close

Toppserien

NyheterSigneringspillereToppserien

Silly Season i startgropa

12801544_1774023576159782_2985358469809129724_n

Sommerferien er knapt i gang, men det har allerede skjedd mye på overgangsmarkedet. Særlig knyter det seg til i nord.

 

Medkila får utfordringer

Frank Berntzen valgte å trekke seg i Medkila. Han begrunner det med at han bare har hentet 4 poeng på 14 kamper, og dermed er han ikke riktig trener for dem. Det har vært nære flere ganger for Medkila, men fasiten er at de har mistet kontakten med sikker plass og kjemper med Urædd om å unngå direkte nedrykk. Frank Berntzen ble også ansatt lovlig sent av Medkila, og det kan være lurt å være raske med å ha klar trener nå.

For å gjøre vondt verre har Ingrid Altermark forlatt klubben til fordel for Arna-Bjørnar. Altermark er toppscoreren i klubben, og blir nok klart savnet. Medkila lot av pussige årsaker nest-toppscoreren dra på ferie før Stabæk-kampen, og nå virker det som om Medkila trenger desperat å finne gode løsninger. Om Dovland blir, har de i det minste en toppscorer, men de må ha ny trener og sannsynligvis mer struktur rundt ferieplaner. Det snakkes om at Roy Berntsen skal få tilbake jobben som hovedtrener. Han er en bra mann, men  han har nevnt at han ikke var interessert i å fortsette, så det spørs hva som skjer der.

Avaldsnes og Brasil

Kontinuitet er viktig. Man må bygge opp et lag fra bunnen av, og da er det viktig at samme trener får holde seg i klubben over tid. For Avaldsnes har det begynt å bli en dårlig vits, etter at de nok en gang har mistet treneren sin. For utenforstående virker forklaringen til Colin Bellfamiliære årsaker, noe merkelig. Mannen hadde lært seg norsk brukbart og virket som om han ville satse. At han da forsvinner så tidlig vitner om at noe mer enn hjemlengsel til Tyskland er hele forklaringen.

Det til side har Avaldsnes nok en gang skaffet seg en brasilianer. Bruna Benites er en spennende spiller i og for seg. Spilleren kommer fra topplaget San José (som har Viviane Domingues i mål), og laget harhett en liten nedgang, men har seire både i serie og cup. Benites hadde nok vært med på Brasils lag i VM i 2015 om hun ikke hadde blitt skadet. Dermed får de forsterkninger i forsvar. Det som er en betenkning er likevel hvorfor de velger å satse på et landslag på hell hele tiden. Brasil blir ekstra dyrt, og det er flere alternativer som sannsynligvis kan være minst like bra og bruke mye kortere tid til å akklimatisere seg. Brasil-fetisjen har vært i og for seg relativt innbringende, men ikke uten feilskjær. Penger som går på nye spillere fra det området burde heller brukes til å skape en sårt tiltrengt kontinuitet.

Bergen forsterkes – og svekkes

Arna-Bjørnar kan ha gjort et varp med Ingrid Altermark. Bergenslaget har vært flinke til å løfte lovende spillere, og Altermark har allerede vist seg som en goalgetter. Finner hun seg raskt til rette, kan hun være akkurat det Arna-Bjørnar trenger for å sikre seg en plass på øvre halvdel.

Sandviken får tilbake June Hammersland, som de allerede har lånt litt. At hun klødde etter å spille for Sandviken var ikke overraskende, men at hun har fått det til å gå ihop med barn og familie er gode nyheter for bergensklubben. Problemet er imidlertid fremover. Ingrid Marie Spord har hatt en svært god sesong for Sandviken, og hun hadde nok spilt en viktig rolle i en god sesong om hun hadde blitt. Nå drar hun altså til LSK Kvinner for å prøve seg der. Det er et modig valg.

Stille i Oslo-gryta hittil

LSK Kvinner har allerede skaffet seg Ingrid Marie Spord. Dette er nok mer enn en fremtidig satsning. Mye peker på at det blir videre nedkuttinger for topplaget, som likevel valgte å beholde Isabell Herlovsen da Bayern München kom på banen. De har jo også Monica Knudsen ut sesongen, men så drar hun videre til NTG. Hun ønsket blant annet mer stabilitet rundt situasjonen sin etter at det tok lang tid før hun ble gitt ny kontrakt. Med nedkuttinger, avhoppende trener og ikke en voldsom god utvikling av spillere som har kommet inn, begynner LSK Kvinner å knirke litt i kantene.

Stabæk har kommet opp på tredjeplass uten egentlig å imponere. Med Synne Jensen med skal vel det gå noe bedre, men ettersom hun er et lån, er det en midlertidig løsning i 12 måneder som Stabæk må bruke til å finne ut hvorfor ting halter. Tapet av Pernille Velta til studier er ikke ideelt, men hun skal kunne erstattes, blant annet av nevnte Jensen, men også med litt bedre utvikling av eksisterende spillere. Mye peker på at Velta uansett kommer tilbake i sommerferiene for å spille for Stabæk, og ferdig utstudert kan hun fort bli en forsterkning på et fortsatt noe gammelt lag.

Røa, Vålerenga og Kolbotn har ikke meldt om noen bytter hittil.

Av de andre klubbene vet vi at Trond Nordsteien gir seg ved sesongslutt i Trondheims-Ørn og at Andrea Nordheim drar til Lyon fra Klepp, som også mister Gudmunda Oladottir tilbake til Island. De to sistnevnte har vært kjent en stund, og Nordheim har ikke spilt mye i Klepp. Nordsteien har man også visst om en stund.

read more
NyheterToppserien

Målrikt og spennende i siste runde før ferien

Kolbotn-R+©aDSC_0098_56_20160709

Den 14. serierunde er avsluttet, og vi regner med at vi vet hvem som tar gullet. Resten av plasseringene er svært usikre.

Dette var runden der vi fikk se et Vålerenga som endelig spilte som et lag, et B-lag fra Harstad som kjempet om poengene og et Ørn som hadde glemt alt fra forrige runde – blant annet.

 

Sandviken smadret Urædd

Som vi mistenkte, startet Sandviken tøft for å drepe kampen. Karoline Bakke lå på topp, og hun skapte flere sjanser som ikke resulterte i mål før hun etter hvert uforstyrret på femmeteren fikk sette inn 1-0. Tellefeilen var klønete av Urædd, men det skulle bli verre. Sandviken presset Urædd tilbake, og etter 34 minutter ble et godt frispark av Ingrid Marie Spord satt i mål av Åsne Takle Eide. Kampen var i realiteten over der.

Et flott soloraid på venstresiden av Camilla Ervik ble avsluttet av henne selv der hun kuttet innover og avsluttet med en bue over Urædd-keeper Lene Lauve etter bare noen sekunder av andre omgang. Etter 49 minutter var et merkelig mål da Urædd-forsvaret stoppet opp og Marina Jensen, som startet for andre gang i år, satte inn 4-0. Banens muligens beste, Ingrid Spord, driblet seg gjennom det fortsatt noe tafatte Urædd-forsvaret og satte inn 5-0 alene mot keeper. Sandviken satte da ned tempoet noe, og de siste 30 minuttene pluss tillegg ble en transportetappe.

Dessverre ble ikke denne kampen streamet på grunn av misforståelser om klokkeslett. Imidlertid fikk de tilreisende med seg et hjemmelag som sprudlet. Urædd viser igjen at de ikke takler å ligge under særlig godt, og man fikk litt følelsen av oppgitthet.

Klepp overlegne hjemme

Det var omtrent seks dager fra himmel til helvete for Trondheims-Ørn. De smadret Vålerenga 7-0, og så handlet det om hvor vidt de hadde blitt mye bedre eller om det var Vålerenga som spilte elendig. Mye peker på at det var det sistnevnte som var tilfelle.

I en jevn åpning var det Klepp som først scoret etter 21 minutter, etter at Line Smørsgård stormet fremover mot et Ørn-forsvar ute av balanse og sentret til en udekket Gry Tofte Ims. Ims skjøt via stangen og inn bak Nøstmo, som kunne gjøre lite annet. Ørn svarte tre minutter senere ved at de kontret mot et Klepp-forsvar  som var mer eller mindre i balanse, men Tina Fremo fant Oda Fugelsnes med en flott skråball fra høyre som gikk gjennom forsvaret. Fugelsnes var dermed alene på venstresiden, og stormet mot keeper der hun ikke gjorde noen feil. Det ble Fugelsnes’ andre scoring hittil i år.

Deretter var det slutt på Ørns muligheter. Fire minutter etter 1-1 kom 2-1. Vistnes snappet flott opp ballen på midtbanen og passet glimrende til Line Smørsgård, som tok ballen med seg inn i feltet, rundet keeper og satte inn 2-1. Her skulle et snorrett Ørn-forsvar ha satt Smørsgård i offside, men Ørn hadde ikke dagen. Bedre ble det ikke etter 37 minutter, da et Surdal-frispark fra omtrent 40 meter gikk over alle og nesten ut, men der Gry Tofte Ims på streken sentret inn i boksen og Birte Svines scoret sitt første mål fra en overraskende utildekket posisjon.

3-1 sto seg en stund, men etter 64 minutter sendte Susanne Vistnes et i utgangspunktet ufarlig skudd inn i boksen, der to Ørn-forsvarere og keeper hadde kontroll. Den ene ørn-forsvareren trakk seg ut, mens den andre kolliderte i keeper slik at begge mistet ballen og ga en gavepakke til Gry Tofte Ims. Ims takket høflig ja, snappet ballen og satte den i det åpne målet. Tre minutter senere ble det helsvart for Ørn da Kristin Risnes ute på høyrekanten fant Gry Tofte Ims på midten. Fra omtrent 18 meter skjøt Ims på direkten, og Nøstmo måtte hente frem et tigersprang for å redde. Hun ga imidlertid en retur som Susanne Vistnes (tror vi) snappet opp, snurret rundt en Ørn-forsvarer og passet til Maria Hiim. Hiim ekspederte ballen i mål og dermed 5-1. Avslutningen på den for Ørn ubehagelige avslutningen før sommerferien kom av et straffespark som Ims kontant satte i mål.

 

Røa vant nervekampen

Kolbotn og Røa har vært rivaler siden 2001. De har hatt hver sin storhetstid og de har hatt mange oppgjør som har variert far 0-0 til 4-0 begge veier. Oppgjøret handlet om mye, men først og fremst om Røa kunne være med i bronsekampen eller om Kolbotn kunne holde følge med de foran seg i gullkampen.

Kolbotn begynte i et forrykende tempo og ga fort Røa noe å tenke på. En corner som ble reddet på strek av Gabrielle Lie og så fort sparket ut allerede i det første minuttet ga bud om en tøff kamp. Kolbotn ga seg ikke der, og bombarderte Røa-målet. Etter ti minutter slo Røa tilbake, og kom seg fremover. Det ble med halvsjanser fram til Røa fikk en corner. Vanligvis er Røas cornere ufarlige, men et godt slått skudd ble klarert nesten ved streken av Ina Gausdal, men tidligere Kolbotn-spiller Nora Byom ventet på returen og smalt inn 1-0 til bortelaget. Dette ble etterfulgt av et par sjanser til begge lag som ikke egentlig var annet enn keepertrening. Mest lovende var kanskje Fanny Anderssons snapping av ballen og sololøp som endte i et skudd noe til side for mål. Vesterbekkmo var på den, men det blir vanskelig å si om hun hadde tatt den.

I andre omgang smalt Solveig Gulbrandsen til med et snasent skudd fra distanse som Vesterbekkmo ikke hadde vanskeligheter på. Så var det Gardsjord som la inn et flott frispark som endte via et Kolbotn-hode til Gunnhild Herregården, som ikke fikk avsluttet skikkelig. Det snudde seg fort igjen, og Kemppi ble glimrende fremspilt, men Kristine Leine kastet seg foran og forhindret en direkte sjanse, og den lange forsvarsspilleren ble liggende nok i veien til at Vesterbekkmo reddet. Publikum ropte på enten obstruksjon eller hands, men det hadde nok vært litt strengt.

Akkurat som for Ørn, ble det også kløning i klarering av en i utgangspunktet ukomplisert ball. Kolbotn dominerte, men Therese Åsland sendte et befriende skudd ut og i retning Andrea Frøshaug. Gausdal og Nordahl hadde i utgangspunktet kontroll, men nølte lenge nok til at Frøshaug headet ballen fra dem og løp videre. Siiri Valimaa var ute og gjorde jobben vanskelig for Frøshaug, men hun lirket ballen forbi keeper og løp selv etter den og satte ballen i det åpne målet.

Mye handlet om effektivitet: Fanny Andersson ble gitt to store muligheter til å score etter 0-2, og det hadde ikke vært et ran om det ble poengdeling, men det ville seg ikke for svensken i dag. Karina Sæviks gode skudd krevde en god redning av Vesterbekkmo, og Rachel Axons heading på den påfølgende corner satte igjen keeperen på prøve. Også Røa hadde noen gode forsøk signert Hem og Frøshaug.

 

Kontrollert Stabæk-seier og tredjeplass

Stabæk fikk en bra start på kampen, og etter to minutter så det ut som at Stabæk tok ledelsen. Etter en svak utrusning av Oluehi i Medkila-målet og et tilsvarende lite oppmerksomt forsvar etter en corner endte ballen hos Pernille Velta, som udekket kunne snu rundt og sette ballen i mål. Dessverre for Velta ble målet annullert for offside – korrekt i etterpåklokskapens navn. Deretter ble det 1-0 etter at et perfekt slått frispark av, selvfølgelig, Ingvild Stensland møtte pannen til Gunhildur Jonsdottir og dermed 1-0.

Det var stort sett det som skjedde i første omgang. Den andre var bare tre minutter gammel da Jonsdottir sendte en flott stikker til Ida Elise Enget, men Oluehi var raskt ute og Enget traff bare midt i ansiktet hennes. Etter 54 minutter fant Enget elta, men Kristin Jørgensen ødela skuddet som gikk i en bue til Medkilas keeper. Deretter var det sjansefattig til det 77. minutt, da Trine Rønning gikk opp først på en corner og headet inn i motsatt hjørne. Dermed var det 2-0.

I denne kampen skapte Stabæk lite og Medkila ingenting, men det holdt med seier og tredjeplass til Stabæk. Likevel er det noen ting som bør gi Stabæk hodebry. Medkila stilte uten Ann Mari Dovland, Vilde Fjelldal og Anja Rasmussen, tre selvsagte førstevalg.

Helomvending i Vallhall

Vålerenga måtte hevne seg fra juling, og Arna-Bjørnar måtte vinne for å holde avstanden til Røa. Slik kamper pleier å bli tøffe og målfattige. Det så også ut til å bli sånn de første 25 minuttene, men så var det bortelaget som presset. Et flott raid ble avsluttet av at Arna-Bjørnars spisser kom raskt inn i boksen, og Ervik kom for tidlig ut slik at ballen ble skutt forbi henne og mot åpent mål. Ingrid Søndenå kastet seg frem og forhindret baklengsmål. Den påfølgende corneren greide for en gangs skyld Vålerenga å klarere.

I det 32. minutt var kampens høydepunkt et faktum. Vålerenga svarte med en vakkert mål av Tine Schryvers, der hun kombinerte med Fridlund og Olsen og fikk den tilbake. på siden og skjøt den inn i mål på motsatt side. Målet skapte mer intensivitet, og i en duell fikk Ellen Wang en nesestyver som satte henne ut i ti minutter. Arna-Bjørnar lyktes lite godt i overtallsspillet.

Andre omgang var dette og tøff, og deb bølget lenge uten de store angrepene fram til det sto 62 minutter. Da var Amalie Eikeland nære ved først ved et skudd fra omtrent 20 meter på høyresiden som Josefine Ervik måtte redde mesterlig til corner, og så på den påfølgende corneren som igjen var godt reddet av Ervik. Deretter måtte vi vente nye åtte minutter før Ellen Wang og Kristin Haugstad kombinerte glimrende på høyresiden, og avslutningen gikk via en Arna-Bjørnar-spiller og til corner. Silje Blakstad la corneren, og den var svært godt slått i retning Jennie Nordin, som headet den inn til 2-0.

Vålerenga begynte deretter å få kontroll på kampen, og i det 76. minutt fikk de nok en corner, nok en gang slått av Silje Blakstad, og denne gangen via Camilla Christensen og til nok en gang Jennie Nordin. Hun lyktes igjen å heade ballen inn i mål fra et par meters hold. Vålerenga ledet dermed 3-0. Merkelig var det først da at Arna-Bjørnar til en viss grad mobiliserte en  sluttspurt, men det manglet på viljen. Arna-Bjørnar leverte en kamp godt under par mot et Vålerenga som er bedre enn noensinne hittil i år. Laget som har fått kjeft for klareringer i boksen, spesielt på dødballer, og som ikke har lyktes i å score, lyktes her å score like mange mål som de har gjort på sine syv tidligere kamper. Det er for tidlig å friskmelde Vålerenga, men de virker å ha fått til noe.

 

LSK tar grep om seriegullet

Resultatet lyver litt, men det er lite å si på at det ble seier til LSK Kvinner over Avaldsnes. Det begynte tøft for bortelaget, som fikk Isabell Bachor skadet i duell etter bare 30 sekunder. Bachor kom aldri tilbake, og ble først byttet ut etter 10 minutter. I løpet av den tiden hadde LSK Kvinner lyktes i å score etter at Isabell Herlovsen gikk ned til dødlinjen og la inn i boksen, der en Avaldsnes-forsvarer klarerte klønete rett i Lene Mykjåland. Hun lot seg ikke be to ganger, og satte inn 1-0 til bortelaget etter tre minutters spill.

