mye bedre eller om det var Vålerenga som spilte elendig. Mye peker på at det var det sistnevnte som var tilfelle.

I en jevn åpning var det Klepp som først scoret etter 21 minutter, etter at Line Smørsgård stormet fremover mot et Ørn-forsvar ute av balanse og sentret til en udekket Gry Tofte Ims. Ims skjøt via stangen og inn bak Nøstmo, som kunne gjøre lite annet. Ørn svarte tre minutter senere ved at de kontret mot et Klepp-forsvar  som var mer eller mindre i balanse, men Tina Fremo fant Oda Fugelsnes med en flott skråball fra høyre som gikk gjennom forsvaret. Fugelsnes var dermed alene på venstresiden, og stormet mot keeper der hun ikke gjorde noen feil. Det ble Fugelsnes’ andre scoring hittil i år.

Deretter var det slutt på Ørns muligheter. Fire minutter etter 1-1 kom 2-1. Vistnes snappet flott opp ballen på midtbanen og passet glimrende til Line Smørsgård, som tok ballen med seg inn i feltet, rundet keeper og satte inn 2-1. Her skulle et snorrett Ørn-forsvar ha satt Smørsgård i offside, men Ørn hadde ikke dagen. Bedre ble det ikke etter 37 minutter, da et Surdal-frispark fra omtrent 40 meter gikk over alle og nesten ut, men der Gry Tofte Ims på streken sentret inn i boksen og Birte Svines scoret sitt første mål fra en overraskende utildekket posisjon.

3-1 sto seg en stund, men etter 64 minutter sendte Susanne Vistnes et i utgangspunktet ufarlig skudd inn i boksen, der to Ørn-forsvarere og keeper hadde kontroll. Den ene ørn-forsvareren trakk seg ut, mens den andre kolliderte i keeper slik at begge mistet ballen og ga en gavepakke til Gry Tofte Ims. Ims takket høflig ja, snappet ballen og satte den i det åpne målet. Tre minutter senere ble det helsvart for Ørn da Kristin Risnes ute på høyrekanten fant Gry Tofte Ims på midten. Fra omtrent 18 meter skjøt Ims på direkten, og Nøstmo måtte hente frem et tigersprang for å redde. Hun ga imidlertid en retur som Susanne Vistnes (tror vi) snappet opp, snurret rundt en Ørn-forsvarer og passet til Maria Hiim. Hiim ekspederte ballen i mål og dermed 5-1. Avslutningen på den for Ørn ubehagelige avslutningen før sommerferien kom av et straffespark som Ims kontant satte i mål.

 

Røa vant nervekampen

Kolbotn og Røa har vært rivaler siden 2001. De har hatt hver sin storhetstid og de har hatt mange oppgjør som har variert far 0-0 til 4-0 begge veier. Oppgjøret handlet om mye, men først og fremst om Røa kunne være med i bronsekampen eller om Kolbotn kunne holde følge med de foran seg i gullkampen.

Kolbotn begynte i et forrykende tempo og ga fort Røa noe å tenke på. En corner som ble reddet på strek av Gabrielle Lie og så fort sparket ut allerede i det første minuttet ga bud om en tøff kamp. Kolbotn ga seg ikke der, og bombarderte Røa-målet. Etter ti minutter slo Røa tilbake, og kom seg fremover. Det ble med halvsjanser fram til Røa fikk en corner. Vanligvis er Røas cornere ufarlige, men et godt slått skudd ble klarert nesten ved streken av Ina Gausdal, men tidligere Kolbotn-spiller Nora Byom ventet på returen og smalt inn 1-0 til bortelaget. Dette ble etterfulgt av et par sjanser til begge lag som ikke egentlig var annet enn keepertrening. Mest lovende var kanskje Fanny Anderssons snapping av ballen og sololøp som endte i et skudd noe til side for mål. Vesterbekkmo var på den, men det blir vanskelig å si om hun hadde tatt den.

I andre omgang smalt Solveig Gulbrandsen til med et snasent skudd fra distanse som Vesterbekkmo ikke hadde vanskeligheter på. Så var det Gardsjord som la inn et flott frispark som endte via et Kolbotn-hode til Gunnhild Herregården, som ikke fikk avsluttet skikkelig. Det snudde seg fort igjen, og Kemppi ble glimrende fremspilt, men Kristine Leine kastet seg foran og forhindret en direkte sjanse, og den lange forsvarsspilleren ble liggende nok i veien til at Vesterbekkmo reddet. Publikum ropte på enten obstruksjon eller hands, men det hadde nok vært litt strengt.

Akkurat som for Ørn, ble det også kløning i klarering av en i utgangspunktet ukomplisert ball. Kolbotn dominerte, men Therese Åsland sendte et befriende skudd ut og i retning Andrea Frøshaug. Gausdal og Nordahl hadde i utgangspunktet kontroll, men nølte lenge nok til at Frøshaug headet ballen fra dem og løp videre. Siiri Valimaa var ute og gjorde jobben vanskelig for Frøshaug, men hun lirket ballen forbi keeper og løp selv etter den og satte ballen i det åpne målet.

Mye handlet om effektivitet: Fanny Andersson ble gitt to store muligheter til å score etter 0-2, og det hadde ikke vært et ran om det ble poengdeling, men det ville seg ikke for svensken i dag. Karina Sæviks gode skudd krevde en god redning av Vesterbekkmo, og Rachel Axons heading på den påfølgende corner satte igjen keeperen på prøve. Også Røa hadde noen gode forsøk signert Hem og Frøshaug.

 

Kontrollert Stabæk-seier og tredjeplass

Stabæk fikk en bra start på kampen, og etter to minutter så det ut som at Stabæk tok ledelsen. Etter en svak utrusning av Oluehi i Medkila-målet og et tilsvarende lite oppmerksomt forsvar etter en corner endte ballen hos Pernille Velta, som udekket kunne snu rundt og sette ballen i mål. Dessverre for Velta ble målet annullert for offside – korrekt i etterpåklokskapens navn. Deretter ble det 1-0 etter at et perfekt slått frispark av, selvfølgelig, Ingvild Stensland møtte pannen til Gunhildur Jonsdottir og dermed 1-0.

Det var stort sett det som skjedde i første omgang. Den andre var bare tre minutter gammel da Jonsdottir sendte en flott stikker til Ida Elise Enget, men Oluehi var raskt ute og Enget traff bare midt i ansiktet hennes. Etter 54 minutter fant Enget elta, men Kristin Jørgensen ødela skuddet som gikk i en bue til Medkilas keeper. Deretter var det sjansefattig til det 77. minutt, da Trine Rønning gikk opp først på en corner og headet inn i motsatt hjørne. Dermed var det 2-0.

I denne kampen skapte Stabæk lite og Medkila ingenting, men det holdt med seier og tredjeplass til Stabæk. Likevel er det noen ting som bør gi Stabæk hodebry. Medkila stilte uten Ann Mari Dovland, Vilde Fjelldal og Anja Rasmussen, tre selvsagte førstevalg.

Helomvending i Vallhall

Vålerenga måtte hevne seg fra juling, og Arna-Bjørnar måtte vinne for å holde avstanden til Røa. Slik kamper pleier å bli tøffe og målfattige. Det så også ut til å bli sånn de første 25 minuttene, men så var det bortelaget som presset. Et flott raid ble avsluttet av at Arna-Bjørnars spisser kom raskt inn i boksen, og Ervik kom for tidlig ut slik at ballen ble skutt forbi henne og mot åpent mål. Ingrid Søndenå kastet seg frem og forhindret baklengsmål. Den påfølgende corneren greide for en gangs skyld Vålerenga å klarere.

I det 32. minutt var kampens høydepunkt et faktum. Vålerenga svarte med en vakkert mål av Tine Schryvers, der hun kombinerte med Fridlund og Olsen og fikk den tilbake. på siden og skjøt den inn i mål på motsatt side. Målet skapte mer intensivitet, og i en duell fikk Ellen Wang en nesestyver som satte henne ut i ti minutter. Arna-Bjørnar lyktes lite godt i overtallsspillet.

Andre omgang var dette og tøff, og deb bølget lenge uten de store angrepene fram til det sto 62 minutter. Da var Amalie Eikeland nære ved først ved et skudd fra omtrent 20 meter på høyresiden som Josefine Ervik måtte redde mesterlig til corner, og så på den påfølgende corneren som igjen var godt reddet av Ervik. Deretter måtte vi vente nye åtte minutter før Ellen Wang og Kristin Haugstad kombinerte glimrende på høyresiden, og avslutningen gikk via en Arna-Bjørnar-spiller og til corner. Silje Blakstad la corneren, og den var svært godt slått i retning Jennie Nordin, som headet den inn til 2-0.

Vålerenga begynte deretter å få kontroll på kampen, og i det 76. minutt fikk de nok en corner, nok en gang slått av Silje Blakstad, og denne gangen via Camilla Christensen og til nok en gang Jennie Nordin. Hun lyktes igjen å heade ballen inn i mål fra et par meters hold. Vålerenga ledet dermed 3-0. Merkelig var det først da at Arna-Bjørnar til en viss grad mobiliserte en  sluttspurt, men det manglet på viljen. Arna-Bjørnar leverte en kamp godt under par mot et Vålerenga som er bedre enn noensinne hittil i år. Laget som har fått kjeft for klareringer i boksen, spesielt på dødballer, og som ikke har lyktes i å score, lyktes her å score like mange mål som de har gjort på sine syv tidligere kamper. Det er for tidlig å friskmelde Vålerenga, men de virker å ha fått til noe.

 

LSK tar grep om seriegullet

Resultatet lyver litt, men det er lite å si på at det ble seier til LSK Kvinner over Avaldsnes. Det begynte tøft for bortelaget, som fikk Isabell Bachor skadet i duell etter bare 30 sekunder. Bachor kom aldri tilbake, og ble først byttet ut etter 10 minutter. I løpet av den tiden hadde LSK Kvinner lyktes i å score etter at Isabell Herlovsen gikk ned til dødlinjen og la inn i boksen, der en Avaldsnes-forsvarer klarerte klønete rett i Lene Mykjåland. Hun lot seg ikke be to ganger, og satte inn 1-0 til bortelaget etter tre minutters spill.

Det var imidlertid først etter at Bachor ble erstattet at Avaldsnes virkelig slo tilbake, og det var et mirakel at verken Hege Hansen, Holmfridur Magnusdottir, Andrine Tomter eller Leticia Santos satte inn utlikningen. Ser man bort ifra at de lå under, styret de kampen de første 20 minuttene. Så var det dette med rettferdighet i fotball, da. LSK begynte å komme inn, og Anja Sønstevold lyktes å legge inn et innlegg bak en Madalyn Schiffel som hadde sklidd seg selv ut av situasjonen. Resten av omgangen var mange tendenser til angrep med 3-2 til LSK Kvinner i antall cornere – ingen egentlig farlige.

Om LSK fikk en drømmestart på 1. omgang, var det Avaldsnes som fikk det i andre. En i utgangspunktet klarert corner ble slått inn igjen, og der var Andreia Rosa fortsatt i boksen. Hun headet kraftig ned i hjørnet bak Lill Yvonne Karlsrud, og dermed 1-2. Avaldsnes begynte å presse på for utlikning, men det våte gresset ødela igjen for hjemmelaget etter 61 minutter, da wunderkind Sofie Roman Haug headet en ball inn mot mål, og en vanskelig stuss gjorde at det sto 3-1 til LSK Kvinner. Bare fire minutter ennå var nevnte Haug igjen med etter at hun skjøt på keeper og sentret returen til Isabell Herlovsen, som satte inn 4-1.

Dette medførte at Avaldsnes resignert benyttet tiden til å la unge spillere prøve seg og LSK Kvinner på sin side mest trillet ball. LSK Kvinner viste seg som både effektive og gode, og det holder i massevis når man er ute etter gull. Avaldsnes på sin side må håpe på at LSK snubler i det tette høstprogrammet slik at de kan melde seg på igjen i toppstriden.

Tanker til sommerferien

Arna-Bjørnar ødela det som kunne ha vært en veldig god vårsesong med et noe klønete bortetap. Likevel har laget bevist at det bor mye i dem selv uten Walde, Algrøy og Takle Eide. Det er fire poeng til Røa på plassen foran og ett poeng til Sandviken og Klepp bak, så det bør være mer enn nok motivasjon for dem. Bortebane er fortsatt en akilleshæl, og de har fem tap, to seire og en uavgjort. Den gode nyheten for dem er at av de ni gjenværende kampene de har, er tre bortekamper, og en av dem er mot Urædd. Det er tøft likevel, men Arna-Bjørnar har ikke så mye å bevise, så de kan senke skuldrene litt. Så lenge de kommer foran Sandviken. Viktigst av alt er imidlertid manglende målscorere. De ligger ett mål foran Medkila, og ellers har bare Vålerenga (10) og Urædd (5) scoret mindre enn dem.

Avaldsnes hadde uflaks mot LSK Kvinner hjemme. Manglende uttelling gjorde at de rotet bort en gylden mulighet til å komme i førersetet. Det er ikke over ennå, LSK kan fort kløne det til for seg for eksempel borte mot Røa eller Stabæk, eventuelt at de går på en overraskende uavgjort eller to ingen forventet. Avaldsnes må nå uansett konsentrere seg om sitt og slikke sår (les: få til bake Cecilie Pedersen i toppform etter skade). Ryggradsrefleksen å skylde på trener eller kjøpe nye spillere bør også gå bort – dette laget er bra nok til å vinne – og kontinuiteten må inn. Med kontinuitet kommer miljø, og med miljø kommer vinnerskaller. Tenk sånn, så blir det gull til slutt.

Klepp går inn i sommerferien med 18 poeng og 25 plussmål. Det er bedre enn fjoråret hittil, og enda de fikk en sjetteplass i fjor som kan bli vanskelig å gjenta, har Klepp bevist at de greier seg langt med den stammen de har. Uten Åsland og Hansen har de altså bitt fra seg. Aberet er bortebane, der de har én seier. Fem av de åtte kampene de har igjen er borte. Tre av dem, mot Urædd, Medkila og Vålerenga, skal de være mer enn i stand til å ta poeng, mens mot Avaldsnes og Kolbotn kan det bli vrient om de ikke kvitter seg med bortespøkelset. I fjor tapte de også mot Medkila borte, og de kan fort rote bort poeng der. Det som får være en god bonus, er at Vistnes-Smørsgård-Ims på sitt beste er livsfarlige mot alle motstandere. Øvre halvdel er godt innen rekkevidde, men da må de gjøre noe med borteformen. Hjemme møter de Stabæk, Arna-Bjørnar og Sandviken, alle motstandere de har svært varierende resultater mot.

Kolbotn tok ferie på sett og vis på riktig tidspunkt. En strålende sesong ble avsluttet av et begredelig 0-5 borte mot LSK Kvinner og et like traurig 0-2 hjemme mot Røa. Nå kan Kolbotn snu skuta og finne tilbake til det som gjorde at de var den store overraskelsen i vår. Bortekampene mot Avaldsnes og Stabæk er de eneste virkelig vanskelige på papiret av de åtte kampene de har igjen, og Kolbotn er derfor favoritter til å ta bronsen – knepent foran Stabæk, som har noe tøffere motstand igjen. Det tillater ikke mange feilskjær, men det er ikke typisk Kolbotn å rote bort poeng når de er i form. Det er fortsatt litt for få mål som scores av de hvite og blå, og her må det jobbes med effektiviteten, det mangler ikke på sjanser.

LSK Kvinner er det ikke så mye å si om. De racer videre til gullet, og det ser svært vanskelig ut å stoppe dem. Roman Haug er spennende, og et godt alternativ. Det begynner imidlertid å bli få, og laget virker fortsatt for skader. Blir det for eksempel en skade på Herlovsen og på Skammelsrud Lund, kan LSK Kvinner få alvorlige problemer. I tillegg har de mistet spillere fordi de ikke satser på dem, så laget bør være litt mer flinke til å slippe til gode benkeslitere, ellers ender de fort i Stabæk, Kolbotn, Røa eller Vålerenga.

Medkila har ikke imponert stort denne sesongen, men i det minste viste de overfor Stabæk at de i noen grad greide å temme dem. Dessverre holder det ikke med hederlige tap når du spiller om å unngå nedrykk, og med 11 poeng å ta igjen på åtte kamper, er det svært vanskelig å unngå i det minste kvalifisering. En slags trøst får være at det ikke er blitt fullt  så mange baklengsmål som man kunne frykte. Forsvaret er faktisk ikke så verst. Medkila har flere hederlige tap hjemme, og om de lykkes i å gjøre som Vålerenga og snu om til mer samhandling, kan det bli en del hjemmepoeng til. Det er selvfølgelig tøft, men Medkila  har vist at de får til dette før-

Røa har kommet i den noe pussige situasjonen at de har fem seire på rad, mye takket være en strålende Andrea Skjold Frøshaug, og i stedet for å tilhøre nedre midten, kan de nå jakte bronsen. Snuoperasjonen som ha dem flyt og selvtillit må bevares i den farlige høstsesongen – Røa mister ofte poeng der – og de må passe på å score like mye også uten nevnte Frøshaug. Skadesituasjonen må også bedres. Tjuetre poeng på 14 kamper gir 36 etter 22 kamper, to poeng bak fjoråret. De har scoret 26 mål, bare seks mål bak hele fjoråret, så de er langt mer målfarlige om de holder noe av dette innover, noe som langt fra er gitt. De må ta igjen mer på Kolbotn og Stabæk, men om de holder vinnerskallen ut året, kan de klare det meste.

Sandviken har meldt seg selv ut av nedrykksstriden med kalasseieren over Urædd, og bør heller sikte på øvre halvdel. Med 22 mål i år på 14 kamper mot 23 på 22 i fjor, kan man godt si at mye positivt har skjedd. Sandviken kan spille med senkede skuldre. Det som derimot fortsatt er et problem, er at de leverer fortsatt for variert. De kan spille jevnt mot topplag og få en sterk seier over Kolbotn og knepne tap for LSK og Stabæk, ikke få til noe hjemme mot Klepp, spille uavgjort borte mot et Vålerenga som ikke får til stort og hjemme mot et Ørn som også sliter borte. De har hatt god kontroll på de absolutte bunnlagene Medkila og Urædd, men nå som tre av fire kamper mot dem er unnagjort, må de få det bedre til mot andre. De må begynne tøft, fordi de avslutter med bortekamp mot Kolbotn og Stabæk, hjemmekamp mot Avaldsnes og bortekamp mot LSK Kvinner.

Stabæk har hanglet seg gjennom en vårsesong der de meldte seg tidlig ut av gullkampen. Nå har de i det minste heng på sølvet, på en måte, og er i førersetet i bronsekampen. Laget bruker fortsatt langt tid på å takler generasjonskløften, og litt mer kontinuitet og samkjøring kan gjøre susen. Styrken til Stabæk har lenge vært å dra iland seire i jevne kamper, og dette har de til en viss grad vist fortsatt. Det scores fortsatt mål og laget leverer til en viss grad, så fjorårets feiltrinn er nok delvis borte. Det betyr ikke at vi er overbevist om at garderoben er samlet, men nå minner i det minste Stabæk om det laget de var for to år siden – om ikke tre. Det er ikke lette kamper i vente, så laget må være samlet, og de må heve bunnivået.

Trondheims-Ørn er en gåte. Først taper de med stygge 0-7 mot LSK Kvinner, så med knepne 0-1 mot Stabæk borte, så vinner de 7-0 hjemme mot Vålerenga for så å tape 1-6 mot Klepp borte. De har også uavgjort mot Stabæk hjemme, men har også tapt mot Røa og Arna-Bjørnar hjemme. Uansett hvem som er trener, lykkes ikke ellers gode spillere som Fugelsnes (2 mål), Reiten (4, 3 mot Vålerenga), Storrø (1) og Haugstøyl (0). Det blir beintøft også de siste kampene, og det blir vanskelig å greie øvre halvdel. Laget lovet at de aldri skulle endre på en så dårlig plass som åttende, og nå er de på niendeplass. Ørn er på sitt beste et godt lag, men det vil seg ikke. Mye ser ut til å handle om at forsvaret mangler en spiller med mye erfaring (tenk Hole, Andersen Dahle, Lie…) og at det scores for lite fremover. Mye ligger med andre ord i  hodet, så fokuset bør kanskje ligge der.