Det var imidlertid først etter at Bachor ble erstattet at Avaldsnes virkelig slo tilbake, og det var et mirakel at verken Hege Hansen, Holmfridur Magnusdottir, Andrine Tomter eller Leticia Santos satte inn utlikningen. Ser man bort ifra at de lå under, styret de kampen de første 20 minuttene. Så var det dette med rettferdighet i fotball, da. LSK begynte å komme inn, og Anja Sønstevold lyktes å legge inn et innlegg bak en Madalyn Schiffel som hadde sklidd seg selv ut av situasjonen. Resten av omgangen var mange tendenser til angrep med 3-2 til LSK Kvinner i antall cornere – ingen egentlig farlige.

Om LSK fikk en drømmestart på 1. omgang, var det Avaldsnes som fikk det i andre. En i utgangspunktet klarert corner ble slått inn igjen, og der var Andreia Rosa fortsatt i boksen. Hun headet kraftig ned i hjørnet bak Lill Yvonne Karlsrud, og dermed 1-2. Avaldsnes begynte å presse på for utlikning, men det våte gresset ødela igjen for hjemmelaget etter 61 minutter, da wunderkind Sofie Roman Haug headet en ball inn mot mål, og en vanskelig stuss gjorde at det sto 3-1 til LSK Kvinner. Bare fire minutter ennå var nevnte Haug igjen med etter at hun skjøt på keeper og sentret returen til Isabell Herlovsen, som satte inn 4-1.

Dette medførte at Avaldsnes resignert benyttet tiden til å la unge spillere prøve seg og LSK Kvinner på sin side mest trillet ball. LSK Kvinner viste seg som både effektive og gode, og det holder i massevis når man er ute etter gull. Avaldsnes på sin side må håpe på at LSK snubler i det tette høstprogrammet slik at de kan melde seg på igjen i toppstriden.

Tanker til sommerferien

Arna-Bjørnar ødela det som kunne ha vært en veldig god vårsesong med et noe klønete bortetap. Likevel har laget bevist at det bor mye i dem selv uten Walde, Algrøy og Takle Eide. Det er fire poeng til Røa på plassen foran og ett poeng til Sandviken og Klepp bak, så det bør være mer enn nok motivasjon for dem. Bortebane er fortsatt en akilleshæl, og de har fem tap, to seire og en uavgjort. Den gode nyheten for dem er at av de ni gjenværende kampene de har, er tre bortekamper, og en av dem er mot Urædd. Det er tøft likevel, men Arna-Bjørnar har ikke så mye å bevise, så de kan senke skuldrene litt. Så lenge de kommer foran Sandviken. Viktigst av alt er imidlertid manglende målscorere. De ligger ett mål foran Medkila, og ellers har bare Vålerenga (10) og Urædd (5) scoret mindre enn dem.

Avaldsnes hadde uflaks mot LSK Kvinner hjemme. Manglende uttelling gjorde at de rotet bort en gylden mulighet til å komme i førersetet. Det er ikke over ennå, LSK kan fort kløne det til for seg for eksempel borte mot Røa eller Stabæk, eventuelt at de går på en overraskende uavgjort eller to ingen forventet. Avaldsnes må nå uansett konsentrere seg om sitt og slikke sår (les: få til bake Cecilie Pedersen i toppform etter skade). Ryggradsrefleksen å skylde på trener eller kjøpe nye spillere bør også gå bort – dette laget er bra nok til å vinne – og kontinuiteten må inn. Med kontinuitet kommer miljø, og med miljø kommer vinnerskaller. Tenk sånn, så blir det gull til slutt.

Klepp går inn i sommerferien med 18 poeng og 25 plussmål. Det er bedre enn fjoråret hittil, og enda de fikk en sjetteplass i fjor som kan bli vanskelig å gjenta, har Klepp bevist at de greier seg langt med den stammen de har. Uten Åsland og Hansen har de altså bitt fra seg. Aberet er bortebane, der de har én seier. Fem av de åtte kampene de har igjen er borte. Tre av dem, mot Urædd, Medkila og Vålerenga, skal de være mer enn i stand til å ta poeng, mens mot Avaldsnes og Kolbotn kan det bli vrient om de ikke kvitter seg med bortespøkelset. I fjor tapte de også mot Medkila borte, og de kan fort rote bort poeng der. Det som får være en god bonus, er at Vistnes-Smørsgård-Ims på sitt beste er livsfarlige mot alle motstandere. Øvre halvdel er godt innen rekkevidde, men da må de gjøre noe med borteformen. Hjemme møter de Stabæk, Arna-Bjørnar og Sandviken, alle motstandere de har svært varierende resultater mot.

Kolbotn tok ferie på sett og vis på riktig tidspunkt. En strålende sesong ble avsluttet av et begredelig 0-5 borte mot LSK Kvinner og et like traurig 0-2 hjemme mot Røa. Nå kan Kolbotn snu skuta og finne tilbake til det som gjorde at de var den store overraskelsen i vår. Bortekampene mot Avaldsnes og Stabæk er de eneste virkelig vanskelige på papiret av de åtte kampene de har igjen, og Kolbotn er derfor favoritter til å ta bronsen – knepent foran Stabæk, som har noe tøffere motstand igjen. Det tillater ikke mange feilskjær, men det er ikke typisk Kolbotn å rote bort poeng når de er i form. Det er fortsatt litt for få mål som scores av de hvite og blå, og her må det jobbes med effektiviteten, det mangler ikke på sjanser.

LSK Kvinner er det ikke så mye å si om. De racer videre til gullet, og det ser svært vanskelig ut å stoppe dem. Roman Haug er spennende, og et godt alternativ. Det begynner imidlertid å bli få, og laget virker fortsatt for skader. Blir det for eksempel en skade på Herlovsen og på Skammelsrud Lund, kan LSK Kvinner få alvorlige problemer. I tillegg har de mistet spillere fordi de ikke satser på dem, så laget bør være litt mer flinke til å slippe til gode benkeslitere, ellers ender de fort i Stabæk, Kolbotn, Røa eller Vålerenga.

Medkila har ikke imponert stort denne sesongen, men i det minste viste de overfor Stabæk at de i noen grad greide å temme dem. Dessverre holder det ikke med hederlige tap når du spiller om å unngå nedrykk, og med 11 poeng å ta igjen på åtte kamper, er det svært vanskelig å unngå i det minste kvalifisering. En slags trøst får være at det ikke er blitt fullt  så mange baklengsmål som man kunne frykte. Forsvaret er faktisk ikke så verst. Medkila har flere hederlige tap hjemme, og om de lykkes i å gjøre som Vålerenga og snu om til mer samhandling, kan det bli en del hjemmepoeng til. Det er selvfølgelig tøft, men Medkila  har vist at de får til dette før-

Røa har kommet i den noe pussige situasjonen at de har fem seire på rad, mye takket være en strålende Andrea Skjold Frøshaug, og i stedet for å tilhøre nedre midten, kan de nå jakte bronsen. Snuoperasjonen som ha dem flyt og selvtillit må bevares i den farlige høstsesongen – Røa mister ofte poeng der – og de må passe på å score like mye også uten nevnte Frøshaug. Skadesituasjonen må også bedres. Tjuetre poeng på 14 kamper gir 36 etter 22 kamper, to poeng bak fjoråret. De har scoret 26 mål, bare seks mål bak hele fjoråret, så de er langt mer målfarlige om de holder noe av dette innover, noe som langt fra er gitt. De må ta igjen mer på Kolbotn og Stabæk, men om de holder vinnerskallen ut året, kan de klare det meste.

Sandviken har meldt seg selv ut av nedrykksstriden med kalasseieren over Urædd, og bør heller sikte på øvre halvdel. Med 22 mål i år på 14 kamper mot 23 på 22 i fjor, kan man godt si at mye positivt har skjedd. Sandviken kan spille med senkede skuldre. Det som derimot fortsatt er et problem, er at de leverer fortsatt for variert. De kan spille jevnt mot topplag og få en sterk seier over Kolbotn og knepne tap for LSK og Stabæk, ikke få til noe hjemme mot Klepp, spille uavgjort borte mot et Vålerenga som ikke får til stort og hjemme mot et Ørn som også sliter borte. De har hatt god kontroll på de absolutte bunnlagene Medkila og Urædd, men nå som tre av fire kamper mot dem er unnagjort, må de få det bedre til mot andre. De må begynne tøft, fordi de avslutter med bortekamp mot Kolbotn og Stabæk, hjemmekamp mot Avaldsnes og bortekamp mot LSK Kvinner.

Stabæk har hanglet seg gjennom en vårsesong der de meldte seg tidlig ut av gullkampen. Nå har de i det minste heng på sølvet, på en måte, og er i førersetet i bronsekampen. Laget bruker fortsatt langt tid på å takler generasjonskløften, og litt mer kontinuitet og samkjøring kan gjøre susen. Styrken til Stabæk har lenge vært å dra iland seire i jevne kamper, og dette har de til en viss grad vist fortsatt. Det scores fortsatt mål og laget leverer til en viss grad, så fjorårets feiltrinn er nok delvis borte. Det betyr ikke at vi er overbevist om at garderoben er samlet, men nå minner i det minste Stabæk om det laget de var for to år siden – om ikke tre. Det er ikke lette kamper i vente, så laget må være samlet, og de må heve bunnivået.

Trondheims-Ørn er en gåte. Først taper de med stygge 0-7 mot LSK Kvinner, så med knepne 0-1 mot Stabæk borte, så vinner de 7-0 hjemme mot Vålerenga for så å tape 1-6 mot Klepp borte. De har også uavgjort mot Stabæk hjemme, men har også tapt mot Røa og Arna-Bjørnar hjemme. Uansett hvem som er trener, lykkes ikke ellers gode spillere som Fugelsnes (2 mål), Reiten (4, 3 mot Vålerenga), Storrø (1) og Haugstøyl (0). Det blir beintøft også de siste kampene, og det blir vanskelig å greie øvre halvdel. Laget lovet at de aldri skulle endre på en så dårlig plass som åttende, og nå er de på niendeplass. Ørn er på sitt beste et godt lag, men det vil seg ikke. Mye ser ut til å handle om at forsvaret mangler en spiller med mye erfaring (tenk Hole, Andersen Dahle, Lie…) og at det scores for lite fremover. Mye ligger med andre ord i  hodet, så fokuset bør kanskje ligge der.

Urædd hadde en i og for seg god periode etter 2-2 mot Stabæk hjemme og 0-1 etter overtid mot Røa – før de fikk juling av Sandviken. Det vitner om en gjeng med spillere som har entusiasme, men mangler erfaring. Det blir beintøft fremover, men Medkila skal ikke være umulig å ta igjen, men da må de tillate seg å være smartere og mer kyniske, som de var mot Stabæk, og tåle å ligge under. På det nåværende tidspunkt ser Urædd mer ut til å være et «takk for innsatsen, velkommen tilbake om to år»-lag tross mye talent og mye vilje.

Vålerenga har endelig begynt å få til noe, men de bør spare en tanke til Trondheims-Ørn, som nå har vist at én god kamp ikke holder om du ikke legger den bak deg. Vålerenga har igjen bortekamper mot Stabæk og LSK Kvinner, og de skal ta imot Avaldsnes. Det blir ingen enkel jobb, men med 11 poeng ned til Medkila er det svært lite sannsynlig at de blir trukket med i nedrykksstriden. Alt ble gjort riktig av Vålerenga mot Arna-Bjørnar, og de defensive flausene var erstattet av god kontroll. Offensivt er det fortsatt ikke helt patent, men mot Arna-Bjørnar kunne man i det minste skimte en plan. Brocken jobber fremdeles med kniven på strupen, men dette er i det minste noe å jobbe videre med.

read more
Toppserien

Foran 14. seirerunde

Klepp og Ørn

Mye moro i siste runde før ferien starter. Vi ser på kampene og våre tanker rundt dem.

 

Sandviken – Urædd

For litt over en uke siden hadde denne vært en klar hjemmeseier. Nå er ikke ting så sikkert lenger. Urædd lyktes først i å holde Røa til nesten uavgjort i cupen (og det er et Røa som hadde scoret 7 mål de siste to kampene), og så spilte de uavgjort mot Stabæk. Riktignok var målene til Urædd gavepakker, men mål er som kjent mål. Om Urædd lykkes i å tette igjen bakover, kan det bli spennende. Det kan likevel bli en utfordring for bortelaget. Urædd har sluppet inn ni mål på de to siste kampene før Stabæk-kampen. Riktignok var dette borte mot Avaldsnes og hjemme mot Kolbotn, og sånn sett ikke akkurat mot enkel motstand, men det vitner om at Urædd kan sprekke om nullen først ryker.

Sandviken på sin side har variert stort i prestasjonene. De har slått et Kolbotn som var i storform, og de har spilt uavgjort mot et Ørn som ikke var det. Et knepent hjemmetap for LSK Kvinner ble avløst av et fortjent bortetap mot Røa. Typisk Sandvikens varierende kvalitet slo de Arna-Bjørnar 2-0 på onsdag for så å tape 0-1 på lørdag samme sted. Det er i tillegg en ting som kan uroe Sandviken, og det er hjemmetapet for Klepp. Sandviken kontrollerte kampen, men det ble Klepp som tok alle poengene.

Sandviken har Karoline Bakke tilbake fra suspensjon etter tre gule kort, mens Urædd også stiller med fullt lag igjen etter at kaptein Lina Lanner måtte stå over bortekampen mot Avaldsnes. Urædds toppscorer er Rebbecca Mykland takket være kampen mot Stabæk, men de har flere som har scoret mål. Sandvikens toppscorer er Sofie Skjelstad Jensen med tre mål fulgt av fem spillere med to, inkludert nevnte Bakke.

Sandviken koser seg hjemme, og de har vist at de ikke er en lett motstander på Stemmemyren. De skal normalt være gode nok her også, om de har hodet på rett plass. Vi mistenker at Sandviken prøver å drepe kampen med et tidlig mål, mens Urædd prøver å «parkere bussen» og dermed stresse hjemmelaget. Det tror vi ikke holder.

Tilsvarende oppgjør i fjor: Ikke i samme divisjon. Omvendt møte i år endte 4-0 til Sandviken.

Klepp – Trondheims-Ørn

Klepp og Trondheims-Ørn har møttes så mange ganger at selv undertegnede mister oversikt. Vi må tilbake til 2011 for å finne sist det ikke var slik at Klepp slo Ørn på Jæren og Ørn slo Klepp i Trondheim. I 2011 vant Ørn 1-0 borte. I år er de to lagene svært tette med 15 poeng hver, og bare ett poengs målforskjell til fordel Trondheims-Ørn, takket være nedsablingen av Vålerenga. Begge har to mål å ta igjen på Sandviken, også de på 15 poeng.

Oppgjørene i det siste har vært tette, og vi tror på et nytt tett oppgjør. Trondheims-Ørn og Klepp trives begge klart best hjemme. Det var spesielt klart i forrige runde, da Klepp var markant svakere enn Røa i mesteparten av kampen, mens Trondheims-Ørn koste seg mot et stakkarslig Vålerenga. Dette taler til fordel for Klepp, som har fire seire (Røa, Medkila, Urædd og Vålerenga) og tre tap (Kolbotn, LSK Kvinner og Avaldsnes) hjemme. Trondheims-Ørn har en borteseier, mot Urædd i et jevnt oppgjør, og uavgjort mot Vålerenga og Sandviken borte. Ellers har det blitt tap.

Klepp Stadion er ikke enkel å spille på, men etter bytte til kunstgress ble det noe mer håndterlig. Hjemmelaget har ingen som må stå over for gule kort, men Marie Bakke har to, og må være forsiktig. Målmaskinene er Susanne Vistnes og Line Smørsgård, og til dels Gry Tofte Ims og Gudmunda Oladottir, som nå er tilbake til Selfoss på Island.

Ørn på sin side fikk toppscorerlisten forandret etter kampen mot Vålerenga. Reiten gikk fra ett til fire mål, og Marit Clausen fra ett til tre. Dette var et Ørn som altså stilte uten Rikke Storrø, Elen Melhus og Andrea Haugstøyl. Hege Nordvik startet på benken. Skadesituasjonen til disse fire er usikker. Holder de, kan de være med på å snu ting. Ørn har heller ikke spillere som må stå over.

Ørn hadde en stor utladning mot Vålerenga, men vi tror at kombinasjonen av hjemmebane og svak motstander forklarer nok til at vi ikke legger altfor mye i det. Klepp er derfor knepen favoritt.

Tilsvarende oppgjør i fjor: 2-0 til Klepp

Kolbotn – Røa

Kolbotn har hatt en eventyrlig reise, og de har et forsprang i kamp om bronsen, mens sølvet virker litt langt unna. Forrige serierunde var ikke særlig behagelige for dem, men Kolbotn har sjelden to dårlige kamper på rad. Sofiemyr har de forsvart mesterlig mot alle, bortsett fra Vålerenga, pussig nok. Vi tror også at de 120 minuttene mot Klepp er ute av beina nå. Et lite tankekors får være at de har 19 mål på 13 kamper. Ikke massevis, om enn nok til mange seire.

Røa er formlaget i Toppserien nå, med fire seire på rad. Seieren over Klepp var langt mindre dramatisk enn et 2-1-resultat kan virke (det var omtrent to sekunder fra avsparket til Røa og dommeren blåste). De hadde også svært god kontroll på Vålerenga borte og Sandviken hjemme, mens bortekampen mot Trondheims-Ørn var tettere. Røa har også fått orden på målene sine etter at de scoret litt i minste laget i begynnelsen, og har som eneste lag scoret 3 mål borte mot Avaldsnes.