Urædd hadde en i og for seg god periode etter 2-2 mot Stabæk hjemme og 0-1 etter overtid mot Røa – før de fikk juling av Sandviken. Det vitner om en gjeng med spillere som har entusiasme, men mangler erfaring. Det blir beintøft fremover, men Medkila skal ikke være umulig å ta igjen, men da må de tillate seg å være smartere og mer kyniske, som de var mot Stabæk, og tåle å ligge under. På det nåværende tidspunkt ser Urædd mer ut til å være et «takk for innsatsen, velkommen tilbake om to år»-lag tross mye talent og mye vilje.

Vålerenga har endelig begynt å få til noe, men de bør spare en tanke til Trondheims-Ørn, som nå har vist at én god kamp ikke holder om du ikke legger den bak deg. Vålerenga har igjen bortekamper mot Stabæk og LSK Kvinner, og de skal ta imot Avaldsnes. Det blir ingen enkel jobb, men med 11 poeng ned til Medkila er det svært lite sannsynlig at de blir trukket med i nedrykksstriden. Alt ble gjort riktig av Vålerenga mot Arna-Bjørnar, og de defensive flausene var erstattet av god kontroll. Offensivt er det fortsatt ikke helt patent, men mot Arna-Bjørnar kunne man i det minste skimte en plan. Brocken jobber fremdeles med kniven på strupen, men dette er i det minste noe å jobbe videre med.

read more
Nyheter

Bergen i glemmeboken

Spord liten

Det ble ikke like stort å oppleve Sandviken – Urædd for de som ikke var i Bergen. NFF TV hadde helt glemt at kampen ble flyttet på.

Dette bildet ventet de som ville se Sandviken - Urædd.
Dette bildet ventet de som ville se Sandviken – Urædd.

Jarle Marøy i Ullevaal Media Center forklarer at da denne kampen ble satt opp, sto det klokken 15: oo. Da den ble flyttet til 13:00, ble dette ikke fanget opp, og derfor var ingen klarer for å filme kampen.

For eventuelle Urædd-fans var nok dette en kamp de uansett ikke trengte å se. Det sto 2-0 til pause, og 5-0 etter 60 minutter Det ble også sluttresultatet – med fem forskjellige målscorere. Urædd stilte med samme lag som det som greide uavgjort hjemme mot Stabæk bortsett fra at Idris var på benken og Wiersholm spilte i stedet. Nora Eide Lie er fortsatt skadet, og ble ikke klar til denne kampen.

For Sandviken var målkalaset viktig med tanke på at Klepp tar imot Trondheims-Ørn og en av de to kommer til å vinne. De tre lagene er a poeng, og om Sandviken skal bli best i byen, må de også holde tritt med Arna-Bjørnar fire poeng foran.

 

Ellers god innsats

Dette er et unntak fra regelen. NFF TV har ellers vist samtlige kamper i Toppserien. Serieforeningen for Kvinnefotball har en egen samleside her, mens dersom du bare vil se kampene til ditt lag, har vi laget en spilleliste for ditt lag:

Arna-Bjørnars kamper
Avaldsnes’ kamper
Klepps kamper
Kolbotns kamper
LSK Kvinners kamper
Medkilas kamper
Røas kamper
Sandvikens kamper
Stabæks kamper
Trondheims-Ørns kamper
Urædds kamper
Vålerengas kamper

Kampene er ikke nødvendigvis i rekkefølge, og vi oppdaterer så fort vi får anledning.

read more
2. divisjonNyheter

Dypdykk i divisjonene

IMG_9155

Hvordan står det til i breddefotballen? Vi sjekker så du slipper.

Kampen om kvalifisering til 1. divisjon er i gang, og vi går raskt gjennom 2. divisjon for å se om det er noen tendenser å legge merke til. Kvalifiseringen fra i fjor videreføres, så prekvalifiseringen i nord er fjernet og vinneren av alle avdelingene går direkte til kvalifiseringen. Nummer 2 i avdeling 1 kommer derfor ikke til å spille om opprykk.

2. divisjon avdeling 1

Dersom du husker Liungen, noe flesteparten nok ikke gjør, er 2. divisjon avdeling 1 bevis på at kommunen presset inn mellom Asker og Drammen ikke har glemt gamle kunster. Etter fire andrelag (Vålerenga, LSK, Lyn og Kolbotn), finner vi Lier som det beste førstelaget. De har fire poengs forsprang på Sarpsborg 08 før vi begynner på høstsesongen. Sarpsborg 08 kjemper sammen med Ørn Horten om å ta igjen Lier.

Andrelagene har hatt noe variasjon, men den eneste av førstelagene som har lyktes å ta noen poeng mot andrelagene har vært Lier, som slo Kolbotn 2 borte. Kolbotn 2 stilte da uten Jenny Norem.

I nedrykksstriden er det Fjellhamar, Skedsmo, Stoppen og Eik Tønsberg som kjemper om den ene plassen som betyr sikker plass. Stoppen, fortsettelsen av Liungen, har 2 poeng, de andre har fem. Det er ni poeng opp til Kongsvinger 2 på plassen foran.

2. divisjon avdeling 2

Denne er litt mer kaotisk, særlig på grunn av andrelagene. Røa 2 hadde så mange skader på førstelaget at de måtte trekke seg fra bortekampen mot Lyngdal. Hjemme mot Snøgg ble det hjemmeseier. Så store variasjoner blir det gjerne når man har lange reiser. Stabæk har også flere sterkt varierende resultater, men har ikke hatt veldig store forandringer på laget de stiller med. Grei 2 varierer også noe, men gjør det litt bedre hjemme enn borte, noe som ofte gjelder andrelag.

Dette kaoset medfører at bare Stabæk 2 ligger foran beste førstelag, som er Snøgg, et lag som rykket opp til 2. divisjon i 2014 og som kjempet mot Gimletroll om seier i denne gruppen i fjor. Gimletroll vant den, men tapte for Fløya. Nå blir det tett mellom Gimletroll og Snøgg, som skilles bare med ett poeng. Nanset er i et slags ingenmannsland langt fra bunn og med for langt til toppen.

Det er enda tettere i nedrykksstriden. Lyngdal er på trygg grunn med 11 poeng foran Telemarksbataljonen med Pors (9 poeng), Fossum (8) og Skarphedin (6). Urædd 2 med 12 poeng skal heller ikke føle seg trygge.

2. divisjon avdeling 4

Klepp har et godt førstelag og et godt andrelag. Imidlertid har flere spillere som ikke fant seg tilrette på førstelaget og ikke ville spille på et andrelag kommet over til Hinna. Laget satser, og har også tatt opp i seg seniorspillerne til Viking for å skape et seniorlag fra Stavanger med noe å stille opp med. De ligger nå på andreplass i 2. divisjon avdeling 4 bak Sandviken 2. De har fire poengs forsprang på Fyllingsdalen og Kaupanger, som begge har 20 poeng. Deretter er det et lite hopp ned til Haugar på 14 poeng. Innimellom har vi Klepp 2 og Avaldsnes 2. Haugar har altså ikke overlevd nedrykket til 2. divisjon særlig godt.

Det gode juniorlaget Forus og Gausel har ikke gjort det særlig skarpt i 2. divisjon, og ser ut til å gå ned igjen. I tillegg krangler Staal Jørpeland med tre bergenslag: Vestsiden/Algrøy, Bergen Nord/Hovding og Arna-Bjørnar 2 om å unngå nedrykk. Haugar skal også være forsiktige.

2. divisjon avdeling 6

Husker folk Kyrksæterøra? Vel, de har altså laget KIL/Hemne, og det er faktisk de som leder 2. divisjon avdeling 6. Det er ganske sensasjonelt ikke bare fordi de stort sett bare har ett navn vi kjenner igjen, Maren Snekvik, men også fordi det stort sett har vært gitt at Trondheims-Ørn 2 har vært klart best. Nå ligger Ørns andrelag på femteplass, og er ikke engang beste andrelag (det er Byåsen 2). KIL/Hemnes første utfordrer er Molde, på samme poengsum og med to mål dårligere målforskjell. To poeng bak de to ligger tidligere overraskelseslag Tynset. Denne blir tøff…

Nedrykket ser ut til å være en kamp mellom Træff/Gossen, Nidelv og Hødd. Hødd har bare 2 poeng, og det ser ikke bra ut. Nidelv er på trygg grunn, men bør ta noen poeng til før de kan puste lettet ut. Omtrent midt mellom nedrykk og opprykk ligger Volda og Sunndal. De skal kunne være med i kampen om opprykk, men da må de hente inn fem og tre poeng på de lagene foran.

2. divisjon avdeling 8

I en i utgangspunktet gørrkjedelig avdeling der man ikke rykker ned og der Medkila 2 alltid vinner, har ting virkelig begynt å skje. Mjølner fra Narvik har virkelig begynt å svinge seg. De leder med fem poeng på andrelaget, som er Grand Bodø 2, og ned til neste førstelag, Innstrandens, er det hele åtte poeng. Narvik er en by vi lenge har håpet på at skulle ta seg sammen og konsentrere om ett lag og felles satsning, så dette er bare gode nyheter.

Halsøy og Bossmo og Yttern ligger midt på. Det blir som sagt ikke nedrykk, og det skal Håkvik og Brønnøysund være glade for med ett poeng hver. Håkvik er uansett utkant-Narvik, og vi tror Mjølner forsyner seg av kvalitetsspillerne. For de som savner Sortland, gjør vi det også. De og Harstad Dame er ikke med oss lenger.

2. divisjon avdeling 9

I fjor var Fløya en virvelvind som lekte seg med motstanderne. Nå er det Bossekop fra Alta og Tromsdalen som kjemper om førsteplassen, med Porsanger overraskende på tredjeplass. Stakkevollan, som var ivrige i fjor, er oppløst og gjenoppstått i 3. divisjon. Tromsø, som mange  hadde tiltro til, er midt på tabellen. Bonus får gå til Bardufoss. Laget fikk 0 poeng i fjor, men det var ikke nedrykk grunnet utvidelser. Dermed ble i stedet laget med i 2. divisjon i år, og nå har de 10 poeng og ligger foran nevnte Tromsø.

Vi regner med at det blir nedrykk på det nederste laget ettersom Stakkevollan trakk seg. Dermed er det Kirkenes-laget Hesseng som ligger dårligst an med ett poeng. Det gamle topplaget Alta, som nesten rykket opp til Toppserien i sin tid, ligger på plassen foran med fem.

 

3. divisjon fort gjennomgått

Agder ledes av Lillesand med Randesund rett bak og med en kamp mindre spilt. Toget er i ferd med å gå for Mandalskameratene/Søgne og Flekkefjord. Det er ikke nedrykk, noe som er gode nyheter for Imås/Amazon Grimstad 2, som har null poeng hittil.

Finnmark ledes av Vadsø-laget Polarstjernen, som har Bossekop 2 tre poeng bak med en kamp mindre spilt. Begge lag har én tapt kamp, bortekampen mot hverandre. Blir det opprykk til første for Bossekop kan det bli en rysare, men Polarstjernen har mye bedre målforskjell enn Bossekop 2.

Hordaland har favoritten Fana i ledelsen. Et par eks-toppseriespillere og andre interessante navn ledes av Madeleine Giske, og har tre uavgjort og syv seire. De har ett poengs forsprang på Gneist med en kamp mindre spilt. Bak lurer Voss med en mindre spilt enn Gneist. Dette kan bli spennende fordi Fana skal møte Gneist og Voss borte, og hjemmekampene var tette. Loddefjord, Bønes og Djerv ligger et stykke bak resten i bunnen.

Indre Østland er noe kaotisk i forhold til kamper. Elverum leder med åtte poeng på Brumunddal, men har tre kamper mer spilt. En kamp mindre enn Brumunddal igjen har Lunner, som har tre poeng mindre. Her er det meste mulig. I bunnen har det gått dårlig for det tidligere 2. divisjonslaget Valdres, nå Valdres/Fagernes/Aurdal/Leira, og med Sander/Skarnes. Begge lukter på nedrykk.

Nordmøre/Romsdal er en kamp mellom Molde 2 og Surnadal/Søya/Todalen, begge på 19 poeng, og med ett mål i målforskjell i fordel Molde 2. Nå hjelper det lite i opprykkskampen for Molde 2 om ikke førstelaget rykker opp, da blir Surnadal med mer. Nå kan Dahle finne på noe, fordi Nordmøre/Romsdal spiller dobbelt serie (altså to hjemme- og bortekamper mot samme lag), men vi har mest tro på Molde 2 og Surnadal, de har vist seg sterkest hittil.

Østfold (med Oslo) har dessverre mistet Rapid Athene som trakk seg. Frigg leder klart foran Skeid og Bækkelaget. Eidsvold TF fikk et brutalt møte med 3. divisjon, og har null poeng og går nok ned igjen i fjerde.

Rogaland har et veldig tett kobbel, og Kopervik på første til Bryne på femte skiller det ett poeng. Også Egersunds, Haugar 2 og Djerv 1919 er med der. Dette blir et bikkjeslagsmål.

Sogn og Fjordane er svært spennende. Nesten alle lag er med i kampen om opprykk etter halvspilt serie. Sogndal leder med ett poeng på Breimsbygda/Sandane, som igjen er ett poeng foran Høyang, som igjen er poenget foran Balestrand, som igjen er poenget foran Førde. Tøff kamp her, altså.

Sunnmøre ledes av Fortuna/Aksla, men også her er det tett, og ingenting er avgjort ennå. Herd, Ravn, Sykkylven og Blindheim er nærmest, alle kan ta dem igjen om de taper.

Troms ledes greit av Nordreisa, som sannsynligvis kommer til å vinne gruppen. To andrelag, Tromsdalen og Tromsø, konkurrerer bak, men om Tromsdalen taper for Bossekop, blir det enda mindre spennende. Midt på tabellen finner vi Stakkevollan, som kjemper seg oppover igjen.

Trøndelag – Orkla er tilbake. De leder gruppen, og kan fort ende opp i 2. divisjon. Det er rivalen Orkanger som krangler mest med dem om opprykk.

Vestfold (og Telemark og Buskerud) ledes klart av Hønefoss, og de kommer etter de fleste solemerker til å ta med seg seieren i gruppa. Fem poeng på Hallingdal og med Modum og Åssiden på plassene etter viser at Buskerud endelig tar kvinnefotballen på alvor (med skjeve blikk til Østfold).

 

 

 

 

read more
BloggLandslagNFFNyheter

Soga om Yngve Haavik

I løvens hule: Dette bildet ble tatt under «kick-off», da flere fra NFF var tilgjengelige for kommentar. Slik er det ikke alltid..

Det er vanskelig å vite hva NFF mener – spesielt om du kommer i skade for å stille dem spørsmål.

 

Man skal ikke ha jobbet lenge med et tema før man forstår at historien er vikitg. Dette er spesielt viktig innen kvinnefotball. Skal man sikre seg en bedre fremtid for kvinnefotballen, må man sikre seg mot tidligere feil, og da må man kunne historien.

Ettersom vi nå skal få ny generalsekretær for NFF, mente vi i Letsplay Futbol at det var viktig å få forsikringer om at grums fra fortiden ikke skjer igjen. Da vi tok kontakt med Norges Fotballforbund for å få svar på både dette og annet vi lurte på, fikk vi et mesterstykke i tåkeprat signert kommunikasjonssjef Yngve Haavik.

Ønsker ikke å kommentere

Vi skrev tidligere vår oppsummering av Jenteløftet. Det er vårt per i dag mest leste stykke, og inneholdt lenker og informasjon rundt tilfeller der Yngve Hallén, Kjetil Siem eller begge hadde kommet med klønete uttalelser som satte tilbake utviklingen av kvinnefotballen, samarbeid mellom NFF og kvinnefotballinteresserte eller forbedring av unødvendige krav til Toppserien. Vi sendte selvfølgelig lenke til den saken som henvisning.

Da vi tok kontakt med Haavik, var vi selvfølgelig interessert i å vite om det kom noen løfter, garantier eller i det minste retningslinjer for å passe på at kvinnefotballen skulle tas på alvor. Vi overlater til leseren å svare på om han i det hele tatt svarte på spørsmålene våre:

Siem la ofte vekt på at kvinnene hadde en takknemlighetsgjeld til herrefotballen. Enda dette sikkert til en viss grad stemmer, er det ikke lett å selge kvinnefotball om dette er stempelet. Er det viktig for dere at en ny generalsekretær formulerer seg mer kommersielt heldig overfor kvinnefotballen?

 – Jeg ønsker ikke å gå inn i en diskusjon om formuleringer, særlig uten å ha plassert de inn i en kontekst. Inntekts- og utgiftsstømmene i norsk fotball er som de er nå, men det betyr ikke at dette er statisk. Vi må hele tiden jakte inntektspotensial enten vi snakker herre- eller kvinnefotball for å styrke fotballaktiviteten. [Vi har senere ettersendt eksempler på Siems klønete uttalelser med lenker til der han sa det uten å ha fått svar fra NFF. red. anm.]

Vi fulgte opp med:

Hallén og Siem har hatt uheldige samtaler med Serieforeningen for Kvinnefotball, og det har også vært problemer med dem og kvinnene i forbundsstyret. Nå er ikke kvinnene i forbundsstyret ansatt for å jobbe med kvinnefotball, men samtidig har dette skapt en mistro blant flere innen kvinnefotballen til NFFs høye herrer. Har NFF satt igang noe for å passe på at Svendsen og Siems arvtaker har en bedre dialog med kvinner i NFF?

Haavik svarte:

Det er viktig både for president og generalsekretær å ha en god dialog med de ulike grupperingene i norsk fotball. Det er i fellesskap man kan finne de gode løsningene. Samtidig er det viktig å ha gjensidig respekt for hverandres roller og funksjon.

Også her sendte vi flere eksempler på problemer mellom NFF og SKF, og la til kommentaren fra leder for SKF, Synnøve Tverlid, som uttalte seg slik om håp til den nye presidenten:

«Vi er opptatt av å få et bedre forhold til den nye presidenten og det nye styret enn det vi har med det nåværende. I dag er det enkeltpersoner knyttet til enkeltklubber som sørger for profesjonalitet i Toppserien. Holdningen har vært at vi ikke får mer, fordi vi ikke er verdt mer.»

Vi har heller ikke her fått noe svar fra NFF om deres kommentar til det vi forstår som en ganske sterk tilbakemelding fra Tverlid.

Ja, de penga…

Avaldsnes har flørtet med tanken på å bruke Betsson som sponsor i utlandet, altså når de spiller Champions League. Det finnes ikke noen sterke juridiske argumenter mot, men Norges Fotballforbund ser ut til å appellere til lojalitet og verdigrunnlag. Da hadde det vært bedre å appellere til lommeboka.

Det er ikke billig å reise, og det er i hvert fall ikke billigere for kvinner enn for menn. Da vi pratet med Richard Jansen, opplyste han om at UEFA faktisk betaler € 90 000 til mennene og € 20 000 til kvinnene. Vi syntes dette var en merkelig skjev fordeling – spesielt ettersom, som vi stadig hører om, herrefotballen skal være kommersielt selvstendig i motsetning til kvinnefotballen, som ser ut til bare å være en utgiftspost.

Vi spurte dermed om den nye generalsekretæren og den nye presidenten kom til å øve press på at UEFA får en jevnere fordeling av reisestipend. Haavik hadde et noe pussig svar på spørsmålet – han svarte på noe annet i stedet. Haavik kunne fortelle at NFF faktisk gir 1,3 millioner til forberedelser til alle klubbene som skulle til Champions League. Dette var penger til forberedelser, ikke til reising, så dermed kunne jo midler frigis til reising.

I tillegg til at det ikke var dette vi spurte om, er det slik at disse pengene, altså 1,3 millioner, er øremerket ekstraordinære utgifter. Sagt på norsk, de kan ikke bruke noen av de 1,3 millioner kronene på ting de hadde tenkte å bruke penger på uansett: lønn, vedlikehold av bane, reiseutgifter i Toppserien eller i cupen og så videre. Pengene kan bare brukes på noe annet. Eksempler som vi har fått på «andre utgifter» har vært analyseutstyr, ny fysisk trener, turer for å se på motstanderne spille og leie av alternativ treningsbane når hovedbanen ikke var tilgjengelig. Enda 1,3 millioner kommer godt med selv om det ikke går til spillerlønninger, hjelper det altså ikke på dyre turer til Moskva, Perm, Minsk eller Tsjimkent.  Så når vi spør om NFF vil legge press på UEFA slik at UEFA kan gi mer penger i reisestøtte, hadde det vært fint å få svar på det, ikke på om LSK Kvinner kan få sendt en speider til for eksempel Barcelona.