To lag som har gode forutsetninger for å vinne. Dette lukter kanskje mest av at hjemmefordelen skal avgjøre, men da glemmer man at Kolbotn og Røa ofte gjør det bedre borte enn hjemme. Oppgjørene dem imellom har ellers en spesiell stemning. Mange i støtteapparatene til de to lagene har lang hukommelse til tidligere feider, mens spillerne ofte kan se mye til felles (tidligere topplag med begrenset budsjett som overpresterer delvis på grunn av vinnermentalitet og godt samhold). I tillegg er det et viktig oppgjør fordi om Røa vinner, har de fem poeng til Kolbotn og heng på bronsen. Om Kolbotn slår Røa, har de ikke bare ristet av seg Røa, men de har også holdt tritt med kampen om gull. Tap for Kolbotn betyr at Stabæk kan gå forbi og det blir vanskelig nok å ta bronse, mens tap for Røa betyr at de kan bli forbigått av Arna-Bjørnar og kampen om topp seks blir tøffere.

Elisabeth Jeppesen, som kom fra nettopp Kolbotn, er Røas toppscorer, mens Juliette Kemppi er Kolbotns. Begge med seks mål. Deretter har Andrea Skjold Frøshaug kommet som en rakett for bortelaget, mens hjemmelaget ikke har noen klar toer. De har imidlertid Solveig Gulbrandsen. Skadelisten til Røa er lang som et vondt år, men de har ikke fått noen i det siste, og heller fått folk tilbake fra skade. Ingen av de to lagene har spillere som må stå over, om enn Røa har mange med to gule.

To dyktige trenere som kan avgjøre kamper er viktig. Det som taler til Kolbotns fordel er at de er flinke til å styre kamper og unngå baklengs hjemme. Det som taler til Røas fordel er at de er flinke til å ligge under lenge og likevel snu. Knepen hjemmefavoritt, men denne kan fort ende uavgjort.

Tilsvarende oppgjør i fjor: 2-1 til Røa.

Stabæk – Medkila

Stabæk gjør sjelden to dårlige kamper på rad. Og man kan med god margin si at bortekampen mot Urædd var en dårlig kamp. Dette betyr at bærumslaget har mye å bevise for seg og fansen. Dessuten begynner medaljetoget å gå, og om Stabæk skal unngå å stå på perrongen, må de vinne. De har en utmerket mulighet nå som gullfavorittene møtes og bronseutfordrerne møtes.

Alle tegn sier at Stabæk skal vinne denne kampen. Det som er problematisk er måten baklengsmålene kom på i kampen mot Urædd. Først et horribelt touch av Hjelmseth rett i bena på Mykland, og så et forferdelig tilbakespark som Mykland snappet opp – og Hjelmseth var noe passiv på. Dette er Medkila gode på, å ligge og vente. Stabæk må derfor drepe kampen så tidlig som mulig, noe Medkila vet. Medkila har imidlertid vist seg at det å «drepe kampen» kan være vanskeligere enn man tror. Røa ledet 3-1 og rotet bort seieren.

Stabæk har nå for tredje kamp på rad hatt Bjånesøy tilgjengelig. Line Hauge har vi ikke sett stort til. Det hjelper ikke for forsvaret at Stine Reinås må stå over for sitt tredje gule kort. Til gjengjeld er Trine Rønning tilbake etter samme suspensjon mot Urædd. Foran er vi litt usikre på dette med Synne Jensen, som allerede har fått draktnummer 10, men som ikke dukket opp mot Urædd. Finner hun veien til førsteelleveren, passer det svært fint for Stabæk. De mister Pernille Velta til studier i USA, og dermed trenger de en ny målscorer. Og apropos målscorer: Toppscorer er Victoria Ludvigsen, men hun har ikke scoret siden sist de to lagene møttes, i Harstad i 9. serierunde. Det er Jonsdottir som er scoringsmaskinen nå, med to mål på de to siste kampene.

Hva så med Medkila? Ingen spillere må stå over. Målscorerne er gjerne Altermark og Dovland. Dovland er en ringrev, mens Altermark er en lovende spiller som hadde et flott mål mot Guro Pettersen som voktet Stabæk-målet da de var oppover. Altermark har litt samme problem som Ludvigsen, det er en stund siden sist mål. Til hennes forsvar har Medkila ikke scoret mer enn to mål siden Stabæk-kampen. Og det er litt av problemet til Medkila. De forsvarer seg for ofte til mer eller mindre hederlige tap. Nå har Medkila et habilt forsvar, men det er ikke helt nok, de må skape mer også. Av de 12 målene Medkila har scoret, kom syv fram til 1. mai.

Stabæk skal vinne denne. Alt annet vil være en svært stor overraskelse – omtrent like overraskende som uavgjort mot Urædd.

Tilsvarende oppgjør i fjor: 6-0 til Stabæk.

Vålerenga – Arna-Bjørnar

Nå er ikke 0-7 et uvanlig resultat. Vålerenga opplevde det selv i fjor borte mot Avaldsnes. Klepp og Trondheims-Ørn har tapt med samme tall mot LSK Kvinner i LSK-Hallen. Det som var verre, var at Vålerenga spilte mot et lag de skal være jevngode mot, men de spilte totalt uten selvtillit, noe vi har analysert nærmere her. Vålerenga har en klar oppgave foran seg, de må rett og slett bli mye bedre i egen boks, og de må fungere mye bedre som lag. De må også få kampen i Trondheim ut av hodet. Det skal ikke være en umulig oppgave.

Arna-Bjørnar på sin side er ikke glad i å reise. De slo Medkila borte 3-1, og de vant litt mot spillets gang i Trondheim, men de har ellers svært varierende resultater. Uavgjort borte mot Sandviken, tap 0-4 mot Røa og tre bortekamper på rad uten å score er ikke bare gode nyheter for dem. Denne kampen er en av de som de kan bruke til å snu trenden. Arna-Bjørnars varemerke har lenge vært at de ikke går på blemmer, men slår de lagene de «skal» slå, mens de taper for gode lag. Problemet er at de tapte hele 0-4 her i fjor. Året før vant de 3-0, så det kan virkelig gå alle veier.

Vålerenga må greie seg uten Frida Lyshoel. Er de heldige, får de med Anne Myren Stenstvedt bak, men hun er fortsatt for fram og tilbake på laget. Gode nyheter er at Kelsey Hood kommer tilbake, og hun forsterker laget når hun spiller. Keepersituasjonen er usikker. Verken Ervik eller Johansen har noen klar fordel, men begge vil nok vokse når forsvaret gjør det. Den eneste målscoreren til Vålerenga verd å nevne akkurat nå er Anne Lise Olsen. Hun skal man til gjengjeld se opp for.

Arna-Bjørnar har ingen spillere ute til suspensjon. I tillegg har de sannsynligvis tilbake Rikke Nygård og Andrine Mo, som spiller J16-turnering til og med torsdag. Nå er ikke Mo førstevalg ennå, men Nygård har vært det i 5 av 12 kamper. Vinner Arna-Bjørnar denne kampen, vil de kunne gå inn i sommeren i angrepsposisjon, kanskje foran Røa, og uansett nærmere minst en av plassene. Arna-Bjørnars toppscorer er Amalie Eikeland, fulgt av Emilie Nautnes og Lisa Naalsund. Disse har scoret 10 av Arna-Bjørnars 13 mål, og det er også laget sakilleshæl. Det scores for lite.

Det er altså ikke lagt opp til en målfest her. Vålerenga må ta seg sammen i forsvar, og vil nok jobbe ekstra med det. Dette betyr at de må jobbe bedre bakover når de først er i angrep, slik at de ikke blir kontret i senk. Arna-Bjørnar må angripe for å bli kvitt «målløs på bortebane»-komplekset. Det kan også åpne for raske kontringer. Silje Blakstad og Lisa Naalsund kan derfor være i sitt element her.

Vi tror mest på borteseier, men samtidig kan det gå alle veier.

Tilsvarende oppgjør i fjor: 4-0 til Vålerenga.

Avaldsnes – LSK Kvinner

Dette kan fort bli seriefinalen. Selv med tap vil begge lag ha en avstand til Kolbotn og Stabæk, men det er den interne kampen som er spennende her. I det omvendte oppgjøret endte det 0-0, men med klart flere sjanser til hjemmelaget. Det var Avaldsnes’ første poeng mot LSK Kvinner, og kan vise vei mot en ny fremtid.

Problemet er at vi ikke helt tror på det. Avaldsnes har riktignok seks seire på seks kamper hjemme, men det var nære mot Røa og Vålerenga holdt lenge stand. Seirene mot Medkila og Sandviken var greie, men ikke mer, og det er vel først og fremst Urædd og Arna-Bjørnar de slo med god innsats. Man har litt følelsen av at det Avaldsnes har fått til, har LSK gjort litt bedre: Hjemme mot Urædd (60 vs 11-0), borte mot Medkila (2-1 vs 5-2), borte mot Kolbotn (0-3 vs. 1-1), hjemme mot Røa (4-3 vs. 2-0). De møtes i det minste med borteseirene mot Klepp.

Ingen av de to lagene har noen spillere som må stå over. Skadesituasjonen for Avaldsnes er ikke grei: Elise Thorsnes er ute til august, og Hege Hansen og Cecilie Pedersen er usikre. LSK Kvinner har ingen nye skader, og stiller med overlegen leder i toppscorertittelen Isabell Herlovsen og en god nummer 3 (Emilie Haavi) og 4 (Sherida Spitse). Nummer 2 er for øvrig Cecilie Pedersen. Samtidig er det nok av potensielle målscorere for hjemmelaget også, som Frida, Andreia og Mjelde – blant andre.

Med Hansen og Pedersen tilbake kan fort Avaldsnes ha en ekstra dimensjon, men på papiret ser nok LSK hakket vassere ut. Vi tror uavgjort, som passer LSK best, eller kanskje borteseier.

Tilsvarende oppgjør i fjor: 2-0 til LSK Kvinner

read more
BloggToppserien

Ståa ved rundt halvveis

Vålerenga – Røa resized

Vi er sånn omtrent – pluss minus – halvveis, og vi må gjøre opp litt av hva som skjer i de tre øverste divisjonene. Vi begynner med Toppserien etter 12 runder.

 

Vi er glade i alfabetet, og derfor kommenterer vi like godt lagene i alfabetisk rekkefølge. Dette blir en rask gjennomgang av plassering, mål scoret og sluppet inn, form hjemme og borte, eventuelle resultater som sier noe om topp- og bunnivå og til slutt en konklusjon.

Arna-Bjørnar

  • Arna-Bjørnar har levert godt gikk utgangspunktet.
    Arna-Bjørnar har levert godt gikk utgangspunktet – men trenger en goalgetter.

    Plass: 6 – med hengekamp, men det er mot LSK Kvinner. Vi tror ikke de vinner den, så vi gir ikke noe bonus. For et lag vi egentlig trodde skulle havne litt under, har Arna-Bjørnar fått til noe ganske så bra – men det er veldig tett rundt dem. Ser vi på kamper Arna-Bjørnar har spilt, har de altså unnagjort bortekampene på Avaldsnes og Nadderud. Hjemme mot Avaldsnes har resultatene variert, og de har faktisk gode resultater hjemme mot Stabæk. Kan gå bra. De er imidlertid ikke stabile nok til at vi hopper i taket helt ennå.

  • Mål: 12 på 11 kamper. Dette er trist. Det er blitt målløst for Arna-Bjørnar i fire kamper, så det er altså 12 mål på syv. De har vært sparsommelige, bare hjemme mot Vålerenga og borte mot Trondheims-Ørn og Medkila har de scoret mer enn ett mål. Eikeland, Nautnes og Naalsund er de som står for målene.
  • Baklengsmål: 15 på 11 kamper. Ikke voldsomt bra, men om de ikke rakner (som mot Røa og Avaldsnes borte), er det ikke så verst, 8 på 9 kamper. 6 på 8 kamper om vi dropper bortekampen mot Kolbotn. Tre kamper uten baklengsmål.
  • Hjemmeform:  3-0-1. Altså har de bare fire hjemme- og sju bortekamper. Dette forklarer i og for seg noe av poengfangsten. Pene tall på papiret. Likevel hører det også med til historien at hjemmeseirene har kommet mot Vålerenga, Urædd og Klepp – av disse er vel bare sistnevnte en fjær i hatten – på sett og vis, gitt at Klepp er redd sin egen skygge borte.
  • Borteform: 2-1-4. Seire borte over Medkila og Trondheims-Ørn, uavgjort borte mot Sandviken, tap for Røa, Stabæk, Avaldsnes og Kolbotn.
  • Merkverdige resultater: Egentlig ikke. De slår de som skal slås og taper for de som er bedre enn dem. Typisk for Arna-Bjørnar.
  • Konklusjon: Har gjort det de måtte, men ikke mye mer. Ingen grunn til å klage over et lag som holder en sjetteplass med de spillertapene de har hatt, og de har mange hjemmekamper igjen – om enn flere tøffe. Vi gir fullt godkjent.

Avaldsnes

  • Karmøylaget har levert sin beste sesongstart og det kan holde inn - om de takler presset.
    Karmøylaget har levert sin beste sesongstart og det kan holde inn – om de takler presset.

    Plass: 1 – med en mer spilt enn LSK Kvinner. Vi tror LSK Kvinner slår Arna-Bjørnar hjemme, så de facto andreplass. Det er beintøft mellom dem og LSK Kvinner, og Avaldsnes har ikke rotet bort poeng denne gangen. Det virker som om skuta er styrt bedre nå enn på lenge. De har igjen kamper som kan bli spennende, da, og flere av dem borte. Likevel er uavgjortkampen borte mot LSK Kvinner et tegn på at Avaldsnes har tatt innpå en god del.

  • Mål: 31 på 12 kamper. Dette er et høyt og fint tall. Det er noen kamper de scorer mye, men de har stort sett fordelt seg ganske så jevnt. Godt bak LSK Kvinner, men fortsatt scorer de masse. Bonus med hele 11 forskjellige målscorere, men det er fortsatt i ensom majestet Cecilie Pedersen som scorer mest.
  • Baklengsmål: 9 på 12 kamper. Av disse er det faktisk slik at to tredjedeler kom i to kamper (hjemme mot Røa og borte mot Kolbotn), så vi kan argumentere med 3 mål på 10 kamper. Tar vi bort Sandvikens to mål og Medkilas mål, har de  holdt nullen i 8 kamper.
  • Hjemmeform: 6-0-0. Pent jobbet. De har ikke hatt LSK Kvinner, Stabæk eller Kolbotn på besøk, men likevel er dette riktig så pent.
  • Borteform: 4-1-1. Tap for Kolbotn, uavgjort mot LSK Kvinner, ellers seire. Dette har vært variert, fra seier over Stabæk og Klepp til Urædd og (endelig) Trondheims-Ørn. OK, omtrent det man bør forvente. Minus for Sofiemyr, pluss for Nadderud og delvis pluss for Ranheim Arena.
  • Merkverdige resultater:
    • Positivt: De slo Stabæk borte, og de greide uavgjort borte mot LSK Kvinner. Svært godt jobbet.
    • Negativt: Først og fremst 0-3 mot Kolbotn. Kolbotn er bedre enn på en stund, men likevel skal ikke Avaldsnes bli så rundspilt. Vi er ikke helt overbevist om Avaldsnes helt holdt toppnivå da de slo Røa 4-3, Vålerenga 1-0 og Sandviken 5-2 heller. Det holdt til 3 poeng (såvidt mot Røa), men det kan gå galt om de ikke holder helt inn.
  • Konklusjon: Avaldsnes’ bunnivå er interessant når de går inn i tøffe kamper i cup og serie pluss Champions League. De fikk enkel motstand, men kamper skal spilles, og det skal skje i Finland. Det handler mye om hva som er i hodet og om de greier å holde løpet inn i en uvant situasjon. Greier de det, kan de endelig ta gullet.

Klepp

  • Imponerende gitt at de mistet viktige spillere, men Klepp er fortsatt livredd bortebaner.
    Imponerende gitt at de mistet viktige spillere, men Klepp er fortsatt livredd bortebaner.

    Plass: 8 – minus Maria Thorisdottir. Klepp var et lag det var vanskelig å tippe for oss, og vi hadde vel egentlig mer tro på dem enn de hadde selv. Det er tett opp og ned, men Klepp kan nok heller se opp akkurat nå – femteplassen er to poeng unna.

  • Mål: 18 på 12 kamper. Det er litt bak fjorårets skjema, da de endte på 36 etter 22 kamper, men innenfor feilmarginen. Brukbart, altså, spesielt ettersom de ikke har toppscorer Hege Hansen eller assistdronning Therese Sessy Åsland lenger. Faktisk mer enn brukbart.
  • Baklengsmål: 20. Ikke bra, men i det minste bedre enn fjoråret, som hadde 46 etter 22 kamper. Her er det igjen bortekampen mot LSK Kvinner som ødelegger, med hele 7 baklengsmål. Hjemmekampen mot Røa var den eneste de har holdt nullen hittil.
  • Hjemmeform: 4-0-3. Nja. I hele fjor hadde de bare to hjemmetap, nå har de altså fått ett til. Nytt av året er at de tapte hjemme for Avaldsnes og Kolbotn. Ikke vanskelig å forstå det. Likevel er ikke Klepp Stadion fullt så farlig.
  • Borteform: 1-0-4. En seier, og det etter rapportene et ran mot Sandviken. Borte ser det nitrist ut. Nå er ikke bortetap mot LSK Kvinner eller Stabæk vanskelig å forstå, men borte mot Trondheims-Ørn og Arna-Bjørnar burde de kunne levere litt bedre. Mye kan forandre seg med flere bortekamper de skal kunne ta poeng i, men da må mentaliteten forandre seg.
  • Merkverdige resultater:
    • Positivt: Hjemmeseier mot et Røa i god form. I noen grad seieren borte over Sandviken.
    • Negativt: De nevnte bortetapene mot Ørn og Arna-Bjørnar. Og 1-7 mot LSK igjen.
  • Konklusjon: Avstanden mellom hjemme og borte er langt mer mental enn Klepp vil ha det til, men de kan få det beintøft om de ikke gjør noe med det mentale. Det scores bra gitt situasjonen og de har potensial. Norheim-situasjonen, uavhengig av hvem som har «rett», kunne ha vært løst bedre, men forhåpentligvis smitter ikke dette over på noen.