Landslagssjef på åremål?

Det har vært en litt pussig trend innen jobben som norsk landslagstrener: Man sitter i ett EM, ett VM og ett OL. Dette skjedde med Per-Mathias Høgmo, Åge Steen (skjønt han lyktes ikke å kvalifisere Norge til OL) og Bjarne Berntsen, som riktignok fikk et ekstra EM. Eli Landsem tok selv affære da hun fikk tilbakemelding og trakk seg, ellers hadde hun nok vært landslagstrener til og med EM i 2013 – mistenker i det minste vi.

Problemet her er jo det at dette er klønete. Verken Steen, Berntsen eller Landsem kan sies å levere. Sølv i EM var bra for Berntsen, men både VM i 2007 og spesielt OL i 2008 viste at Norge var akterutseilt. Det kan forsvares at man ga dem litt tid på å hente seg inn, men det virker mer sannsynlig at alle landslagstrenere får en fireårskontrakt som det er dyrt å bryte. Berntsen fikk kontrakt til 2008, men fikk fornyet den ett år til – noe som skapte opprør på landslaget.

Det er likevel et stykke fra spekulasjoner til konklusjoner, så vi spurte rett ut om Yngve Haavik kunne fortelle oss om hvilke krav som ble stilt til Roger Finjord. Svaret var så innholdsløst at vi ble imponert:

«Alle landslagstrenere har selvfølgelig resultatmål, samtidig som det er viktig å se bak resultatene når man evaluerer. Dette gjelder enten man er landslagstrener på herre- eller kvinnesiden

Det faktum at han svarer på om det er resultatmål, og ikke hvilke resultatmål som foreligger, er svært interessant. De to setningene inneholder 27 ord, 164 tegn, 26 mellomrom og overhodet ingen mening. Man kan undre seg på hva som er å se «bak resultatene». Er det kontinuitet? Gruppedynamikk? Spillestil? Spillefilosofi? Ukulelespill? Krokitegning?

Vi regner med at Norges Fotballforbund ikke ønsker å gå ut med hvilke krav de har til treneren – det kan skape uro. Samtidig bør de kunne si at en landslagstrener for et av verdens beste landslag selvfølgelig dømmes etter resultater. Slik skal det være.

Vi etterlyste som kjent mer konkrete svar fra NFF. Vi sendte e-post. Vi ringte, vi sendte SMS. Haavik tok ferie, og henviste til Mari Waagaard eller Christer Madsen. Begge var stort sett opptatt i møter, men vi sendte dem en e-post på lørdag vi fortsatt venter svar på. Madsen svarte på SMS om at vi kunne ta kontakt med Kai-Erik Aastad, men han var ute av kontoret resten av dagen.

Norges Fotballforbund – kanskje vi hadde litt strenge spørsmål, kanskje vi hadde litt skummel vinkling, kanskje vi var litt vanskelige med ikke å tolke svarene deres i beste mening. Kanskje dere ikke liker å snakke om fortiden, kanskje dere ikke liker å snakke om feil som er gjort. OK.

Samtidig, for å låne deres ord, er det viktig å ha gjensidig respekt for hverandres roller og funksjon. Vår er å komme til bunns i det som skjer og finne ut hva som skal skje fremover.

 

read more
BloggLandslagNyheter

Finjords kjedeligste uttak

18691622254_7e93e80dfd_k (2)

Roger Finjord tar ut et landslag som er like overraskende som å bli servert wienerpølser på 17. mai. Finnes det ingen eventyrlyst?

 

Landslaget til hjemmekampen mot Østerrike (2. juni) og Wales (7. juni) er tatt ut, og nå må Roger Finjord straks sponses av en kopimaskinfabrikk. Det mangler to spillere, men det er sannsynligvis fordi Skammelsrud Lund og Thorsnes er skadet.

Norge vant 1-0 borte mot Israel og 1-0 borte mot Østerrike. De to kampene var etter alle rapporter farlig nære det kjedeligste på lang tid. Norge framsto ikke som noe topplag der. Likevel er alle de man forventet å se med igjen.

I det hele tatt er fornyelsestendensen vært svært beskjeden. Vi lånte tabellen til Norges Fotballforbund og la til en ekstra kolonne: Kval., altså hvor mange av de fire kvalifiseringskampene spillerne har spilt i.

Navn Klubb Fødelsdato Kamper Mål Kval.
Ingrid Hjelmseth Stabæk 10.04.1980 101 0 3/0
Kristine Nøstmo Trond.-Ørn 08.06.1993 0 0 0/0
Maren Mjelde Avaldsnes 06.11.1989 102 13 4/0
Lene Mykjåland LSK Kvinner 20.02.1987 89 14 3/0
Ingvild Stensland Stabæk 03.08.1981 142 10 1/1
Trine Rønning Stabæk 14.06.1982 162 22 0/1
Emilie Bosshard Haavi LSK Kvinner 16.06.1992 54 15 4/0
Isabell Herlovsen LSK Kvinner 23.06.1988 108 45 0/0
Anja Sønstevold LSK Kvinner 21.06.1992 3 0 0/0
Kristine Minde Linköping 08.08.1992 62 7 4/0
Nora Holstad Berge Bayern München 26.03.1987 58 2 4/0
Hege Hansen Avaldsnes 24.10.1990 12 4 0/4
Ada Stolsmo Hegerberg Lyon 10.07.1995 49 28 4/0
Ingrid Moe Wold LSK Kvinner 29.01.1990 25 3 4/0
Andrine Tomter Avaldsnes 05.02.1995 11 0 2/1
Lisa-Marie Karlseng Utland Trond.-Ørn 19.09.1992 9 1 2/1

Isabell Herlovsen og Anja Sønstevold kan selvfølgelig få sin kvalifiseringsdebut, men grunnen til at Herlovsen ikke er plukket ut, skyldes stort sett skader. Sønstevold virker å være sistevalget uansett, hun som bare tas ut dersom noen melder forfall. Dette er en klønete bruk av en dyktig spiller, og det hjelper lite på selvtilliten.

Trikkekontrollør Finjord

Dette er altså faretruende likt de som spilte de to gørrkjedelige kampene der seks poeng var resultatet, mot Østerrike til dels mot spillets gang. Tre poeng per kamp er selvfølgelig ingenting å klage på, men man bør se litt mer av landslaget etter at de stort sett bare imponerte mot Nederland i OL-kvalifiseringen. Skal de vinne folket i tillegg til kvalifiseringskamper, må noe gjøres, og da blir det litt for kjedelig å ta ut alle de gamle mistenkte. Finjord framstår som en trikkekontrollør som skal sjekke at alle har klippekortene sine, og som kaster ut de som ikke har det.

La det være sagt. De beste skal på landslaget. De beste skal begynne også. Holstad Berge, Minde, Ada Hegerberg og Maren Mjelde sier seg selv. Vi møter Østerrike hjemme. vinner vi den kampen, er vi videre. Det er klart at det er viktig. Vi skal selvfølgelig ikke undervurdere Wales hjemme. Andre lag gjorde det, og det gikk ikke bra. Likevel skal vi altså vinne.

Da kan det være greit å gi noen spennende spillere sjansen. I stedet får vi altså et så forutsigbart uttak at man kan mistenke at noen brukte copy-paste. Hadde det skadet så mye å prøve noen nye spillere? I det minste de siste 10 minuttene når kampen forhåpentligvis er avgjort?

Den yngre garde

Finjord brukte det å satse på de yngre som forklaring på at Solveig Gulbrandsen er ute. Hun er for gammel, hun er jo nesten åtte måneder eldre enn Ingvild Stensland. Paradoksalt nok er det gått åtte måneder fra Gulbrandsen fikk beskjeden om at hun var for gammel til at Ingvild Stensland nå ble tatt ut. Stensland er altså på alderen der Gulbrandsen ble dumpet. Ingrid Hjelmseth er uansett åtte måneder eldre enn Gulbrandsen igjen. Trine Rønning er rene ungfolen i forhold til alle tre. Hun er bare 33 år gammel – og blir 34 en uke etter at vi møter Wales.

Finjord har ikke tatt med noen som er på U23-landslaget. Forklaringen hans er:

– U23 skal møte England, Sverige og USA. Derfor har vi valgt å gi de spillerne som holder U23-alder og som ikke er tiltenkt en plass i førsteelleveren viktig matching på høyt internasjonalt nivå.

Altså, hadde spillere som nå er på U23-landslaget ikke startet, og dessuten skal de få «viktig matching på høyt internasjonalt nivå» om de spiller på U23 – i motsetning til landslaget. Det kan virke som om Finjord ikke hadde latt noen av dem spille i det hele tatt. I stedet skal de altså møte andre U23-landslag. U23 er også kjent mange steder som B-landslaget. Det har ingen offisiell status, ingen konkurranser og ingen betydning. Det er svært få lag som i det hele tatt har U23-landslag.

I stedet ser vi altså at vi har fire lag representert fra Toppserien. LSK Kvinner, Avaldsnes og Stabæk – pluss Nøstmo og Utland fra Trondheims-Ørn. Nøstmo får neppe spille, og Utland skal også kjempe for å få plass.

read more
1. divisjonNyheter

Før fjerde serierunde i 1. divisjon

Det spilles nesten full serierunde i 1. divisjon, og nå begynner tendensene å bli klarere.

 

Lyn har tre spillere i J17-EM, og har derfor fått utsatt hjemmekampen mot Åsane. De andre ti lagene spiller lørdag og søndag.

Amazon Grimstad – Kongsvinger

Kongsvinger tapte for Lyn hjemme, og framsto for første gang som litt mer svekket enn tidligere antatt. Deres motstander på lørdag, Amazon Grimstad, har dessverre bare fremstått som svake. Det ble bare 0-1 borte mot Fart, men rapportene vitner om et Fart som var sine gjester overlegnde, og 2-0 var nærmere enn 1-1.

France var tilbake for hjemmelaget, og dermed vet vi ikke om skader der. Kongsvinger har også oss bekjent et fullt lag. Det betyr et revansjesugent Ida Bergersen og Naomi Griffin. Amazon Grimstad har imidlertid hjemmekamp, og da kan det bety at både Meland og Åvik gjør et skippertak. Amazon har fortsatt ikke imponert i serien, men om de finner tilbake til noe av det de greide i cupen, kan det holde inn.