Kolbotn

  • Kolbotn har levert en flott første halvdel pluss, og de begynner å få en målscorer av rang.
    Kolbotn har levert en flott første halvdel pluss, og Kemppi gir dem håp om videre suksess.

    Plass: 3. Riktignok fire poeng til førsteplassen og muligens fem om LSK Kvinner vinner hjemme mot Arna-Bjørnar, men Kolbotn har definitivt mer enn bevist at de er det store laget å følge med på i år. Det er tre poeng ned til fjerdeplassen, og Kolbotn virker langt mer samkjørte enn i fjor.

  • Mål: 19 på 12 kamper. De smører målene tynt utover. Det holder riktignok til poengfangst hittil, men det er litt færre enn vi hadde forventet. Kemppi har vært den store goalgetteren og muligens løst Follo-klubbens scoringsdillemma.
  • Baklengsmål: 5 på 12 kamper. Bare LSK Kvinner (med en kamp mindre spilt) har færre. dette er et beintøft forsvar. Imponerende rett og slett.
  • Hjemmeform: 5-1-1. Dette er ganske så brukbart om du bare ser på tallene. Det er ikke helt som fortet fra 2014, men likevel langt fra verst. Problemet var det ene tapet, som vi kommer tilbake til. Det er imidlertid grunn til optimisme om man tenker på at tallene inkluderer hjemmekamp mot Avaldsnes, LSK Kvinner og Stabæk.
  • Borteform: 4-0-1. Også pene tall. De gir ikke fra seg mange poengene.
  • Merkverdige resultater:
    • Positivt: 3-0 mot Avaldsnes, 1-1 mot LSK Kvinner og 1-0 mot Stabæk hjemme, 2-0 mot Klepp og 2-1 mot Røa borte er svært godkjent.
    • Negativt: 0-1 mot Vålerenga hjemme og o-1 mot Sandviken borte viser at Kolbotn fortsatt sliter med visse lag, og gjerne når de selv må styre kampene.
  • Konklusjon: Det scores for lite, og to merkelige resultater viser at de har et bunnivå som ikke holder mål. Det slippes nesten ikke inn mål, og sterke seire viser at Kolbotn har et ekstra gir i toppnivå. Kort sagt er dette svært godkjent, og Kolbotn kan holde langt inn med dette. De har tatt poeng både mot Avaldsnes og LSK Kvinner borte før.

LSK Kvinner

  • Storscorere og poengsankere av rang - men kanskje litt for avhengige av Herlovsen?
    Storscorere og poengsankere av rang – men motstanderne blir stadig bedre.

    Plass: 2 – men sannsynligvis 1. plass når de har møtt Arna-Bjørnar Det kan man ikke klage på. Skal man klage på noe, må det være at det er langt tettere enn tidligere mot Avaldsnes, men det er Avaldsnes’ fortjeneste, og ikke LSKs feil. Så mer enn godkjent.

  • Mål: 41 på 11 kamper. I hele fjor var det 56 mål, så det går fremover. Mye av dette handler om nedsablingen hjemme av Urædd – 11-0. Likevel er det jo ikke akkurat dårlig med 30 mål på de gjenværende kampene. Skjønt 14 av dem kom mot Ørn og Klepp.
  • Baklengsmål: 4 på 11 kamper. Det er tett bakover også. LSK har 8 kamper uten baklengsmål.
  • Hjemmeform: 5-1-0. Uavgjort mot Avaldsnes nytt av året, men det er ikke akkurat en svak prestasjon.
  • Borteform: 4-1-0. Uavgjort mot Kolbotn har vist seg ikke å være et særlig dårlig resultat. Holder de formen hjemme og borte, kan de slå Røas rekord fra 2008-sesongen med 61 poeng. Tviler litt.
  • Merkverdige resultater: Egentlig ikke. det blir for blasert å nevne at de spilte uavgjort borte mot Kolbotn og hjemme mot Avaldsnes – to svært gode motstandere.
  • Konklusjon: Ny trener (nygammel, da, Hege Riise), Champions League, cup, serie og et enda vanskeligere Avaldsnes som ikke gir dem pusterom kan bli en utfordring for et lag som ikke har stappfullt av alternativer om det blir skade. De er favoritter, da, og har definitivt levert.

Medkila

  • Greier nok å unngå direkte nedrykk, men det er blant svært få lyspunkter.
    Greier nok å unngå direkte nedrykk, men det er blant svært få lyspunkter.

    Plass: 11. De er bedre enn Urædd. Utover det er det en trist situasjon for harstadværingene.

  • Mål: 11 på 12 kamper. Bare ett mindre enn Arna-Bjørnar, om det er noe. Det er i og for seg greit, men det er fortsatt godt bak fjorårets 28 mål på 22 kamper.
  • Baklengsmål: 30 på 12 kamper. Foran fjorårets 63 på 22 kamper, men ikke med mye. Ingen kamper uten baklengsmål.
  • Hjemmeform: 0-0-5. Forferdelig, men til Medkilas forsvar inkluderer det hjemmetap for Stabæk og LSK Kvinner.
  • Borteform: 1-1-5. Uavgjort mot Røa ser ut til å være det eneste sikre i tilværelsen. Seier mot Urædd ble også viktig. Deretter har det vært bedrøvelig.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: Røa. 3-3 etter en ekstrem opphentning er bra kjempet.
    • Negative: Hjemmetap for Vålerenga sementerte dem som et bunnlag, og 0-3 borte mot Sandviken viste at dette laget ikke holder toppserienivå i år heller.
  • Konklusjon: Urædd er dårligere enn dem, så derfor redder de seg til kvalifisering. Der skal de ikke være for sikre. Dessverre er det lite som peker på at Medkila kan komme seg over kvalifiseringsplassen.

Røa

  • Er i flytsonen, men ikke stabile nok ennå.
    Er i flytsonen, men ikke stabile nok ennå.

    Plass: 5. Mye takket være tre seire på rad i det siste. Det så mørkt ut, men nå ser det i det minste bedre ut. Røa hadde en bronse å forsvare – det toget har nok gått – men de begynner å likne litt mer på et topplag.

  • Mål: 22 på 12 kamper. Godt foran skjemaet fra i fjor (32 på 22 kamper). Selv når de taper (3-4 mot Avaldsnes borte) eller spiller uavgjort (3-3 mot Medkila hjemme) scorer de mål. De har faktisk scoret mer enn alle andre enn de to i ledelsen hittil – noe ikke alle ventet seg med den skadelisten. Jeppesen er toppscorer hittil.
  • Baklengsmål: 17 på 12 kamper. Med det i utgangspunktet toppforsvaret de har, skulle man ikke vente det. Til Røas forsvar (beklager) har Gardsjord manglet i flere kamper. Likevel er det litt mye. Fire av de 17 kom mot Avaldsnes, men de andre 13 er jevnt fordelt. Røa har holdt nullen i fire kamper.
  • Hjemmeform: 3-2-1. Bare Kolbotn har slått dem på Røabanen, men de har ikke møtt noen andre av de fire i toppen. To litt svake uavgjortresultater.
  • Borteform: 2-0-4. Klar seier mot Vålerenga, knepen mot Trondheims-Ørn. Tap på Nadderud, i LSK-Hallen og Avaldsnes er ikke akkurat overraskende. Klepp er i og for seg også vanskelige.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: 4-0 hjemme mot Arna-Bjørnar og borte mot Vålerenga viser at de har målteft.
    • Negative: Begge uavgjortresultatene irriterer nok Røa, spesielt da de rotet bort en tomålsledelse – fortjent.
  • Konklusjon: Røa virker å være i dytten, og kan få til noe av det de gjorde i fjor. De har tapt for mye for å utgjøre en trussel til medaljene, og de har også noe de må få gjort på skadefronten og med å erstatte Andrea Frøshaug og IK Bjerke som drar tilbake til USA. Kan de likevel beholde momentum og starte friskt, kan Røa avslutte hederlig – og det er da noe. Så spørs det om de kan gjøre noe med de hederlige tapene mot topplagene.

Sandviken

  • Klart bedre enn fjoråret, kampen om Bergen er i høyeste grad i live.
    Klart bedre enn fjoråret, kampen om Bergen er i høyeste grad i live.

    Plass: 7. Fullt brukbart for et lag som ikke virket å være så særlig spennende. De fikk en niendeplass i fjor etter Vålerengas høstkollaps, og kan gjøre det vel så bra nå. De har til sammen 15 poeng, i fjor endte de på 22. Så ting ligger bra an der også.

  • Mål: 17 på 12 kamper. Laget scoret bare 23 mål i hele fjor, og de mistet Andrea Thun og Madeleine Giske, som sto for ni av dem. Sofie Skjelstad Jensen står for tre nå, og er knepen toppscorer.
  • Baklengsmål: 16 på 12 kamper. Ikke noe å rope hurra for, men godt foran fjorårets 36 på 22 kamper. Det begynner å bli tettere bakover.
  • Hjemmeform: 2-2-3. Sandviken har hatt besøk av LSK Kvinner og Stabæk. Klepp-kampen ble et ran, men det kan skje den beste. Så ting ser ryddigere ut der.
  • Borteform: 2-1-2. Typisk Sandviken er de omtrent jevne borte og hjemme. Tap borte for Avaldsnes er ingen overraskelse, og enda de spilte svakt mot Røa, er det alt i alt en fullt brukbar statistikk.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: De slo Kolbotn hjemme. Ikke mange som kommer til å skryte av det når sesongen er over. 3-0 mot Medkila var også fullt godkjent.
    • Negative: Hjemmetapet for Klepp – men da spilte de i et minste bra. Kollapsen etter 1-0 mot Røa er kanskje hakket verre. Og førsteomgangen mot Avaldsnes.
  • Konklusjon: Sandviken har flere sånn helt greie resultater som vitner om at alt går brukbart. Uavgjort mot Vålerenga borte, Arna-Bjørnar hjemme, Trondheims-Ørn hjemme. Det holder i metervis til sikker plass, men det er ikke det siste lille ekstra. Toppnivået er høyt, bunnivået er lavt og igjen er mye av poenget å ha med hodet.

Stabæk

  • Ikke levert helt som ønsket, men fortsatt med i kampen om medaljer.
    Ikke levert helt som ønsket, men fortsatt med i kampen om medaljer.

    Plass: 4. En liten skuffelse. Stabæk er ikke helt hektet av gullstriden, men de må gjøre noe drastisk om de skal ta igjen det tapte. Bedre start enn i fjor, i det minste, men nå må det studeres hvorfor om Stabæk skal forbli et topplag.

  • Mål: 20 på 12 kamper. Godt foran fjorårets 32 på 22 kamper, men ikke så sprudlende. I fjor slet de med toppscorere, det gjør de i noen grad fortsatt, om enn Victoria Ludvigsen har levert og Synne Sofie Jensen kan bli spennende fremover.
  • Baklengsmål: 8 på 12 kamper. Noe foran 17 på 22 kamper fra i fjor, men ikke voldsomt mye. Det sier nok mest om at Stabæk er gjerrige bakover. De har for eksempel ett baklengsmål mindre enn Avaldsnes. Fem kamper har Stabæk spilt uten å slippe inn mål.
  • Hjemmeform: 5-0-1. Det ble tap for Avaldsnes, men ellers har Stabæk rettet opp inntrykket fra i fjor hjemme. I det minste resultatmessig.
  • Borteform: 3-1-2.  Denne er litt mer krøkkete. Stabæk er gjennom et svært pussig generasjosskifte med enkelte godt oppe i midten av 30-åra og enkelte svært unge og lovende. Dette forklarer nok delvis et par rare resultater. Noe som gir en sømløs overgang til:
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: Ingen egentlig. De halte iland 2-1 mot et Røa som var vel på høyde med dem, men det var vel forventet.
    • Negative. Bortetap mot Kolbotn og  uavgjort mot Trondheims-Ørn var vel ikke fullstendig godkjent. For andre lag ville det vært det, men Stabæk skal jo være et topplag.
  • Konklusjon: Det skal ikke veldig mye til for at Stabæk tar medalje. Kolbotn og LSK hjemme og Avaldsnes borte er ikke umulige oppgaver. Dessverre for undertegnede ser det ikke ut til at Stabæk helt har løst de problemene de slet med da de for første gang ikke tok medalje. Vi får se om dette er ute av systemet til høsten.

Trondheims-Ørn

  • Dette har ikke vært sesongen for Ørn. For få mål og for mange tapte jevne kamper.
    Dette har ikke vært sesongen for Ørn. For få mål og for mange tapte jevne kamper.

    Plass: 9. Ørn har ikke levert i år. Fjoråret startet de flott under Trond Schjølberg, men i år er det betydelig mer beskjedent. Skal de kjempe om øvre halvdel, begynner det å haste. Det er tre poeng opp til Klepp og Sandviken, og Vålerenga er a poeng. De går klar av nedrykksstriden, men skal de ha ambisjoner, gjelder det å få gjort noe med de mange spisstalentene som fortsatt ikke leverer. Apropos:

  • Mål: 9 på 12 kamper. Bare Vålerenga og Urædd har scoret færre. I fjor var det i det minste 27 mål på 22 kamper, så Ørn ligger bak der også. I fjor var det Lisa-Marie Utland som scoret alle målene. Nå heter håpet Elen Melhus. Utland har ikke levert hittil, og står med ett mål. Igjen merkelig med alt talentet som ligger i laget.
  • Baklengsmål: 18 på 12 kamper. Når man har sluppet inn dobbelt så mange mål som man har scoret, har ting ikke helt gått veien. Igjen er det litt urettferdig. En totalkollaps mot LSK Kvinner førte til 0-7. Dermed kan man snakke om 11 på 11 kamper. Det er greit, men ikke mer. To kamper har Ørn spilt uten å slippe inn mål.
  • Hjemmeform: 2-1-3. Greit at de endelig tapte for Avaldsnes. Røa er heller ikke noen dårlig motstander. Arna-Bjørnar er vel et lag de skulle ha hatt sjans mot. Så dette er ikke så verst.
  • Borteform: 1-2-3. Her kniper det for ørnene. Det ble seier over Urædd, uavgjort mot Sandviken og Vålerenga og tap for Stabæk, Kolbotn og LSK Kvinner. Her er nok uavgjortresultatene markant mer irriterende enn tapene.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: Uavgjort hjemme mot Stabæk må sies å være et svært godt resultat. Vi gir også seier over Klepp tommelen opp.
    • Negative: Ørn har problemer i Vallhall, og 1-1 er et resultat ingen er særlig fornøyd med. Tap for LSK er greit, men 0-7 er ikke greit.
  • Konklusjon: Det er for mange tilfeller av tap i jevne kamper. De skal kunne slå Røa og Arna-Bjørnar hjemme og uavgjort mot et svakt Vålerenga er heller ikke egentlig bra. Ørn må finne ut hva de vil og hvordan de skal komme seg dit. Trenerbytter skaper ikke stabilitet, og det virker som om de taper garderoben. De har lekket til Byåsen før, og om de skal være storesøster, må rett og slett Ørn finne ut av de åpenbare problemene som gjør at spissene ikke leverer, trenerne ikke blir og resultatene ikke holder seg.

Urædd

  • Et godt sammensveiset lag kan få til mirakler, men her har dessverre Urædd bevist at de ikke holder nivået.
    Et godt sammensveiset lag kan få til mirakler, men her har dessverre Urædd bevist at de ikke holder nivået.

    Plass: 12. Og der blir de. Urædd har tatt null poeng på 12 kamper, og det har ikke gitt store håpet om at de skal ta stort mer heller. Melissa Wiik har bare scoret ett mål, men hun har ikke fått mye å jobbe med heller. Flere advarte om at de ikke ville bli en kasteball. Nå skal det mye til for at de ikke blir det. Håpet er lysegrønt, og det kan gå, men da må det nye spillere og en annen slagplan til. Og det kan faktisk skje.

  • Mål: 3 på 12 kamper. Det er rett og slett bare trist. Med null poeng og bare Medkila hjemme som de ga kamp til døra, ser det ikke ut til at det skal ordne seg. Det minste et lag har scoret med 12 lag i serien er for øvrig 9 mål (Fart, 2012). Håper for de sortkleddes skyld at de i det minste tar den.
  • Baklengsmål: 46 på 12 kamper. OK, de tryna skikkelig mot LSK Kvinner med 0-11. Vi kan se bort ifra den og dermed være nede på 35 på 11 kamper. Det er i og for seg ikke verst.
  • Hjemmeform: 0-0-5. Nok sagt.
  • Borteform: 0-0-7. Nok sagt.
  • Merkverdige resultater:
    • Positive: Det startet faktisk ganske bra med 0-1 mot Røa og 1-2 mot Trondheims-Ørn. Det var også bra med 0-1 mot Arna-Bjørnar. Vi gir fullt godkjent med 1-2 mot Medkila. Dette er det Urædd må ta med seg. Litt bedre forsvarsspill og mer samkjøring fremover, så kan det bli poeng.
    • Negative: 0-11. Nok sagt.
  • Konklusjon: Ikke alt er håpløst for de sortkledde. De var nære ved flere ganger, og de kan få ting til å skje. Fire poeng opp til Medkila er ikke umulig. Får de ting til å sitte og prøver de heller å ta poeng enn å spille pent og tape, kan de krangle om kvalifiseringsplassen. Veldig mye her ligger i hodet på uerfarne og unge spillere.

Vålerenga

  • Vålerenga er vant til å starte svakt og komme kraftig etterpå. Det får bli trøsten etter en ikke særlig god start.
    Vålerenga er vant til å starte svakt og komme kraftig etterpå. Det får bli trøsten etter en ikke særlig god start.

    Plass: 10. Vålerenga endte på 10. i fjor, men det var en skuffelse. I år virker det som en realitet.

  • Mål: 7 på 12 kamper. Bare Urædd har scoret færre. Redningsdama har vært Anne Lise Olsen, som har slitt med skader. Resten av laget fungerer ikke. Dette er som Trondheims-Ørn – gode spillere som de ikke får til å levere: Christensen, Blakstad, Fridlund, Schryvers og Hood har ikke akkurat skremt motstanderne.
  • Baklengsmål: 23 på 12 kamper. Om Vålerenga sliter med å score, sliter de enda mer med å tette igjen. Vi advarte mot dette før, og vi gjør det gjerne igjen. Nå er ikke dette nødvendigvis krise i seg selv, de er for eksmepel bare seks baklengsmål bak Røa på femte, men det bør likvel tettes igjen. Dessverre for Vålerenga er det en blanding av flere poeng: dårlig oppdekning på offsidefella, dårlig oppmerking på dødball, varierende keeperspill og – verst av alt – laget kollapser i andre omgang. Andre omgang er rett og slett døden for Vålerenga, jamfør begge kampene mot Røa (1-0 til 1-1, 0-1 til 0-4), Arna-Bjørnar (0-0 til 0-3), Klepp (0-1 til 1-3) og Sandviken (1-0 til 1-1). Mot LSK Kvinner og Stabæk var det i det minste over tidlig.
  • Hjemmeform: 1-2-3. Vallhall har i perioder vært en fryktet hall. Det gjelder ikke så mye nå mer. Med 0-5, 0-4 og 0-4 blir  man ikke like skremt som tidligere, da Vålerenga slo de fleste. Hittil er bare Urædd blitt slått.
  • Borteform: 2-1-3. Bedre borte enn hjemme? Medkila og, overraskende nok, Kolbotn, ble slått da Vålerenga kom på besøk.
  • Merkverdige resultater
    • Positive: Å slå Kolbotn på Sofiemyr er svært imponerende. Dette er det laget bør strekke seg etter. Også ryddig å «bare» tape 0-1 mot Avaldsnes.
    • Negative: Tre kamper der de til sammen slapp inn 13 mål hjemme, mot Stabæk, LSK Kvinner og Røa, bør være nok å jobbe med.
  • Konklusjon: Om det er form eller andre grunner som hindrer at Vålerenga holder i hele kampen, blir for flinkere enn oss å mene noe med. Noe må uansett gjøres. Viktist er uansett helt overlegent å se om treneren og kapteinen har garderoben. For mange slurvefeil gjøres av spillere som spiller med hele verden på sine skuldre. Dette holder til fornyet kontrakt, men ikke stort mer, slik det er nå.
read more
Toppserien

Før sjette serierunde

Trondheims-Ørn har en tøff oppgave på Sofiemyr. (Foto: Thomas Karlsen/Karlsen Foto)

Nok en serierunde står for døren. Sjette serierunde har noen store favoritter og et par åpne oppgjør. Her er våre tanker om dem.

 

Akkurat som i forrige serierunde, blir det også her bare fem kamper. Arna-Bjørnar – LSK Kvinner blir utsatt da hjemmelaget har to spillere, Nautnes og Stenevik, i J17-EM. Gitt Arna-Bjørnars skadesituasjon er det usikkert om de hadde kunnet stille lag uten de to, så det er nok for alles beste at den ble utsatt. Samtidig betyr det at de etter all sannsynlighet får tilbake Naalsund og at Heien Hansen også er spilleklar.

 

Klepp – Røa

Disse to lagene har mye til felles, blant annet at begge har fått nytt dekke på banene sine relativt nylig. Hjemmebanen til Klepp ble kunsgressbane i 2014, og i snitt har de gjort det bedre de to sesongene etter byttet. Samtidig har det ikke gått fullt så bra i år. Tre kamper har resultert i to tap og en seier. Av disse var kanskje tapet for Avaldsnes uungåelig, mens Klepp var noe tamme hjemme mot Kolbotn – enda det langt fra er en enkel oppgave.

Begge lag kom fra tre poeng. Klepp borte mot Sandviken der hjemmelaget dominerte, Røa hjemme mot Arna-Bjørnar der Røa dominerte. Av de to virker Røa å være i litt bedre form. Klepp hadde flaks på sin side i straffesparket til Sandviken, og begge målene de fikk var kløning i bakerste ledd. Det var langt på vei målene mot Vålerenga også. Røas disiplinerte forsvar gjør at det neppe blir så lett å score på den måten.

Skadesituasjonen er uforandret oss bekjent, hvilket betyr at Klepp greier seg uten Maria Thorisdottir og Røa uten Hedda Strand Gardsjord, Line Holter og Kristin Carlsson. Ingen spillere må stå over på grunn av gule kort, men både hjemmelagets Marie Bakke og Røas Gabrielle Lie ligger i faresonen med sine to gule.

For hjemmelaget har Oladottir fått sitt første mål, og de har en Susanne Vistnes i form sammen med Line Smørsgård og en dyktig assist-fot i Gry Tofte Ims. Røa på sin side har et godt forsvar og både Therese Sessy Åsland og Elisabeth Jeppesen foran i tillegg til at Synne Skinnes Hansen tok store steg mot form i forrige kamp. Midtbanen er muligens fordel Klepp. Dette blir nok en spennende kamp, og vi tror den blir jevn. Det ble uavgjort sist, og det kan det fort bli igjen. Sekundært borteseier.

Tilsvarende oppgjør i fjor: 2-2

 

Stabæk – Urædd

Etter 20 finfine minutter ble Stabæk mer og mer statister i LSK-Hallen. Det har de sannsynligvis lyst til å hevne. Pasningene gikk ofte mer bakover enn fremover. De skal møte et Urædd som viste iver og vilje, men også kløning og svakt forsvarsspill, i hjemmekampen mot Medkila. Det skal veldig mye sand i øynene, motlys, motvind og bortedømming til for at Stabæk ikke vinner her.

Nå som vi har hamret inn hvem vi tror vinner, kan vi se litt på andre aspekter. Urædd har fortsatt et noe ungt forsvar, og vi regner med at Margunn Haugenes jobber med at de har bedre kontroll på tilbakespill og pasninger, at de smeller ballen vekk når de er presset og at de ikke prøver å være altfor smarte.

Skadesituasjonen til Stabæk er noe uklar. Enget fikk en strekk og Dekkerhus en ankelskade, uten at vi vet så mye om hvor alvorlig noen av de to er. Om det er antydning til lurt å ta det med ro, tror vi Stabæk hviler begge. Med Ludvigsen og Velta i god form, skal det holde også uten dem.

Urædd, da? De har ikke rapportert skader – eller stort annet – på hjemmeside eller Facebook, og ifølge Porsgrunns Dagblad anmodes spillere om ikke å lese sosiale medier. Vi tror ikke at de har skader heller, så de har i det minste lyktes der. Målet til grenlandslaget er sannsynligvis å unngå et stygt tap. Det handler om å holde hodet kaldt, som da de lå under mot Medkila, og ikke gå på nok en situasjon som mot LSK Kvinner. Husum har to gule kort, men om det blir gult her, er neste kamp hjemme mot Avaldsnes, og det er nok neppe der det blir poeng til de svartkledde heller.

Tilsvarende oppgjør i fjor: Ikke i samme divisjon.

 

Vålerenga – Sandviken

Nok et spennende oppgjør. Sandviken har hatt et par hederlige – les sure – tap hjemme mot Stabæk og Klepp. Vålerenga har ett poeng etter uavgjort mot Trondheims-Ørn. Begge trenger poeng for å få seg ut av nedrykksgjørma. Selv med seier kan ikke Vålerenga ha altfor store forhåpninger om å gå forbi noen, for de ligger tre poeng bak nettopp Sandviken og Medkila, og må ta igjen sju (Medkila)  respektive åtte (Sandviken) mål for å få det til. Likevel vil poeng være kjærkomment for et lag som strever etter å finne form og struktur.

Nysigneringene har ikke utgjort den store forskjellen det var håp om for Vålerenga hittil, og det er et press på dem. Anne Myren Stenstvedt ser ut til å være et godt alternativ i forsvar, men selv der er det utbyttinger ofte. Dette er en kamp der Vålerenga må ta poeng, blir det hjemmetap her, kan usikkerhet og tvil spre seg raskt. Vålerenga har hele to spillere med to gule kort, Tine Schryvers og Kelsey Hood. Vi tror ikke at de sparer på kruttet likevel.

Sandviken har tre poeng mer enn Vålerenga, men det er ikke så mye at de kan senke skuldrene. To tabber hjemme mot Klepp og den nest billigste straffen (etter LSKs mot Medkila) vi har sett i år gjorde at det ikke gikk hele veien, men Sandviken holdt absolutt nivået til sine overkvinner i begge kampene. De gode nyhetene for Sandviken er at Marte Sørø dømmer, og da er sjansene minimale for tullestraffer og oppstykket spill.

På papiret virker det mer sannsynlig med borteseier, fordi Vålerenga framstår som alt annet enn solide for tiden. Likevel kan denne fort bli uavgjort. Vålerenga har fått mye juling i starten, men en klar bedring mot Ørn viste at hjemme og mot ikke-gullkandidater kan de vise seg frem. Likevel greier vi ikke å tro helt på Vålerenga, og tror på en knepen borteseier.

Tilsvarende oppgjør i fjor: 1-2

 

Kolbotn – Trondheims-Ørn

Det er bare å innrømme, det nærmer seg underskriftskampanje og kronerulling for å få gjort noe med Sofiemyr. Det var overvann der på lørdag, og dermed har Kolbotn måttet vente en ekstra uke før det ble kamp. Til gjengjeld kommer det to på kort tid. Vi har sett et Kolbotn som har virket bedre enn på lang tid, og de utfordrer gullkandidatene på nåværende tidspunkt. De har tatt alle utfordringer på stak arm.

Kolbotn har oss bekjent ikke skaffet seg noen nye skader, og stiller derfor med det samme laget som de stort sett har brukt. Trondheims-Ørn har heller ikke rapportert noen skader. Dermed kan de stille med toppet lag.

Det har gått fem runder, og mange lag har hevet seg fra en treg start. Trondheims-Ørn er ikke et av dem. Tapet for Avaldsnes var kanskje forventet, men Ørn skapte ikke nok til at vi kan gi dem helt godkjent. De var i og for seg flinke til å presse, men det ble ikke nok sjanser ut av det. Det at Ørn fortsatt ikke har fått mer ut av Fugelsnes, Enlid, Haugstøyl, Reiten, Storrø, Utland med flere enn de har, vitner om at noe er markant galt i spillerstilen. Dette er gode spillere med mye inne.

Det er ikke umulig at det går et lys opp for ørnene, men det de har vist hittil har ikke vært spesielt imponerende. De burde ha slått Vålerenga og Arna-Bjørnar gitt spilleovertaket, i stedet tok de tilsammen ett poeng. Skal de ta poeng på selveste Sofiemyr, må samspillet sitte mye bedre og angrepsrekka være enda mer giftig. Da tror vi mer på Thun, Andersson, Kemppi med flere. De virker mye mer på hugget.

Tilsvarende oppgjør i fjor: 3-1

 

Avaldsnes – Medkila

Avaldsnes fikk endelig fjernet det berømmelige spøkelset mot Trondheims-Ørn, og de viste endelig en relativt god kamp. Relativt fordi de hadde noe flaks mot slutten av første omgang, men seieren var fortjent. Hjemme på eget gress har de vært det beste laget mot Klepp, Sandviken og Vålerenga, men de har til gode virkelig å imponere der. Samtidig har de også et svært godt tak på Medkila.

Medkila tok med seg tre poeng fra Porsgrunn, og har dermed en klar fordel på Urædd. Dette blir nok, som for Urædd, en kamp der det handler om å vise at de kan spille godt mer enn en kamp der de tror på poeng. Samtidig har Medkila vist seg frem mot Ørn, der de kunne ha tatt poeng, Røa, der de tok poeng og mot LSK Kvinner, der de scoret to mål, noe som gjorde at de tredoblet antall baklengsmål på romeriksklubben. Dette er et fighterlag. Det hjelper nok ikke mot Avaldsnes, men det kan være god trening mot andre lag.

Avaldsnes har fortsatt holdt Elise Thorsnes utenom, og vi tror ikke hun starter hjemme mot Medkila. Det kan bety at Thorun Jonsdottir starter, men det kan gå bra, slik det gjorde mot Ørn. Kanskje også Ryland får sjansen. Medkila er det mer usikkerhet rundt. De byttet keeper mellom omgangene i en viktig kamp uten at det var noen åpenbar grunn, og Nkus situasjon er fortsatt usikker.

Tilsvarende oppgjør i fjor: 2-1

read more
NyheterToppserien

Serien begynner å sette seg

Røa fikk mye å feire hjemme. Her fra forrige hjemmekamp, mot Medkila. (Foto: Arne Melbye)

Avaldsnes og Røa minner om fjoråret, LSK viser at de er best og Sandviken kløner det til hjemme. En uforutsigbar serie er i ferd med å vise tendenser.

Ghostbusters redux

Trondheims-Ørn – Avaldsnes 0-2

Trondheims-Ørn har vært det store spøkelset for Avaldsnes, og haugalandslaget trengte å vise at de er litt bedre enn det de har vist hittil. På den annen side trengte Trondheims-Ørn å riste av seg tapet for Arna-Bjørnar og den noe sure uavgjortkampen mot Vålerenga.

Kampen begynte jevnt og, de første 20 minuttene var det mye fram og tilbake. Ørn manglet evnen til å komme til de gode avslutningene, tross at de hadde mye spill, mens Avaldsnes’ Hege Hansen ble flott frispilt og kom seg alene med keeper Nøstmo, som reddet flott med bena. Dermed en ufarlig corner. Ørn kom også til tendenser, men det satt ikke helt mellom Utland og Fugelsnes, så det ble aldri helt noe av. Avaldsnes, som startet for første gang med Ingrid Ryland og for andre med Thorunn Jonsdottir, var derimot giftigere. Det startet imidlertid med tre svake corner. Så kom et flott angrep og et skudd fra Magnusdottir (0:11 i videoen under), der Nøstmo slang seg i hjørnet og avverger mål. Den påfølgende corneren var litt pussig; det var flott slått inn i feltet. Det ble ropt «keeper», men keeperen hadde ikke kontroll på situasjonen, og Hansen fikk da en gylden mulighet til å heade inn 0-1.

Kort tid etterpå kommer Ørn til et flott angrep som fortjente en bedre skjebne. Reiten sendte ivei en flott ball inn i boksen, der Fugelsnes hadde plassert seg flott. Hun hadde løpt fra oppasseren og en meter fra mål satte hun inn utlikningen – men assistentdommeren signaliserte for offside. Vanskelig å se om det var riktig, men for den nøytrale tilskuer var det synd at det ikke ble utlikning. Det ble imidlertid startskuddet for en periode der Ørn tok mer over, og mot slutten av omgangen hadde de en rekke forsøk som stanget i forsvaret eller ble stoppet ureglementert.

Andre omgang begynte med stort press fra Trondheims-Ørn, og Avaldsnes fikk nok med å forsvare seg. Paixao var nære på sitt andre gule, og det ble også gult til Holmfridur Magnusdottir. Mål ble det imidlertid ikke for Ørn, tross flere tendenser. I stedet kom Hege Hansen flott ned på dødlinja, snurret rundt med Guro Reiten, sendte ballen til Cecilie Pedersen, som driblet vekk Ingrid Syrstad Engen og satteballen til side for Nøstmo. Da hadde allerede Suphellen kolliderte i Hansen og Marit Clausen lyktes ikke å gjøre stort. God prestasjon av Pedersen, for det var et trangt nåløye. Mot slutten hadde også Hansen et skudd i undersiden av tverrleggeren.

Høydepunktene over gir inntrykk av at Ørn skapte lite. Det er urettferdig. De skapte mye, men de manglet evnen til å få det til de siste 10 metrene. Ørn viste seg fra en fullt brukbar side. Likevel var borteseieren fullt fortjent, og Avaldsnes begynner å likne på en gullkandidat igjen.

Hjemmeseier som smakte

Røa – Arna-Bjørnar 4-0

Etter at Røa fikk seg  nytt dekke, har det gått sånn helt greit. Den første seieren kom mot Urædd i sesongåpningen, men det var ikke noen storkamp av hjemmelaget. Den andre kampen var mot Medkila, der Røa rotet bort en 3-1-ledelse.

Det var to lag som trengte å vise noe, og begge var interessert i å komme seg opp på øvre halvdel. Det manglet med andre ord ikke på motivasjonen. Begge måtte gjenoppdage seg selv etter at de hadde mistet to svært sentrale spillere, Røa i tillegg Kristin Carlsson, som hadde vist lovende takter. Carlsson og Brochmann er for øvrig ute hele sesongen, så det krevde en omstilling.

Første omgang begynte med et flott langskudd i tverrleggeren av Line Hem, men Alyssa Gianetti hadde full kontroll. Også Arna-Bjørnar fikk et flott skudd mot mål, men Silje Vesterbekkmo reddet flott skuddet fra omtrent 20 meter ved langsiden. Deretter ble det markant tammere. Arna-Bjørnar hadde satt frimerke på Therese Sessy Åsland, så Røa prøvde for det meste angrep på høyresiden med vekslende hell. Det ble også mange passive løsninger fra hjemmelaget, som valgte sidepasninger fremfor å gå fremover. Arna-Bjørnar på sin side var flinke til å utnytte feilpasninger, og de var bedre i andreballene. Det medførte imidlertid ikke så mye, for Røas forsvar, selv uten Gardsjord, hadde god kontroll. Skinnes Hansen hadde et skudd på mål, men keeper er så god at vi ikke helt regner den som en kjempesjanse.