Men vi tror ikke det. Denne lukter borteseier.

Fortuna – Fart

To lag som har skuffet noe, men ellers greid seg helt OK, møtes. Fortuna hadde et hederlig tap for Grand Bodø i Bodø. De har ett poeng etter tap mot Øvrevoll Hosle og uavgjort mot Fløya. Fart på sin side har tre poeng etter seier over Amazon Grimstad og tap for Grei og Lyn. Resultatene sett under ett har vel Fortuna imponert litt mer. Samtidig skal det sies at Fart var vel så gode som Grei, om enn de ikke leverte mot Lyn.

Fortuna er imidlertid et kaoslag, og det tullet de har med trener og unge spillere gjør at man ikke helt vet hvor man har dem. Ingen av de to lagene er spesielt flinke til å score mål, og 0-0 er nok ikke et dumt forslag. Blir det seier, tror vi bittelitt mer på hjemmeseier. Fortuna har hatt en svak oppoverpil, og i motsetning til Fart, har de ikke møtt en nedrykksfavoritt hittil.

Grei – Raufoss

Begge disse lagene fikk deng og juling i forrige serierunde, og begge er nok revansjesugne. Raufoss har imidlertid ikke vist at de holder et høyere nivå, mens Grei har et høyt høyestenivå som det eneste laget som har tatt poeng mot Grand Bodø. Det skal på papiret lukte av hjemmeseier.

Det eneste er det at Grei må score. De har hittil spilt mot på papiret like gode eller bedre lag, og det å satse på kontringer og å være et uromoment er langt lettere enn å dominere kamper. Dette er imidlertid det nærmeste vi greier å skape spenning. Grei kan på en dårlig dag rote bort dette, men vi tror ikke helt på det.

Fløya – Byåsen

Den positive overraskelsen mot trønderne som våknet i tredje runde. Dette kan fort bli et spennende oppgjør. Fløya har bare hatt en hjemmekamp, da de sendte Amazon Grimstad ned med klar beskjed om hvem som var det grønne laget i 1. divisjon. Byåsen på sin side har hatt en bortekamp, da de slo Raufoss 2-0 uten å imponere.

Dette er litt «nå eller aldri» for Byåsen. De møter et lag som har levert godt over forventning, og det blir ikke lett. Samtidig vitnet forrige hjemmekamp om at Byåsen begynner å tenne på alle pluggene. De må være fullt skjerpet for å vinne, og enda uavgjort er fristende enkelt å si, tror vi litt mer på borteseier.

Moro blir det nok uansett. Nergård mot Adserø, to av de fem som deler førsteplassen på toppscorerlisten, blir en av de mange spennende duellene her. Et ekstra moment er også trenerkampen. Dette er to svært gode trenere som må bruke det de har for å få mest mulig ut av laget.

Øvrevoll Hosle – Grand Bodø

Et vanskelig toppoppgjør. Øvrevoll Hosle virket ustoppelige helt til Fløya i det minste bremset dem. Vi tror likevel de raskt kan få tilbake den driven de hadde før de snublet litt. Grand Bodø på sin side har vunnet, men ikke mer, to av sine tre kamper, og de lyktes ikke borte mot Grei.

De har også goalgettere, men verken Janbu Eide eller Birkeland har levert helt. Janbu Eide var veldig god mot Amazon Grimstad, men har ellers ikke scoret, og Birkeland står med ett mål. Begge lag trenger å få igang sine målscorere. Problemet er at dette neppe er kampen det skjer i.

Dette lukter av en uavgjort mellom to lag som er mellomfornøyde med det resultatet.

read more
CupNyheter

Gamle kjente i andre runde

IMG_6634

Urædd møter igjen Amazon Grimstad, mens vi får et spennende bergensoppgjør i 2. runde. Vi ser på oppsettet.

 

Da har NFF bestemt seg for hvem som møtes i 2. runde i cupen, som spilles 25. mai i utgangspunktet. Vi går her gjennom oppsettet med kommentarer. Hjemmelaget står alltid først.

Åsane tar imot Sandviken nord i Bergen. De oransjekledde har begynt sesongen brukbart, men tok klar kommando hjemme mot Raufoss. De møter et Sandviken som har stukket av med en verdifull seier mot Medkila og et litt flaut tap for Klepp. Sandviken skal være favoritter, men de bør være på tå for å få det til.

Urædd møter altså Amazon Grimstad for tredje gang i cupen. Det vil si, det var for andre gang, for første møte dem imellom fikk Amazon Grimstad seier på walkover etter at Urædd trakk seg. I 2014 ble det Urædd-seier da Amazon prioriterte å overleve i serien. Dette er imidlertid første gang de to møtes når Urædd er det på papiret beste laget. Urædd skal også vinne denne kampen mot trenere Margunn Haugenes’ gamleklubb. Amazon Grimstad har ikke vist seg frem i serien hittil, og Urædd har mer inne enn de har fått ut.

Grei tar imot Lyn til et spennende oppgjør vi mest tror ender med borteseier til laget fra Oslo Vest. Nå er Grei gode hjemme, men Lyn virker akkurat hakket bedre.

Øvrevoll Hosle møter Kolbotn, og her skal det bli borteseier. ØHIL har imponert i to kamper, og enda det «bare» ble uavgjort mot Fløya, er de langt bedre enn mange tippet. Imidlertid skal de ikke kunne stille opp mot topplaget Kolbotn, som har gitt alle lag svært god motstand.

KongsvingerVålerenga har mye mystikk og tradisjon – for ikke å glemme hat – i herrefotballen, men for kvinner er det ikke like engasjerende. Hjemmelaget har vist seg som et vrient lag, men de fikk problemer med Lyn nylig. Vålerenga skal være bedre enn Lyn enda det ikke har gått deres vei hittil. Nok en hjemmeseier.

Raufoss har fått det tøft i 1. divisjon, og det blir ikke mindre tøft mot Røa. Røa banket Arna-Bjørnar hjemme, og har nok mange spillere som vil vise seg frem selv om de sannsynlig sparer noen av de beste.

Lier får juling når de tar imot LSK Kvinner. Enkelt og greit. Det er fint at Lier får tilbake et lag som kjemper seg oppover, men de er ikke i nærheten av LSK Kvinner nå.

Nanset taper nok også hjemme mot Stabæk. Larviklaget er alltid i nærheten av opprykk til 1. divisjon, men har ingenting å stille opp mot bærumslaget.

Lyngdal tar imot Klepp i en kamp vi ikke helt tror på noen stor overraskelse i. Klepp viste at de kjemper og står på hele veien, og Lyngdal mangler kvalitetene til å stoppe dem.

Hinna tar imot Arna Bjørnar, og skal få store problemer. Hinna har riktignok hentet flere Klepp-spillere, men har lite å stille opp med. Arna-Bjørnar har et stykke til tidligere form, men skal ikke rote bort dette.

Fyllingsdalen tar imot Avaldsnes, som lett skal ta dette hjem. Fyllingsdalen spilte kvalifisering, men hadde ikke sjanser mot Gimletroll. Da holder det ikke mot Avaldsnes på langt nær.

KIL/Hemne møter Trondheims-Ørn, som skal ta dette. Enda trondheimslaget ikke har imponert, er de veldig flinke i cupen, særlig mot motstandere nede i divisjonene.

Molde møter Volda, og vi tror nok litt mer på borteseier. Volda har begynt skarpt hjemme, og enda vi tror at Moldes 2-3 mot Trondheims-Ørn 2 viser at romsdalingene har skumle hensikter, tro vi mest på Volda, som slo ut Fortuna Ålesund i 1. runde.

Byåsen tar imot Grand Bodø til noe som kan bli spennende. Byåsens klare seier over Grei vitner om at laget begynner å få skumle hensikter. Grand Bodø har levert OK, men ikke veldig mye mer, og dette kan bli en nøtt for dem. Vi tror litt mer på borteseier, men her kan virkelig alt skje.

Tromsdalen møter Fløya, som kommer til å vinne. Tromsdalen skal ha for forsøket i 2015, men Fløya er nå klart bedre.

Medkila slår altalaget Bossekop.

 

 

read more
NyheterToppserien

Serien begynner å sette seg

Røa fikk mye å feire hjemme. Her fra forrige hjemmekamp, mot Medkila. (Foto: Arne Melbye)

Avaldsnes og Røa minner om fjoråret, LSK viser at de er best og Sandviken kløner det til hjemme. En uforutsigbar serie er i ferd med å vise tendenser.

Ghostbusters redux

Trondheims-Ørn – Avaldsnes 0-2

Trondheims-Ørn har vært det store spøkelset for Avaldsnes, og haugalandslaget trengte å vise at de er litt bedre enn det de har vist hittil. På den annen side trengte Trondheims-Ørn å riste av seg tapet for Arna-Bjørnar og den noe sure uavgjortkampen mot Vålerenga.

Kampen begynte jevnt og, de første 20 minuttene var det mye fram og tilbake. Ørn manglet evnen til å komme til de gode avslutningene, tross at de hadde mye spill, mens Avaldsnes’ Hege Hansen ble flott frispilt og kom seg alene med keeper Nøstmo, som reddet flott med bena. Dermed en ufarlig corner. Ørn kom også til tendenser, men det satt ikke helt mellom Utland og Fugelsnes, så det ble aldri helt noe av. Avaldsnes, som startet for første gang med Ingrid Ryland og for andre med Thorunn Jonsdottir, var derimot giftigere. Det startet imidlertid med tre svake corner. Så kom et flott angrep og et skudd fra Magnusdottir (0:11 i videoen under), der Nøstmo slang seg i hjørnet og avverger mål. Den påfølgende corneren var litt pussig; det var flott slått inn i feltet. Det ble ropt «keeper», men keeperen hadde ikke kontroll på situasjonen, og Hansen fikk da en gylden mulighet til å heade inn 0-1.