Andre omgang startet Arna-Bjørnar langt mer offensivt enn vi hadde sett i hele første omgang, men det ble ikke de virkelig gode avslutningene. Etter ni minutter kom imidlertid en godt slått corner ut til en overraskende utildekket Nora Byom-Nilssen, som skjøt på mål. Ballen så ut til å gå inn via via, men ble kreditert henne riktig, da den hadde gått inn uansett. Røa-fansen virket ikke særlig avslappet etter målet, men fem minutter senere fikk de roet seg noe ned da Kristine Leine stormet nedover høyresiden og ga ballen til Synne Skinnes Hansen. Skinnes Hansen løp rundt forsvarsspilleren, skjøt innover mot mål og greide flott å score fra 12 meter. Det var ikke god plass da boksen var godt fylt, men Synne fant plass likevel.

Dette langt på vei punkterte det unge Arna-Bjørnar-mannskapet. De har i år aldri ligget under med to mål, og de hadde ikke så mye å svare med. Åsland ble også bedre og bedre, og fikk en flott stikker av Line Hem og skjøt like utenfor. Senere kom hun på et flott raid som keeper noe klønete klarerte til corner. Åsland tok selv corneren, som var flott skrudd inn. Gianetti gikk opp, men klønet ballen inn i eget mål. Før man er for skarpe mot henne, må det påpekes at det var latterlig glatt, og det var vanskelig å beregne. Like fullt en keepertabbe.

Åsland var ikke ferdig, og hun tok imot et flott utspill fra keeper Vesterbekkmo som endte langt inne på Arna-Bjørnars halvdel, rettvendte seg og gikk nedover venstresiden. Deretter la hun flott inn i boksen, og Synne Skinnes Hansen var på rett sted til rett tid og satte ballen inn bak keeper igjen.

Først mot slutten av kampen våknet Arna-Bjørnar igjen, og de kjempet for å få inn et trøstemål. De var nære på, det var i og for seg også Røa, men 4-0 var nok. Man kan snakke om effektivitet, man kan snakke om mental kollaps, men mest korrekt er det å si at Røa var to hakk bedre enn Arna-Bjørnar. Og begynner å likne på noe igjen. Arna-Bjørnar får glemme kampen og konsentrere seg om neste utfordring.

Når alt går galt…

Sandviken – Klepp 1-2

Sandviken har greit seg brukbart, mens Klepp ikke helt har fått det til. Det var to lag som trengte poeng og overbevisende spill som møttes til en kaoskamp.

Klepp har lært seg alltid å løpe på baller, uansett hvor usannsynlig det er. Dette betalte seg allerede etter tre minutter, da Gry Tofte Ims sendte en ball inn i feltet og Oladottir løp på den. Den skulle ha gått inn til enten forsvarsspiller Hovland eller keeper Thompson, men en misforståelse dem imellom gjorde at den glapp forbi begge, og Oladottir kunne sette inn sitt første mål for Klepp. Det, og et litt klønete angrep for Sandviken var beholdningen av en relativt tam førsteomgang.

I andre omgang fikk Sandviken et billig straffespark, men det endte med ingenting for Ingrid Marie Spord. Spord gjorde det nesten godt igjen med et flott innlegg inn i boksen, men mottaket blant Sandviken-spillere ble litt svakt, og ballen gikk i bue over mål. I stedet var det nok en gang Hovland og Thomson som ikke samarbeidet. Et tilbakespill fra Hovland til Thomson var litt slapt, og Thomson gikk ut for å hindre at Vistnes fikk ballen. Det avklarende sparket gikk i stedet rett i føttene på Vistnes, som føk forbi og scoret på åpent mål.

Dette var omgangen for flotte skudd, og Sandviken hadde et herlig som gikk i bue over keeper og traff tverrleggeren. Det var en kø av Sandviken-spillere som sto klare for å sette ballen i mål, men det ville seg ikke denne gangen heller, takket være stor offervilje fra forsvar og keeper. Sandviken fikk til slutt målet sitt, som ble kranglet inn i mål fra boksen av Sofie Skjelstad Jensen.

Verken Klepp eller Sandviken bør være særlig fornøyd med innsatsen. Målene til bortelaget kom etter kløning i forsvar, mens Sandviken burde ha utliknet flere ganger. Kampen i seg selv var heller ingen kjempekamp. Begge lag kan bedre og kommer til å levere bedre.

Dronningen på haugen

LSK Kvinner  – Stabæk 2-0

Toppkamp eller ikke toppkamp? Stabæk hadde tatt fire seire av fire, mens LSK Kvinner hadde uavgjort mot Kolbotn, et resultat som blir bedre og bedre ettersom Kolbotn utvikler seg. Vi undret oss imildertid for hvor gode Stabæk egentlig var, gitt at de ikke dominerte mot verken Klepp eller Røa i nevneverdig grad.

Det var derfor for den nøytrale tilskuer som helst ser at det er flere om beinet befriende å se at Stabæk gikk rett i angrep. Laget stilte uten Ingvild Stensland, som er ute med skade. De hadde derimot Ida Elise Enget, og hun var i fyr og flamme de første femten minuttene. Først slo hun et flott frispark (i begynnelsen av klippet her) som Velta og Dekkerhus ikke lyktes å være raske nok på. Deretter var det Siri Nordeide Grønli som slo et flott skudd til Pernille Velta, men Veltas skudd langs bakken ble enkelt for Lill Yvonne Karlsrud. Så var det igjen Enget som kom på en løpeball som så ut til å gå ut, men Enget snappet den og la inn foran mål, der Mina Kjørum traff svakt og ballen gikk over.

Det var Stabæks beholdning. LSK tok mer og mer over etter de første 20 minuttene. Ingrid Moe Wold stormet inn fra siden og ga ballen til Lene Mykjåland. Hun fikk en kjempemulighet foran nesten åpent mål, men et svakt førsteskudd kranglet hun ballen i stolpen. Returen smalt Haavi i ryggen på Mykjåland, før Stabæk klarerte til innkast, delvis fordi Moe Wold kolliderte i en Stabæk-spiller. Deretter var det flott på 20 meter fra Mykjåland til Haavi, som passet ballen til venstre til en fremadstormende Sandvei, som igjen sendte ballen flott inn i boksen til Isabell Herlovsen. Herlovsen headet kontant i hodehøyden til Ingrid Hjelmseth, som dermed reddet godt.

Vi har klaget på cornere før, men denne omgangen mer enn gjorde opp for det. LSK Kvinners ledermål var et prakteksempel. Sandvei slo ballen over hele feltet i boksen, slik at fremadstormende Sherida Spitze satte ballen nederst ved stolperota, utagbart for Hjelmseth. Målet kom etter 38 minutter, og gjorde vondt verre for et Stabæk som to minutter tidligere hadde måttet  bytte ut Enget. Omgangen ble dominert av LSK Kvinner, som også hadde en farlighet av Anja Sønstevold.

Andre omgang var beskjeden sammenliknet med første, og LSK Kvinner trengte hjelp til 2-0 av Gunnhildur Jonsdottir. Hun slo Sandvei i løpsduell, og skulle bare avbryte et innlegg fra Emilie Haavi, men klareringen gikk rett i mål. Igjen var foranledningen for målet uheldig, da også Cathrine Dekkerhus måtte byttes ut med skade. Etter 85 minutter var Sønstevold, som i seg selv var et uromoment gjennom hele kampen, alene med keeper etter flott pasning av Sandvei. Stabæk hadde imidlertid litt av en mur i mål, og Hjelmseth reddet elegang ved å gjøre seg stor. Dermed ble det ikke flere mål. Ingen toppkamp, men rett lag vant, og Stabæk må nå slikke sår og finne ut hvordan de skal fortsette fremover.

Nordnorsk seier i knotekamp

Urædd – Medkila 1-2

Medila måtte greie seguten Ida Jeanett Fjordbakk, Cecilia Nku og Tatiana Matveeva. Matveeva er ute resten av vårsesongen etter avrevet leddbånd, mens Nku «bare» har en vridning i kneet. Fjordbakk er tilbake i trening etter operasjon.

Hjemmelaget var det bedre laget i første omgang i en kamp som florerte av dårlige pasninger fra begge lag. Medkila begynte tøft, men Urædd svarte og tok over. Omgangens første angrep kom etter omtrent 12 minutter, da Melissa Wiik begynte å vise gammel form.  Det endte med en svak avslutninge etter godt initivativ. Det skal Medkila være glade for, fordi forsvarsspillet var alt annet enn kontant. Etter 21 minutter var det godt å se at vi har dommere som ikke gir straffespark for enhver berøring.

Urædd hadde ballen og spillet mest, men manglet avslutningene. Det var imidlertid ganske nær etter 28 minutter da Urædd fikk et skudd i mål som ble dømt offside uten at vi kunne se det. Det var imidlertid ikke den eneste gangen Urædd bombarderte Oluehi. Medkila svarte først etter omtrent en halvtime, men ikke voldsomt farlig. Etter 36 minutter var imidlertid Urædd svært nære mål, da et skudd gikk via fingerspissene til Oluehi og i bue slik at Linaker Dybvik fikk klarert.

Andre omgang var Urædd klare for å gå enda tøffere ut. De hadde styringen i første omgang, og ville også i andre. Dessverre for dem gikk fokuset på kontroll fremover på bekosning av trygging bakover. Etter 54 minutter fant Winnem Jørgensen Dovland med en strøken pasning bak forsvaret til Urædd. Dovland løp med ballen og smalt den utagbart bak Akerholt Eid. Mot spillets gang, men det betyr lite. Medkila jekket seg opp etter målet, og det urutinerte Urædd-forsvaret ga nok en gavepakke. En for svak pasning ble snappet opp av Altermark, som løp og fintet seg forbi forsvaret og satte inn 2-0.

Man skulle tro at dette ødela for Urædd, men telemarkingene ville ikke gi seg så lett. De hadde viljen, men de slet med offsidefella, feilpasninger, svake mottak og mye kollisjon i duellspillet. Sakte, men sikkert, gikk det bedre for hjemmelaget, og de lyktes å presse. Det resulterte også i en situasjon etter 67 minutter som Kleven valgte å tolke som skulder mot skulder og ikke straffe til Urædd. Medkila på sin side var nærme 3-0 etter at en heading gikk i undersiden av tverrleggeren og ned på bakken, der flere hvitkledte var klare til å score. Ballen ble imidlertid raskt klarert.

De siste ti minuttene var imidlertid helsvarte – i betydning hjemmelagets drakt. Wiik var nære ved etter at Nora Eide Lie hadde et flott raid ned høyresiden og la inn i boksen. Nesten for åpent mål klønet Wiik ballen over. Reduseringen kom imidlertid raskt etterpå, da Nora Eide Lie fikk stå alene på 25 meter skrått til venstre for mål og smalt et flott skudd skrudd inn i motsatt hjørne. Jakobsen, som kom inn for Oluehi i andre omgang, var noe passiv, men skuddet var godt. Deretter kom det ene angrepet etter det andre fra hjemmelaget. Keeper måtte gi mange cornere, og nesten alle var livsfarlige. Det holdt helt inn for Medkila, men de vant på to tabber på en dag der det fort kunne ha endte omvendt. Ingen toppkamp fra noen av lagene, men det gjør lite for Medkila, som tar med seg tre poeng hjem til Harstad og er a poeng med Sandviken og tre foran Vålerenga.

read more
BloggToppserien

Jenteløftet – skal man le eller gråte?

IMG_3331

Kvinnefotballen i Norge har i de siste åtte årene vært gjennom en stor omveltning som ikke bare har vært til det bedre. Paradoksalt nok kan noe av grunnen spores tilbake til et forsøk på å løfte kvinnefotballen.

Karl Marx sa i sin tid at historien gjentar seg, først som tragedie og så som farse. Jenteløftet er litt av begge deler, selv om det har gitt positive trekk. Flere lesere fikk ikke med seg historien fra begynnelsen, så vi tar en oppsummering fra vårt perspektiv om det som har skjedd.

Jenteløftet fikk faktisk positive resultater også i de to årene de holdt på for full maskin under Kåfjord. Det skapte en ny trend med mer profesjonelt styre og bedre etterrettelighet. Gitt de mange flausene og de dårlige – i noen tilfeller ikke-eksisterende – hjemmesidene kan det væra vanskelig å tro, men mange klubber er blitt mye bedre på flere punkter.

En god idé i dårlig innpakning

Sondre Kåfjord var definitivt fotballsjef for begge kjønn. Her på Røa - Stabæk i 2009.
Sondre Kåfjord var definitivt fotballsjef for begge kjønn. Her på Røa – Stabæk i 2009.

I desember 2007 ble Jenteløftet vedtatt, og dette skulle føre til økt publikum på kampene, mer økonomisk støtte til klubbene og mer fokus på kvalitetsutvikling i en femårsperiode. Dette var en idé lansert under Sondre Kåfjords styre for å få kvinnefotballen til å bli mer selvstendig. Med på laget hadde NFF TV 2, som dekket kamper skikkelig og lanserte «Jenteligaen» en halvtimes oppsummering av rundene med diverse avsporinger der spillerne skulle vise sin sivile side. TV2 var med «gratis» det første året, før de i 2009 måtte se på seertallene. Det hele var godt styrt av Asbjørn Myhre, som tok jentene på alvor og sydde sammen et godt produkt rundt kampene.

Mange gledet seg over nyvinningen, men den jobbet sakte. Det var ingen klar utvikling det første året, og det var mye kløning. Det merkeligste var at jobben for å koordinere det hele gikk til Ida Lise Salberg, sykehussjefen for Orkdal Sykehus. Ikke bare gikk jobben til henne, hun ble oppfordret til å søke, på tross av at hun ikke hadde noen fotballfaglig relevant bakgrunn, utover at hun var «aktiv fotballsupporter».

Skepsisen kom utover, og i 2009 var det flere som reagerte på utviklingen. For med penger, kom også krav, nærmere bestemt krav til tribune, bane, sikkerhet og annet som for de fleste var en annen verden. For Stabæk ble dette ikke et problem, men for små lag ble kravet om tribunder en stor byrde. Dette gjaldt ikke minst trondheimslaget Kattem, som ikke klarte å oppdrive en hjemmebane i nærheten. Det betydde at de måtte spille på «hjemmebane»  på Fannremsmoen, en halvtimes kjøretur unna Trondheim. Ironisk nok lå den nye hjemmebanen bare en svært kort tur unna Orkdal Sjukehus, gamlejobben til Salberg. Det vil si, i løpet av 2009 var Salberg tilbake som leder for sykehuset etter at hun hadde vært sykemeldt mesteparten av perioden hun jobbet med Jenteløftet. 

TV2 på sin side valgte i 2009 å se på seertallene, og bestemte seg for å droppe Jenteligaen etter halve 2009-sesongen. De fortsatte imidlertid å vise kamper, enkelte av dem streamet med kommentatorer.

Hallén og hurlumhei

Det ble imidlertid verre. I 2009 gjennomførte også Norges Fotballforbund, i samarbeid med Sveriges Fotballförbund, en av de dårligst planlagte søknadene om å få arrangere EM for herrer i historien. Søknaden kostet mange penger, og gikk usedvanlig dårlig. Mot slutten av 2009 ble planene droppet av begge lands regjeringer.

Dette var ikke i seg selv relevant for kvinnefotballen. Det ble imidlerdid svært aktuelt da fotballpresident Sondre Kåfjord tapte gjenvalget på Fotballtinget med 69 mot 186 stemmer for Yngve Hallén.

Hallén tok over i mars. I en svært forvirrende oppklaring om pengebruken, sa Hallén at:

«Det var ingen skakkøyrd økonomi som møtte det nye forbundsstyret i mars. Problemet var at utgiftene hadde auka i større takt enn inntektene dei siste åra, spesielt dei to siste. I tillegg var det gjort store investeringar i mellom anna IKT og utgreiingsarbeid rundt ein EM søknad og nytt nasjonalanlegg. (…) Difor var det heilt naudsynt med grep.»

Et nytt nasjonalanlegg handlet om ideen om at det faktisk skulle bygges et nytt nasjonalstadion i Groruddalen. Gitt fotballinteressen og suksessen der, blir det litt som å bygge en havn i Kongsvinger eller et skisenter i Grimstad. Likevel var dette altså ideen. Så EM for menn og nasjonalanlegg for menn var årsaken til at det var brukt penger. Det kunne vel ikke få konsekvenser for kvinnene?

Vel, jo. Det fantes en klausul i avtalen om Jenteløftet som sa at «Dersom NFFs inntekter skulle bli vesentlig redusert i prosjektperioden 2008-2012 kan NFF gjøre endringer i prosjektet, budsjettet og fordelingen». Problemet med å bruke den innvendingen var at inntektene var bedre enn før. Det var utgiftene som hadde økt, som Hallén altså sa over. Og klausulen handlet altså om inntekter, ikke utgifter eller netto inntekter. Hallén sa videre at:

Toppserien: For forbundsstyret er det viktig å bidra til ein ny giv rundt våre heimlege Toppserie. Jenteløftet vert gjennomgått. Vi må redusere økonomien, men vi skal samstundes greie å gje topp-produktet vårt på kvinnesida meir fokus. (vår utheving)

Med topp-produktet tolker vi her Toppserien, delvis fordi avsnittet innledes med det. Har det skjedd? Det har vært noe mer landslagsfokus, men dette gjaldt altså Toppserien, ikke landslaget. Har Toppserien fått mer fokus? Nei. Da NRK tok over, hadde de noen kamper de satset på, men ellers gikk Toppserien for lut og kaldt vann. Statskanalen kunne ofte ikke oppdatere tabellen på hjemmesidene på måneder, om de i det hele tatt var i riktig sesong. Dette er i senere tid blitt bedre.