Kort tid etterpå kommer Ørn til et flott angrep som fortjente en bedre skjebne. Reiten sendte ivei en flott ball inn i boksen, der Fugelsnes hadde plassert seg flott. Hun hadde løpt fra oppasseren og en meter fra mål satte hun inn utlikningen – men assistentdommeren signaliserte for offside. Vanskelig å se om det var riktig, men for den nøytrale tilskuer var det synd at det ikke ble utlikning. Det ble imidlertid startskuddet for en periode der Ørn tok mer over, og mot slutten av omgangen hadde de en rekke forsøk som stanget i forsvaret eller ble stoppet ureglementert.

Andre omgang begynte med stort press fra Trondheims-Ørn, og Avaldsnes fikk nok med å forsvare seg. Paixao var nære på sitt andre gule, og det ble også gult til Holmfridur Magnusdottir. Mål ble det imidlertid ikke for Ørn, tross flere tendenser. I stedet kom Hege Hansen flott ned på dødlinja, snurret rundt med Guro Reiten, sendte ballen til Cecilie Pedersen, som driblet vekk Ingrid Syrstad Engen og satteballen til side for Nøstmo. Da hadde allerede Suphellen kolliderte i Hansen og Marit Clausen lyktes ikke å gjøre stort. God prestasjon av Pedersen, for det var et trangt nåløye. Mot slutten hadde også Hansen et skudd i undersiden av tverrleggeren.

Høydepunktene over gir inntrykk av at Ørn skapte lite. Det er urettferdig. De skapte mye, men de manglet evnen til å få det til de siste 10 metrene. Ørn viste seg fra en fullt brukbar side. Likevel var borteseieren fullt fortjent, og Avaldsnes begynner å likne på en gullkandidat igjen.

Hjemmeseier som smakte

Røa – Arna-Bjørnar 4-0

Etter at Røa fikk seg  nytt dekke, har det gått sånn helt greit. Den første seieren kom mot Urædd i sesongåpningen, men det var ikke noen storkamp av hjemmelaget. Den andre kampen var mot Medkila, der Røa rotet bort en 3-1-ledelse.

Det var to lag som trengte å vise noe, og begge var interessert i å komme seg opp på øvre halvdel. Det manglet med andre ord ikke på motivasjonen. Begge måtte gjenoppdage seg selv etter at de hadde mistet to svært sentrale spillere, Røa i tillegg Kristin Carlsson, som hadde vist lovende takter. Carlsson og Brochmann er for øvrig ute hele sesongen, så det krevde en omstilling.

Første omgang begynte med et flott langskudd i tverrleggeren av Line Hem, men Alyssa Gianetti hadde full kontroll. Også Arna-Bjørnar fikk et flott skudd mot mål, men Silje Vesterbekkmo reddet flott skuddet fra omtrent 20 meter ved langsiden. Deretter ble det markant tammere. Arna-Bjørnar hadde satt frimerke på Therese Sessy Åsland, så Røa prøvde for det meste angrep på høyresiden med vekslende hell. Det ble også mange passive løsninger fra hjemmelaget, som valgte sidepasninger fremfor å gå fremover. Arna-Bjørnar på sin side var flinke til å utnytte feilpasninger, og de var bedre i andreballene. Det medførte imidlertid ikke så mye, for Røas forsvar, selv uten Gardsjord, hadde god kontroll. Skinnes Hansen hadde et skudd på mål, men keeper er så god at vi ikke helt regner den som en kjempesjanse.

Andre omgang startet Arna-Bjørnar langt mer offensivt enn vi hadde sett i hele første omgang, men det ble ikke de virkelig gode avslutningene. Etter ni minutter kom imidlertid en godt slått corner ut til en overraskende utildekket Nora Byom-Nilssen, som skjøt på mål. Ballen så ut til å gå inn via via, men ble kreditert henne riktig, da den hadde gått inn uansett. Røa-fansen virket ikke særlig avslappet etter målet, men fem minutter senere fikk de roet seg noe ned da Kristine Leine stormet nedover høyresiden og ga ballen til Synne Skinnes Hansen. Skinnes Hansen løp rundt forsvarsspilleren, skjøt innover mot mål og greide flott å score fra 12 meter. Det var ikke god plass da boksen var godt fylt, men Synne fant plass likevel.

Dette langt på vei punkterte det unge Arna-Bjørnar-mannskapet. De har i år aldri ligget under med to mål, og de hadde ikke så mye å svare med. Åsland ble også bedre og bedre, og fikk en flott stikker av Line Hem og skjøt like utenfor. Senere kom hun på et flott raid som keeper noe klønete klarerte til corner. Åsland tok selv corneren, som var flott skrudd inn. Gianetti gikk opp, men klønet ballen inn i eget mål. Før man er for skarpe mot henne, må det påpekes at det var latterlig glatt, og det var vanskelig å beregne. Like fullt en keepertabbe.

Åsland var ikke ferdig, og hun tok imot et flott utspill fra keeper Vesterbekkmo som endte langt inne på Arna-Bjørnars halvdel, rettvendte seg og gikk nedover venstresiden. Deretter la hun flott inn i boksen, og Synne Skinnes Hansen var på rett sted til rett tid og satte ballen inn bak keeper igjen.

Først mot slutten av kampen våknet Arna-Bjørnar igjen, og de kjempet for å få inn et trøstemål. De var nære på, det var i og for seg også Røa, men 4-0 var nok. Man kan snakke om effektivitet, man kan snakke om mental kollaps, men mest korrekt er det å si at Røa var to hakk bedre enn Arna-Bjørnar. Og begynner å likne på noe igjen. Arna-Bjørnar får glemme kampen og konsentrere seg om neste utfordring.

Når alt går galt…

Sandviken – Klepp 1-2

Sandviken har greit seg brukbart, mens Klepp ikke helt har fått det til. Det var to lag som trengte poeng og overbevisende spill som møttes til en kaoskamp.

Klepp har lært seg alltid å løpe på baller, uansett hvor usannsynlig det er. Dette betalte seg allerede etter tre minutter, da Gry Tofte Ims sendte en ball inn i feltet og Oladottir løp på den. Den skulle ha gått inn til enten forsvarsspiller Hovland eller keeper Thompson, men en misforståelse dem imellom gjorde at den glapp forbi begge, og Oladottir kunne sette inn sitt første mål for Klepp. Det, og et litt klønete angrep for Sandviken var beholdningen av en relativt tam førsteomgang.

I andre omgang fikk Sandviken et billig straffespark, men det endte med ingenting for Ingrid Marie Spord. Spord gjorde det nesten godt igjen med et flott innlegg inn i boksen, men mottaket blant Sandviken-spillere ble litt svakt, og ballen gikk i bue over mål. I stedet var det nok en gang Hovland og Thomson som ikke samarbeidet. Et tilbakespill fra Hovland til Thomson var litt slapt, og Thomson gikk ut for å hindre at Vistnes fikk ballen. Det avklarende sparket gikk i stedet rett i føttene på Vistnes, som føk forbi og scoret på åpent mål.

Dette var omgangen for flotte skudd, og Sandviken hadde et herlig som gikk i bue over keeper og traff tverrleggeren. Det var en kø av Sandviken-spillere som sto klare for å sette ballen i mål, men det ville seg ikke denne gangen heller, takket være stor offervilje fra forsvar og keeper. Sandviken fikk til slutt målet sitt, som ble kranglet inn i mål fra boksen av Sofie Skjelstad Jensen.

Verken Klepp eller Sandviken bør være særlig fornøyd med innsatsen. Målene til bortelaget kom etter kløning i forsvar, mens Sandviken burde ha utliknet flere ganger. Kampen i seg selv var heller ingen kjempekamp. Begge lag kan bedre og kommer til å levere bedre.

Dronningen på haugen

LSK Kvinner  – Stabæk 2-0

Toppkamp eller ikke toppkamp? Stabæk hadde tatt fire seire av fire, mens LSK Kvinner hadde uavgjort mot Kolbotn, et resultat som blir bedre og bedre ettersom Kolbotn utvikler seg. Vi undret oss imildertid for hvor gode Stabæk egentlig var, gitt at de ikke dominerte mot verken Klepp eller Røa i nevneverdig grad.

Det var derfor for den nøytrale tilskuer som helst ser at det er flere om beinet befriende å se at Stabæk gikk rett i angrep. Laget stilte uten Ingvild Stensland, som er ute med skade. De hadde derimot Ida Elise Enget, og hun var i fyr og flamme de første femten minuttene. Først slo hun et flott frispark (i begynnelsen av klippet her) som Velta og Dekkerhus ikke lyktes å være raske nok på. Deretter var det Siri Nordeide Grønli som slo et flott skudd til Pernille Velta, men Veltas skudd langs bakken ble enkelt for Lill Yvonne Karlsrud. Så var det igjen Enget som kom på en løpeball som så ut til å gå ut, men Enget snappet den og la inn foran mål, der Mina Kjørum traff svakt og ballen gikk over.

Det var Stabæks beholdning. LSK tok mer og mer over etter de første 20 minuttene. Ingrid Moe Wold stormet inn fra siden og ga ballen til Lene Mykjåland. Hun fikk en kjempemulighet foran nesten åpent mål, men et svakt førsteskudd kranglet hun ballen i stolpen. Returen smalt Haavi i ryggen på Mykjåland, før Stabæk klarerte til innkast, delvis fordi Moe Wold kolliderte i en Stabæk-spiller. Deretter var det flott på 20 meter fra Mykjåland til Haavi, som passet ballen til venstre til en fremadstormende Sandvei, som igjen sendte ballen flott inn i boksen til Isabell Herlovsen. Herlovsen headet kontant i hodehøyden til Ingrid Hjelmseth, som dermed reddet godt.

Vi har klaget på cornere før, men denne omgangen mer enn gjorde opp for det. LSK Kvinners ledermål var et prakteksempel. Sandvei slo ballen over hele feltet i boksen, slik at fremadstormende Sherida Spitze satte ballen nederst ved stolperota, utagbart for Hjelmseth. Målet kom etter 38 minutter, og gjorde vondt verre for et Stabæk som to minutter tidligere hadde måttet  bytte ut Enget. Omgangen ble dominert av LSK Kvinner, som også hadde en farlighet av Anja Sønstevold.