Klønete klubbinnsats

Det ble brutalt for mange klubber å akseptere kuttet i 2010, og det var snakk om å saksøke Norges Fotballforbund. Det ble et slags forlik der det ble kuttet noe, men litt over halvparten ble fortsatt betalt ut.

Klubbene hadde dermed vunnet en halv seier. De hadde imidlertid en del å svare for selv. Pengene virket ikke brukt på en særlig god måte, og klubbene hadde i liten grad etterlevd kravene som kom med pengene NFF hadde gitt ut.

Første sesong der det nye budsjettet ble giennomført i praksis, 2011, ble spesielt smertefullt for mange lag. Trondheims-Ørn var det første laget som markerte dette. Det kom først frem at klubben gikk med 690 000 i underskudd for 2010, men dette kom frem etter at Ørn fikk lisens for 2011. Dette førte til at Gøril Kringen fikk alternativene «jobb gratis» eller gå, og hun valgte det sistnevnte. Etter Ørn var det Røa som fikk merke det, og de valgte den sterkt splittende løsningen å ha date-auksjon. Ideen var gammel, det var nettopp Ørn som gjennomførte dette i slutten av 2009. Røas stunt fikk imidlertid langt mer oppmerksomhet før det ble stoppet av Røa selv etter at sponsor falt på plass.

Man kan mene hva man vil om Røas date-påfunn, men Kolbotns fremgangsmåte var hakket verre. Samtlige spillere fikk valget mellom å gi fra seg retten til lønn ut 2011 eller å dra fra klubben. Klubben som året før var blitt tatt for å tilbakeholde penger til spillerne Ciara McCormack og Claire Ramsdale, var altså igjen i hardt vær.

Resultatene av økonomisk dårlig styring ble merket i de tre klubbene også. I 2012 mistet Kolbotn en rekke spillere, inkludert Ada og Andrine Hegerberg, Line Smørsgård og Ann Mari Dovland – i tillegg til Tinja-Riikka Korpela og Maja Saari. Viktigst av alt var imidlertid at de mistet Dan Eggen. Det hadde nok skjedd uansett, men det hjalp nok ikke med den dårlige økonomien.

Røa på sin side holdt seg sånn noenlunde, men fikk svi for økonomisk rot i form av to minuspoeng – noe som kostet dem bronsemedaljen og muligens motivasjonen for å kjempe om edlere metaller. Det var med på å avslutte Røas første periode som topplag. Ørn fikk også problemer, og 2012-sesongen var den første i en begynnende tendens der man fant ørnene på nedre halvdel.

Røa, Trondheims-Ørn og Kolbotn er ikke unike i å styre dårlig. Mer korrekt er det å si at de er de som ble tatt. Andre lag fikk også trusler om poengtrekk, plassering i rød sone og tvang om å følge handlingsprogram. Slik sett fantes det bedre grunner til å trekke penger enn det meningsløse våset om at inntekter var «vesentlig redusert».

Dessuten var det et annet problem: Inflasjonen i å bruke penger på å styrke stallen var med på å skape så stor avstand mellom Toppserien og 1. divisjon at det ble vanskeligere og vanskeligere å overleve for nye lag. Så selv om man ville rykke opp til Toppserien og holde seg der gjennom samhold, var dette langt fra lett.

Klovner i kamp

Som sagt, selv om vi spesielt hang ut tre klubber, har ikke særlig mange andre grunn til å stå rakrygget. Amazon Grimstad fikk minustrekk i 2015, men har også før det hatt vanskelig økonomi. Arna-Bjørnar har ligget i rødt flere ganger. Klepp har vært nedi med hånda i nedslaget og vært på NFFs handlingsplan. Samtlige klubber har hatt store utfordringer med å ha en relativt pen økonomi – her Avaldsnes unntatt. Og da har vi altså ikke vært innom Kattem eller katastrofen Donn.

Det betyr altså ikke at NFF skal komme altfor pent unna. I november 2011 mente for eksempel Serieforeningen for Kvinnefotball og samtlige klubber at kravene til NFF var altfor harde. Omtrent samtidig ble det kommentert at Hallén skjelte ut medlemmer av Serieforeningen for Kvinnefotball. Kort tid etter trakk flere kvinner seg fra NFFs forbunddstyre. Hallén hadde faktisk kommet så på kant med kvinnefotballen at han trengte en avledningsmanøver.

Kjetil Siem understreker at de som jobber for kvinnefotballen ikke har fått en alliert. (Bergensavisen, 27. november 2012)
Kjetil Siem understreker at de som jobber for kvinnefotballen ikke har fått en alliert i Heidi Støre. (Bergensavisen, 27. november 2012)

Enter Kjetil Siem, stage left. Kjetil Siem tok over som generalsekretær i Norges Fotballforbund 1. januar 2012, nesten fire måneder etter at Paul Glomsaker trakk seg. Kjetil Siems uttalelser mot kvinnefotballen er så mange og så på kanten at vi må ta dem bare i korthet her:

Siem har altså uttalt mange ganger at kvinnefotballen er uinteressant som satnsingsområde, ikke kommersiell, bør være takknemlig for at herreklubbene gidder å holde dem i live og er en salderingspost som bør være glade for at de i det hele tatt får spille cupfinale.

Det hører med til historien at enkelte av disse utsagnene var vanskelige å finne, spesielt de usedvanlig uheldige «erkjennelsene». Det kan bety at Hallén har forstått hvilken skade som er gjort og trådd mer forsiktig. Likevel var det noe klønete at han svarte Richard Jansen, som etterlyste mer satsning på Toppserien, med «vi har ikke tilgang på Oljefondet» i 2015. Og dette var etter at både Per Berg og Arne Utvik var bekymret til NFFs satsning på kvinnefotballen.

Dette illustrerer et annet problem – splittelse mellom ildsjeler og Norges Fotballforbund. Dette gjelder ikke bare de med innflytelse, penger eller makt. Stabæk Support er ikke fremmed for å angripe NFF, som de viste med banneret: «Brutte løfter, NFF? Vi svikter aldri jentene» borte mot Røa i 2010. Vi har tidligere vært inne på reaksjonen fra Røa og Stabæk da de fikk høre publikumstallet på cupfinalen på Åråsen – den vi skulle ifølge Siem være takknemlig for. Men altså, sakset fra Romerikes Blads liverapportering:

Romerikes_blade_24._november_2012

Det hører med til historien at året før møttes de samme lagene til en finale i Telenor Arena som gikk til ekstraomganger og straffesparkkonkurranse, og som av mange ble regnet som flott reklame for kvinnefotballen.

Kan det bli bedre?

Det er forlokkende å tro at ting blir bedre om man erstatter Hallén med hvem som helst andre – eller en pappfigur. Det er ikke nødvendigvis riktig. Sondre Kåfjords og særlig Per Ravn Omdals innsats for å øke kvinnefotballens anseelse er faktisk ikke å ta for gitt fortsatt. Selv om man, mot alle odds, får en leder som er positiv til kvinnefotballen, kreves dyktighet, diplomati og kløkt for å få til forandringer på kvinnesiden.

Med Ada Hegerberg som vinner av Gullballen, med mesterskap med økt dekning i media og stadig flere seere, med anerkjennelse av en ny generasjon fotballinteresserte både på innsiden og utsiden av NFF, bør imidlertid ikke kvinnefotball være usalgbart lenger – med mindre man går inn i møtet med dette som mentalitet. Det er nettopp dette vi må kvitte oss med.

En profesjonalisering av kvinnefotballen skjer nok ikke av seg selv. Det krever at klubbene skjerper seg økonomisk, og i noen tilfeller administrativt, og at de, SKF og NFF staker ut en kurs der de samarbeider bedre om å få klubbene tiltrekkende for media, sponsorer og publikum. Sverige lyktes fordi enkelte journalister bestemte seg for å satse på kvinnefotball, fordi de fikk med Sveriges versjon av Serieforeningen på opplegget og fordi de fikk med andre medier og SvFF. Det var en positiv vinkling allerede på 1990-tallet. Vi er kanskje der nå, 20 år etter. Om vi har flaks. Da er det viktigere å trekke i samme retning.

read more
BloggToppserien

Hva slags toppserie får vi i 2016?

Røa-Kolbotn_26_20150430

Hvordan blir Toppserien i 2016? Mye er uklart, men spilleplanen foreligger. Den kan gi oss en indikasjon.

 

I noen år får vi den sannsynlige medaljekampen mot slutten. Dette skapte en meget spennende avslutning på 2009- og 2014-sesongen og kunne ha skapt en spennende 2011-sesong, hadde det ikke vært for at Stabæk tapte noe overraskende. I 2014 fikk vi også flere viktige kamper i nedrykksstriden i de to siste rundene, og sånn sett var det spenning til siste slutt. I 2015 var det ikke helt den retningen. Da hadde LSK, Avaldsnes og Stabæk møtt hverandre lenge før slutten, og det var bare Røa – Avaldsnes som kunne ha blitt en toppkamp, om enn Røa hadde falt av før den tid. Dessuten var ikke Røa akkurat noen forhåndsfavoritt. Så hva får vi i 2016? Vi har sett litt på det:

Medaljestriden

Medaljestriden handler om LSK Kvinner, Avaldsnes, Stabæk og kanskje Røa, tror vi. Kolbotn er også en outsider, men vi må se litt mer til dem før vi tar dem med akkurat nå (og dessuten er dette langt fra et forhåndstips, men mer en obvservasjon basert på fjoråret). Så når møtes disse lagene?

LSK Kvinner tar imot Røa i 2. serierunde 2. april, Stabæk i 5. serierunde den 30. april og Avaldsnes i 9. runde 28. mai. Det betyr at seriemesteren fra 2015 får tre vanskelige bortekamper i 2016. Faktisk kan det bli flere. LSK får også bortekamp mot Klepp i andre halvdel. Skjønt, andre halvdel og andre halvdel, allerede i 12. serierunde skal de til Jæren, og så kommer hjemmekampen mot Kolbotn (0-4, som vi husker) også borte mot Avaldsnes. Så det blir tøft. Deretter blir det noe enklere før de i 19. serierunde skal til Røa og 21. serierunde til Nadderud.

Avaldsnes på sin side begynner borte mot Klepp, som ikke alltid blir seier. De møter Røa hjemme i 8. serierunde og så LSK borte i 9. runde. I 11. serierunde møter de Stabæk borte. Avaldsnes har vunnet de to siste hjemmekampene mot Røa, og skal være i stand til å slå Klepp også borte, så det blir særlig bortekampene i Akershus som blir utfordrende. Og de får altså en litt enklere inngang enn LSK Kvinner. Ikke at noen kamper er enkle, men på forhånd virker det i det minste mer overkommelig på papiret. Allerede i den 14. runde skal imidlertid Avaldsnes ta imot LSK Kvinner igjen. Så kommer altså Røa i 17. serierunde på Røa-banen. Sist gikk det greit, men et Røa i god form og en vanskelig Champions League kan bli avgjørende. I siste runde tar Avaldsnes imot Stabæk i det som kan bli avgjørende for medaljer.

Røa begynner «mykt» hjemme mot Urædd, men allerede i andre serierunde skal de til den fryktede LSK-Hallen. Røa er ofte start-tunge, men her gis det ikke ved dørene. Deretter møter de Medkila hjemme i en kamp som har endt uavgjort mot to år på rad. Så er det borte mot Stabæk på Nadderud i 4. serierunde, Klepp borte i 6. runde, Avaldsnes borte i 8. runde og Kolbotn hjemme i 9. runde. Andre halvdel blir mindre tøff for Røa, enda de får tre tøffe hjemmekamper mot Stabæk (15. runde), Avaldsnes (17.) og LSK Kvinner (19.). Røa pleier å dale etter to kamper mot LSK, så det er vel en fordel at den siste er så sen.

Stabæk har mye å bevise, og de får en noe enklere start. I fjerde runde tar de imot Røa som de ofte har hatt kontroll på, før de i runden etter skal tilLSK-Hallen. Deretter møter de Avaldsnes igjen i 11. serierunde. Deretter blir det et opphold til 15. serierunde borte mot Røa. Så blir det beintøft. Den 19. serierunde møter de Klepp borte, den 21. LSK hjemme og den 22. Avaldsnes borte.

Vi tok ikke mot mange kamper som kan bli vanskelige, som kampene mot Kolbotn, Trondheims-Ørn borte (og hjemme for Avaldsnes) og flere andre. Dette er fordi vi ser mest på de kampene vi tror kan bli avgjørende. Blir det LSK mot Avaldsnes, er imidlertid seriefinalen nesten skuffende tidlig avgjort. Dette kan  handle om at de to skal spille Champions League, men likevel kunne man ha gjort det annerledes. Om Røa blander seg inn, vil særlig 14. og 15. serierunde bli spennende. Dersom Stabæk er tilbake, kan det bli en veldig spennende finale der de først tar imot LSK Kvinner og så drar til Karmøy.  Likevel kan også de siste seks rundene bli et lite antiklimaks i gullracet.

Nedrykksstriden

Hvem rykker ned? Vi tror at Urædd, som nykommer, Sandviken og Medkila er de mest sannsynlige i nedrykksstriden. Hvordan ser det ut?

Internoppgjørene er som følger:  Urædd møter Medkila hjemme i 5. runde og borte i 17. runde. Sandviken tar de imot i 9. runde og 14. runde. Sandviken møter Medkila i 2. og 12. runde.

Dermed er det bare Medkila – Urædd som spilles sent. Så da er vel det meste avgjort?

Ikke helt. Det er grunn til å mistenke at i hvert fall LSK Kvinner og Avaldsnes er ubarmhjertige mot bunnlagene. Stabæk er også en vanskelig nøtt. Vi unngår Røa i denne sammenheng fordi de avga poeng mot alle lagene i bunnstriden. Så når kommer disse kampene? Og særlig, når i siste halvdel, når alt kan avgjøres, kommer de?

  • Sandviken har det spesielt tøft. De avslutter mot Stabæk borte i 20. runde, Avaldsnes hjemme i 21. runde og LSK Kvinner borte i 22. runde. Det ga til sammen ett poeng i 2015, så Sandviken bør ha avgjort til sin fordel før avslutningen.
  • Medkila har det enklere: de får den tøffe motstanden i sånn omtrent runde 13 til 16, og har mer overkommelig motstand mot slutten.
  • Urædd overlapper nesten med Medkila, og de har hjemmekamper i to av de tre vanskelige kampene, med Avaldsnes borte i 12. runde.

Dette kan gi en mental fordel til Medkila og Urædd, fordi de vet at de ikke må ha avgjort alt før slutt. Medkila reddet seg i siste serierunde, og har muligheten til å gjøre de igjen.

Storoppgjørene

Enkelte kamper betyr litt ekstra. Hvordan er de plassert? Er det tatt hensyn til publikum?

Mange er det, naturligvis. Internoppgjørene i Oslo er klokt plassert. Mer betenkelig er det med bergensoppgjøret. For Arna-Bjørnar hjemme mot Sandviken er plassert den 2. juni. Det er returoppgjøret, for det omvendte oppgjøret er faktisk allerede i 1. serierunde, når alt er kaldt og spilleforholdene ikke er optimale. Samtidig spilles Klepp – Avaldsnes. Returoppgjøret der spilles 1. oktober, som i det minste ikke er i noen ferie, med forbehold om høstferien.

Hva med fotballens festdag, 16. mai? Vålerenga spiller borte mot Røa, mens herrelaget spiller hjemme mot Haugesund klokken seks. Sekstende mai er jo en fridag i og med at det også er 2. pinsedag, så kampene kan og bør i så fall begynne tidlig. Ellers blir det stress for Klanen å komme seg fra Røa til Ullevaal på en time. Det er ikke veldig langt, men langt nok til at ikke alle vil.

Dette er også det eneste lokaloppgjøret. LSK Kvinner tar imot Klepp, mens Lillestrøm (herrer) altså besøker Rosenborg i Trondheim. Trondheims-Ørn møter Stabæk, mens Stabæk herrer drar til Bergen og Brann. Bergenslaget Sandviken møter Kolbotn hjemme, mens det andre bergenslaget møter Medkila borte. Vi nevnte at Haugesund spiller borte, og da er det kanskje like greit at Avaldsnes også spiller borte. De møter imidlertid Urædd i Porsgrunn, en rask kjøretur fra Skien, der Odd Grenland holder til. Odd tar imot Molde. Kort sagt, ingen voldsomt spennende oppgjør 16. mai for kvinner. Ingen lokaloppgjør utover Røa – Vålerenga, ingen andre tradisjonelle hatoppgjør, bunnoppgjør eller toppoppgjør.

Til slutt er det vanskelig ikke å synes litt synd på Sandviken og til dels Stabæk. Vi tror det blir moro, men hadde kanskje håpet på litt bedre utnyttelse av opplegget.

read more
NyheterToppserien

Ståa ved årsslutt

IMG_6208

Hvordan ser ting ut i Silly Season? Vi tar en rask oppsummering mot slutten av desember.

 

Som vanlig går vi lag for lag, og vi satser på alfabetisk. Vi legger på oppdateringer i rødt fram til og med 31. desember.

 

Arna-Bjørnar

Oss bekjent har ikke Arna-Bjørnar signert noen nye navn. De har tapt fem navn. To av disse var egentlig forventet. De to amerikanerne Jackson og Bohaboy har ikke vært stabilt gode nok, om sistnevnte har hatt gode perioder. Tina Algrøy har vært en sliter for laget lenge, men hun forsvant ut i høst etter at hun måtte ta politiutdannelsen i Larvik. Hun ble dermed ikke med i september og utover. Mer alvorlig er det at Cathrine Walde har lagt opp. Forsvaret til Arna-Bjørnar har vært frynsete, og med fast midttstopper Walde ute, må noe alvorlig gjøres. Den siste personen som er borte er Åsne Takle Eide. Eide valgte Sandviken for å få mer spilletid. Arna-Bjørnar var ikke så veldig langt foran Sandviken, så det er et interessant fenomen.