Andre omgang var beskjeden sammenliknet med første, og LSK Kvinner trengte hjelp til 2-0 av Gunnhildur Jonsdottir. Hun slo Sandvei i løpsduell, og skulle bare avbryte et innlegg fra Emilie Haavi, men klareringen gikk rett i mål. Igjen var foranledningen for målet uheldig, da også Cathrine Dekkerhus måtte byttes ut med skade. Etter 85 minutter var Sønstevold, som i seg selv var et uromoment gjennom hele kampen, alene med keeper etter flott pasning av Sandvei. Stabæk hadde imidlertid litt av en mur i mål, og Hjelmseth reddet elegang ved å gjøre seg stor. Dermed ble det ikke flere mål. Ingen toppkamp, men rett lag vant, og Stabæk må nå slikke sår og finne ut hvordan de skal fortsette fremover.

Nordnorsk seier i knotekamp

Urædd – Medkila 1-2

Medila måtte greie seguten Ida Jeanett Fjordbakk, Cecilia Nku og Tatiana Matveeva. Matveeva er ute resten av vårsesongen etter avrevet leddbånd, mens Nku «bare» har en vridning i kneet. Fjordbakk er tilbake i trening etter operasjon.

Hjemmelaget var det bedre laget i første omgang i en kamp som florerte av dårlige pasninger fra begge lag. Medkila begynte tøft, men Urædd svarte og tok over. Omgangens første angrep kom etter omtrent 12 minutter, da Melissa Wiik begynte å vise gammel form.  Det endte med en svak avslutninge etter godt initivativ. Det skal Medkila være glade for, fordi forsvarsspillet var alt annet enn kontant. Etter 21 minutter var det godt å se at vi har dommere som ikke gir straffespark for enhver berøring.

Urædd hadde ballen og spillet mest, men manglet avslutningene. Det var imidlertid ganske nær etter 28 minutter da Urædd fikk et skudd i mål som ble dømt offside uten at vi kunne se det. Det var imidlertid ikke den eneste gangen Urædd bombarderte Oluehi. Medkila svarte først etter omtrent en halvtime, men ikke voldsomt farlig. Etter 36 minutter var imidlertid Urædd svært nære mål, da et skudd gikk via fingerspissene til Oluehi og i bue slik at Linaker Dybvik fikk klarert.

Andre omgang var Urædd klare for å gå enda tøffere ut. De hadde styringen i første omgang, og ville også i andre. Dessverre for dem gikk fokuset på kontroll fremover på bekosning av trygging bakover. Etter 54 minutter fant Winnem Jørgensen Dovland med en strøken pasning bak forsvaret til Urædd. Dovland løp med ballen og smalt den utagbart bak Akerholt Eid. Mot spillets gang, men det betyr lite. Medkila jekket seg opp etter målet, og det urutinerte Urædd-forsvaret ga nok en gavepakke. En for svak pasning ble snappet opp av Altermark, som løp og fintet seg forbi forsvaret og satte inn 2-0.

Man skulle tro at dette ødela for Urædd, men telemarkingene ville ikke gi seg så lett. De hadde viljen, men de slet med offsidefella, feilpasninger, svake mottak og mye kollisjon i duellspillet. Sakte, men sikkert, gikk det bedre for hjemmelaget, og de lyktes å presse. Det resulterte også i en situasjon etter 67 minutter som Kleven valgte å tolke som skulder mot skulder og ikke straffe til Urædd. Medkila på sin side var nærme 3-0 etter at en heading gikk i undersiden av tverrleggeren og ned på bakken, der flere hvitkledte var klare til å score. Ballen ble imidlertid raskt klarert.

De siste ti minuttene var imidlertid helsvarte – i betydning hjemmelagets drakt. Wiik var nære ved etter at Nora Eide Lie hadde et flott raid ned høyresiden og la inn i boksen. Nesten for åpent mål klønet Wiik ballen over. Reduseringen kom imidlertid raskt etterpå, da Nora Eide Lie fikk stå alene på 25 meter skrått til venstre for mål og smalt et flott skudd skrudd inn i motsatt hjørne. Jakobsen, som kom inn for Oluehi i andre omgang, var noe passiv, men skuddet var godt. Deretter kom det ene angrepet etter det andre fra hjemmelaget. Keeper måtte gi mange cornere, og nesten alle var livsfarlige. Det holdt helt inn for Medkila, men de vant på to tabber på en dag der det fort kunne ha endte omvendt. Ingen toppkamp fra noen av lagene, men det gjør lite for Medkila, som tar med seg tre poeng hjem til Harstad og er a poeng med Sandviken og tre foran Vålerenga.

read more
Nyheter

Før tredje serierunde i 1. divisjon

IMG_6214

Tredje runde, og vi er fortsatt nysgjerrige på hvor de forskjellige lagene står. Vi kaster oss likevel ut i en forhåndsanalyse.

 

Åsane – Raufoss

Bergenslaget er en av favorittene til å rykke opp, men har ikke levert i sine to første kamper. Tap for Grand Bodø borte er ikke så ille, og det er ikke katastrofe heller med hjemmetap for Kongsvinger, men det gjør ikke at vi helt får kjempetro på dem. Imidlertid vil vi først nå se hva de har for seg. I forrige runde hadde de med seg June Hammersland, og vi mistenker at hun stiller opp i oransje hjemme, og dermed også mot Raufoss.

Sånn apropos; Raufoss leverte en brukbar, men ikke mer, kamp mot Byåsen. De har ikke markert seg som et lag som unngår nedrykksstriden ennå, og borte mot Åsane blir ingen lett batalje. Holder de nivået som mot Byåsen, kan de ta poeng i år, men vi tror ikke det blir mot Åsane. Raufoss har fått en tøff innføring til nivået i 1. divisjon, og det blir nok ikke lettere her.

Kongsvinger – Lyn

To av de tre lagene som har full pott etter to kamper møtes, og det blir et spennende oppgjør. Lyn har ingen utpregede målscorere hittil, og de fire målene de har scoret er fordelt på fire spillere. De seks målene til Kongsvinger er fordelt på to, både Ida Bergersen og Naomi Griffin (lett 1. divisjons tøffeste navn) har tre mål. Holder de to målteften, blir det tøft for Lyn.

Begge lag har gode skalper på bortebane i Byåsen og Åsane. Lyn var bedre enn Fart, mens Kongsvinger lekte med Raufoss. Hjemmefordelen gjør at vi tror litt mer på Kongsvinger, men samtidig blir dette et spennende oppgjør som kan bli jevnt. Lyn har to baklengsmål mens Kongsvinger har null, så det blir ikke nødvendigvis mange mål heller. Begge lagene liker å styre kampene sine, så det lukter av en krigerkamp.

Byåsen – Grei

Grei har spilt langt bedre enn fjoråret skulle tilsi, og uavgjort hjemme mot Grand Bodø går fint an. De møter et Byåsen som på sin side vil hevne hjemmetapet for Lyn og vise at den helt OK innsatsen mot Raufoss ikke er representativ.

Grei vant som kjent borte mot Fart etter først å ha rotet bort 2-0-ledelse og så å utnytte et svakt frispark på overtid. De får ikke så mye hjelp her. De må også passe seg for Julie Adserø, som ikke fant seg til rette i Trondheims-Ørn, men som ser ut til å våkne i Byåsen. Det overrasker oss om dette blir et målrikt oppgjør, men en ettmålsseier tror vi på – og da kanskje til vertene.

Grand Bodø – Fortuna

Hjemmelaget har to poeng opp til ledelsen etter et målløst oppgjør i Oslo. Hjemme slo de Åsane, og etter alle solemerker skal de ta tre poeng mot Fortuna Ålesund. Grand har hatt tøff motstand  de to første kampene, og dermed bare to mål, men de har et arsenal på laget som kan gjøre mye mot de fleste. Anne Marthe Birkeland, Cecilie Falch og Elisabeth Aasli er alle gode spillere som fra hver sin del av banen kan skape mye for hjemmelaget.

Fortuna har en egen evne til å overprestere, men ettersom hovedtrener er sykemeldt etter internbråk og de ikke har startet optimalt, vil det kreve en styrkedemonstrasjon utover det vi helt har tro på om de skal lykkes å snu det hele. Fortuna kan kjempe seg til uavgjort, men vi tror ikke helt på det – spesielt ikke med det flaue cuptapet for Volda på onsdag. Denne lukter hjemmeseier.

Øvrevoll Hosle – Fløya

Det er bare å si at Øvrevoll Hosle har overbevist. De var klart best i Grimstad, og de dominerte sterkt i cupkampen mot Fart. De var også det beste laget i åpningskampen hjemme mot Fortuna. Lise Janbu Eide har virkelig begynt å finne scoringsformen, og Agnethe Klepp er også på vei. ØHIL var det eneste laget som møtte noen fra samme divisjon, og var klart best, også signert to raske mål av Sigrid Bloch-Hansen. Det gror godt. Når det er sagt, har Fart en lang historie med å ta cupen med en stor klype salt, så vi leser ikke for mye inn i det.

Fløya på sin side har startet godt. De var nære seier borte mot Fortuna, og de var overlegne mot Amazon Grimstad, et resultat som kanskje ikke var så verst tross alt. Fløya holder fint nivået i nitti minutter, og de har flere dyktige og tøffe spillere. Øvrevoll Hosle på sin side er flinke til å spille rundt og å løpe. Med hjemmefordel og litt ekstra flyt får også Øvrevoll Hosle tipset, om enn knepent. Fløya har evnen til å ende over midten, og det blir ikke nødvendigvis enkelt for bærumslaget.

Fart – Amazon Grimstad

Fart fikk juling mot Øvrevoll Hosle, men vi mistenker at de nedprioriterte cupen. Nivået til Fart i Oslo er bedre enn som så, noe vi fikk se mot Lyn, da det ble «bare» 1-2. Fart har fått på plass ett fullt brukbart lag, og om de er smartere nå enn mot Grei, skal det kunne bli tre poeng om de spiller på sitt beste.

Amazon Grimstad tapte med «bare» ett mål mot Øvrevoll Hosle, men spillemessig var det ingenting å si på tapet. I cupen spilte de best mot Snøgg, et lag som storkoser seg i 2. divisjon og bør være en opprykksfavoritt. Dette kan være tegn på at Amazon Grimstad er klart bedre enn hva vi har fått inntrykk av hittil. I så fall er det langt på vei Nick Loftus’ fortjeneste.

Kampen blir nok jevn, men det lukter litt mer hjemmeseier enn borteseier. Fart har en beinhard kultur som stayere, og det er nettopp fordi kamper som denne vinnes.

 

read more
1 2 3 15
Page 1 of 15