Vår mening: Arna-Bjørnar er svekket, og trenger et par spillere for å komme tilbake. Først og fremst må de få en solid forsvarsspiller, men det mangler også i sær en målscorer. Naalsund er forhåpentligvis skadefri, og kan gjøre en stor forskjell, men alene blir hun litt i minste laget. Dessuten er fortsatt bergenserne for sårbare for skader.

 

Avaldsnes

Hittil har Avaldsnes hentet spillere som har utviklingspotensial i tillegg til tre store navn: Ingrid Ryland, Hege Hansen og Andrine Tomter. De skal erstatte Freja Hellenberg, Casey Short, Diane Caldwell og Adrianna Franch. Franch overlevde ikke kampen mot Viviane, tross av at som utenforstående framsto hun som bedre. Caldwell er nok ikke noe stort tap sånn rent spillemessig, men det minner oss nok en gang om at kontinuitet er oppskrytt på Karmøy. Hellenberg og Short er store tap. Nøyaktig hvor god Ryland er, vet vi lite om all den tid hennes opphold i Liverpool både har vært skadeforfulgt og lite dekket. Hun hadde potensial før hun dro, men manglet det lille ekstra. Andrine Tomter er en god spiller som er i ferd med å etablere seg på det «nye» landslaget til Finjord. I forsvar virker det som om de er noe i minus, mens Hege Hansen er et flott tilskudd som vektlegger fart og evne til å være på rett sted til rett tid.

Colin Bell er vi uklare på. Hans innsats for FFC Frankfurt i forrige sesong var veldig bra, men årets sesong begynte svakere, og de gikk tidlig ut av cupen. Selv Frankfurter Allgemeine Zeitung er ikke klar på innsatsen hans, om enn de skriver at laget blir svekket uten ham, og at han er en mann med integritet. Siden Bells avskjed har Frankfurt vunnet to kamper og tapt en, og er nå på tredjeplass, liket med, men på målforskjell bak, Wolfsburg. Dette kan gå bra, og det kan bli klønete.

Vår mening: Avaldsnes er noe styrket. De har skaffet seg en god spiss, men det er ikke spiss-delen de er mest svekket på. De har dekket seg godt i forsvar, om enn de har erstattet en midstopper (Hellenberg) med en høyreback (Ryland). Det virker fortsatt litt for offensivt, og mot lag som har en god defensiv tyngde og som er gode på kontringer, kan det bli klønete. Vi tror imidlertid ikke at Utvik er ferdig med shoppingen.

 

Klepp

Noen lag har gjort det bra, andre har gjort det dårlig. Klepp er per i dag definitivt i den sistnevnte gruppen. Inn har de fått akkurat ingen, mens de har mistet Hege Hansen til Avaldsnes og Therese Sessy Åsland til Røa. Hanna Persson, som sto alle kampene i andre halvdel av sesongen for Klepp, har nå dratt til AIK. Klepp har et godt lag om de er skadefri, og Thorisdottir med for fullt neste sesong kan de bidra stort. Likevel er det ikke nok ennå. Fortsatt vet ingen for Smørsgård hopper, og blir hun Klepp-spiller er de på rett vei.

Vår mening: Klepp er definitivt svekket. Oda Bogstad er på sitt beste en god keeper, men det spørst om hun holder en hel sesong. I tillegg trenger de mer offensive kanoner og de må få til noe også i forsvar eller i det minste defensiv midtbane. I tillegg er de per i dag for avhengig av å unngå skader.

Hva bør Letsplay Futbol bli bedre på i 2016? Stem her

Kolbotn

Vi ser her midlertidig bort ifra egne juniorer og andrekeepere og fokuserer på de to nye spillerne. Rachael Axon var ganske god for Kolbotn da hun var der sist, og vil nok igjen være en fast spiller. Hun var ikke outstanding, men hun var et viktig arbeidsjern som er viktig å ha for klubben. Juliette Kemppi er noe mer ubeskrevet. Hun kom fra AIK Dam, som ble suverent sist med 2 poeng. Kemppi scoret ett mål på 17 kamper for nesten-stockholmslaget, som til sammen scoret 11 mål. På landslaget har hun på tre kamper sittet på benken og fått et innhopp på tre minutter. Dette er litt lite å jobbe med for å vite om hun er akkurat den spilleren Kolbotn skal ha eller ikke. Kolbotn har tapt Andrine Tomter til Avaldsnes, Elisabeth Jeppesen til Røa og Michaela van den Bulk til hittil ukjent lag. Av disse er nok Tomter det største tapet for Kolbotn per nå, men om Jeppesen blir en suksess i Røa, kan det bety at Kolbotn kan få rykte på seg at de er bedre på å eksportere spillere (som også inkluderer Christensen, Byom, Schjelderup og Isaksen) enn å skape dem. For oss virker det også litt rart at Michaela van den Bulk ikke er med videre.

Vår mening: Kolbotn virker på papiret noe svekket. Axon mot van den Bulk kan være fair, men Kemppi virker for uklar til at vi kan si noe om hvordan hun veier opp for Tomter, om enn Kemppi er spiss og Tomter venstre back. Kolbotn savnet en spiss, og ettersom toppscoreren i 2015 var Synne Jensen og nummer to Michaela van den Bulk, er det fortsatt uklart hvem som skal score for dem. Siden vi avsluttet denne artikkelen, har det også kommet frem at Andrea Thun har signert for Kolbotn. Dette er en god signering av en spiller som har hatt en god utvikling i Sandviken, og som med god oppfølging fra Kolbotn kan bli en fremragende spiller. Vi tror imidlertid hun ikke vil være av avgjørende betydning på egen hånd i 2016.

 

LSK Kvinner

Vi skal ikke engang begynne å prøve å forstå hvorfor LSK Kvinner valgte å erstatte Gunnbjörg Gunnarsdottir, bare registrere det. Og gratulere Djurgården. I tillegg har de mistet andrekeeper Nora Neset Gjøen, som har lagt opp. De har mistet Victoria Ludvigsen, en lovende spiller som startet i fem kamper og fikk 13 innhopp. Emma Lundh som var lånt inn og Stina Tosterud og Ingunn Svestad som har forsvunnet. Inn har de hittil fått Cecilie Fiskerstrand.

Vår kommentar: Fiskerstrand er god, men vi er ikke overbevist om at de ikke går i tap på keepersiden. De gjør det i hvert fall ettersom også Gjøen forsvinner. Victoria Ludvigsen er et potensial som måtte bevege på seg for å utvikle seg gitt hvor trangt det er i Lillestrøm. LSK har så mange gode spillere at de fint overlever, men de kommer ikke styrket ut hittil.

 

Medkila

Her har vi ikke hørt noe som helst offisielt.

 

Røa

Røa har mistet Kine Kvalsvik, Ada Finskud, Tiril Haga, Elin Norland og Megan Lindsay. Dette er mye, men Norland fikk ingen kamper, og Ada Finskud var mer skadet enn spillbar de siste årene. Haga kunne ha blitt en viktig del av fremtiden til Røa, men valgte noe annet. Lindsay var en morsom spiller, men aldri så god at Røa ikke greier seg uten henne. Kine Kvalsvik er det største tapet, og en målgarantist de kommer til å savne.

Inn har Røa fått Therese Sessy Åsland og Elisabeth Jeppesen. Åsland har vært en viktig spiller for Klepp, og vil nok gjøre det bra for Røa. Jeppesen var god i Medkila, men fungerte ikke all verden i Kolbotn. Får Røa til å bruke henne, kan hun bli et godt tilskudd. I tillegg har altså Røa et par spillere som var skadet hele eller deler av 2015 som kan bli interessante. Trine Skjelstad Jensen var borte hele året, men vi tror hun er spilleklar i 2016. Marita Holmen Iversen skal også være på vei tilbake. Viktigst er likevel Eline Johansen, som skal være spilleklar for 2016-sesongen. I tillegg skal Ingrid Katrine Bjerke være tilgjengelig igjen til sommeren. Bjerke var fast på midtbanen før hun dro til USA.

Vår kommentar: Røa er blant de store vinnerne på overgangsmarkedet på denne siden av nyttår. De har ikke handlet mange, men de har handlet klokt. Med Åsland, Jeppesen og Johansen foran i tillegg til Skinnes Hansen, kan Røa gjøre noe med det beskjedne antallet mål som har preget dem.

 

Sandviken

Sandviken har få forandringer. Madeleine Giske har lagt opp, noe som er et stort tap for laget. Samtidig har de skaffet seg Åsne Takle Eide fra Arna-Bjørnar og Sofie Skjelstad Jensen fra Fløya. Førstnevnte ville ha mer spilletid, og kan bli et svært interessant og godt tilskudd, mens sistnevnte sannsynligvis følger sin utdannelse. Sandviken har fått tilbake Vilde Øyri, som var lånt bort i 2015 til Kaupanger, mens de mister Andrea Thun.

Vår kommentar: Tapet av Giske og Thun er markant, men likevel går Sandviken i null. Takle Eide har et godt repertoar, og styrker laget. Skjelstad Jensen er på sitt beste svært god, og passer godt i et lag som satser på kontringer. Beholder de resten av laget, kan de gjøre en svært god innsats.

 

Stabæk

I vår oversikt har vi ikke med Katrine Pedersen, ettersom hun var usynlig mesteparten av høstsesongen likevel. Hun er heller ikke det største tapet: det er Ingrid Schjelderup. Schjelderup kunne egenhendig snu kamper, og tapet av henne blir markant.

Ellers har Stabæk byttet andrekeeper fra Fiskerstrand til Pettersen uten at vi legger så mye i det. Victoria Ludvigsen har kommet til, og kan bli en suksess om Stabæk får det til. Maija Saari spilte OK i Kolbotn før hun dro til Sverige. Nå er hun tilbake. Saari har hittil tre benkeslitinger for Finland i deres tre første kamper i EM-kvalifiseringen. Likevel er hun et interessant tilskudd for Stabæk.

Vår kommentar: Stabæk er svekket per i dag, men problemet deres var lenge ikke kvaliteten på spillerne, men heller kvaliteten på laget. Vi tror det merkes at Schjelderup er borte, men tyngden her bør heller være å få mer ut av laget. I 2015 manglet de en goalgetter, det blir ikke lettere uten Schjelderup. De bør legge mer vekt på å sikre seg gode navn der.

 

Trondheims-Ørn

Tapet av Inger Ane Hole som spiller gjør at forsvaret nå er svært urutinert. Julie Adserø, som også vikarierte bak, er også borte. Hun fant ikke helt tilbake til gamle kunster i Ørn.

Rikke Storrø er Ørns største signering hittil. Hun leverte fullt brukbart for Vålerenga. Storrø er dermed tilbake etter to år ute, først i Stabæk og så i Vålerenga. Hun fungerer nok best i Trondheim, og dermed kan hun bli et friskt pust.

Vår kommentar: Som Stabæk var det også slik at Ørn underpresterte, særlig mot slutten. Det fungerte bra i det minste for utenforstående med Schjølberg, mens Ingebretsen og Nordsteien ikke leverte like gode resultater. Nå får Nordsteien mer tid på å prøve å finne ut hvorfor Fugelsnes, Reiten, Utland og Haugstøyl ikke er like målfarlige som forventet, og nå altså også med Storrø. Rent spillermessig bør imidlertid Ørn skaffe seg forsvarsspillere. De gjorde det ikke i fjor, og det gikk i en liten stund, men nå tror vi ikke det går like bra.

 

Urædd

Urædd har rapportert om to forandringer: Marit Eide går til Pors og Trine Akerholt Eid kommer fra Nanset.

Vår kommentar: Det er et par spillere som holder godt nivå på Urædd, men man bør nok skaffe seg forsterkninger i alle ledd. Det er nok av gode spillere på benkene i Toppserien, og det går and å finne avtaler med flere. Dette bør Telemarks første toppserielag legge seg i mente, slik at de ikke går rett ned igjen.

 

Vålerenga

Laget som står mest ribbet tilbake nær vi går inn i 2016 er Vålerenga. De har tapt Guro Pettersen til Stabæk, Rikke Storrø til Trondheims-Ørn og så har Daniela Schwarz lagt opp. Inn har de fått Silje Blakstad.

Blakstad er en rask og god spiller som kan være med på å skape sjanser og mer offensivt spill. Det blir interessant å se hvordan hun leverer utenfor Amazon, men vi tror hun holder et bra nivå.

Inn har de også fått David Brocken i stedet for Leif Tsolis. Tsolis’ tid i Vålerenga satte ikke dype spor, og Brocken er sannsynligvis en klar forbedring.

Vår kommentar: Spillermessig står Vålerenga klart svekket. Josefine Ervik er god, men ikke i seg selv erfaren nok til å kunne ta over som førstekeeper helt ennå. I forsvaret har de nå mistet nok en viktig spiller i Schwarz. Nå må de forsterke bakover. Framover har de variert, og vi er ikke overbevist om at Blakstad er noe dårligere enn Storrø. Generelt mangler imidlertid fortsatt Vålerenga styrke på topp.

Brocken hadde en fullt brukbar innsats i Kolbotn, og virker som en trener som kan være med Vålerenga en stund om nivået er bra. Hvilket er vanskelig å si akkurat nå, spesielt etter en relativt svak 2015-sesong for både Vålerenga og Kolbotn. Siden denne kom på trykk har også Vålerenga signert Line Geltzer Johansen. Det er en god keeper som kan utvikle både seg og Vålerenga og skape trygghet bak.

read more
NyheterToppserien

Toppserien 2015 – en rask gjennomgang

IMG_6909

Da er sesongen over, og vi tar en rask gjennomgang av lagenes innsats.

LSK Kvinner

Positivt: Det er vanskelig å leve opp til favorittstempelet, og særlig for andre året på rad. LSK Kvinner vinner fjortjent, og markerer over to kamper at de er bedre enn sølvlaget og Stabæk. Vi anser siste hjemmekamp som et arbeidsuhell, og dermed ender de som cupfinalist som har gått videre fra sekstendedelsfinalen i Champions League og som serievinner. Laget er ikke kjent for å skape nye stjerner, men de har tatt vare både på traverne fra Team Strømmen (Sandvei og Skammelsrud Lund) og de nyere tilskuddene (Mykjåland, Herlovsen) på en god måte. De to sistnevnte er muligens de to beste spillerne som spiller i Toppserien. LSK Kvinner virker veldig sterkt.

Negativt: … i hvert fall i medgang. Tapet og uavgjortkampen for Røa, innsatsen mot FC Zürich og arbeidsuhellet mot Kolbotn vitner om at det ikke alltid er på stell. Dette vitner mer om et lag som styres av gode spillere enn av god taktikk. Dette er nok urettferdig for Monica Knudsen, som slo Tom Nordlies Avaldsnes to ganger og som har bekjempet all motstand i cupen. I tillegg har ikke alle spillerne hatt en strålende utvikling: Anja Sønstevold og Emilie Haavi har gjort det greit, men ikke mer, i år.

Konklusjon: Alt i alt en svært god sesong av en fortjent seriemester, men likevel har de ting å jobbe med for å ta videre skritt.

Avaldsnes

Positivt: Det er faktisk ikke lett heller å leve opp til forventninger om å gjøre det bedre enn de to skuffende sesongene tidligere år. I 2015 lyktes imidlertid Avaldsnes å ta den forjettede sølvmedaljen. De var aldri egentlig i nærheten av gullet, men de hadde kontroll på sølvet og holdt en stabilt svært god sesong. Enda de neppe legger ferien til Trondheim med det første, har de unngått noen «tabber» i form av kamper de tapte som de burde ha vunnet. Med 51 poeng og bare fem bak LSK Kvinner, har de vist at de er et lag å regne med i overskuelig framtid. For det utrente øyet virker det også som om de har et bedre samhold nå enn tidligere, eksemplifisert ved at Elise Thorsnes ga fra seg sølvmedaljen til Meryll Abrahamsen – og apropos, fint at hun til slutt fikk spilletid.

Negativt: Her har vi dekket det meste i Annerledeslandet Avaldsnes.

Konklusjon: Selv med den litt nagende følelsen at de slapp til på grunn av Kolbotns og i sær Stabæks kollaps, er det klart at Avaldsnes har vist at de begynner å fungere godt som lag og at de kan levere under press. Det betyr ikke at vi har glemt de store utskiftningene og at de ser ut til å prøve å finne opp hjulet med hver nye trener, men det lover bedre nå enn på lenge.

Røa

Positivt: Nå tar vi opp Røa også spesifikt i en artikkel snart, men i korte trekk: Røa har lyktes uten en eneste spiller som er etablert stjerne etter standard målinger. De har holdt seg i toppen gjennom en beintøff sesong der de stort sett har fått spillere som ikke har lyktes andre steder, eller som har forsøke seg ett eller to nivåer over. Røa er utvilsomt det store positive overraskelseslaget i 2015 som beviser at man kommer langt med gode verdier, en stabil stall og en god trener som får tenke flere sesonger fremover. Flere spillere har også tatt store skritt fremover, og vi er enige i de som etterlyser Line Holter på landslaget. De har greid seg bra også når de har hatt skader på viktige spillere.

Negativt: Kirvil Schau Odden har null kamper. Alle andre lag ser ut til å forstå at andrekeepere må slippe til. Det burde la seg gjøre å gi henne i det minste et par minutter mot slutten av kamper. Ellers virket Røa nesten arrogant overbevist om at bronsen var sikret utad på hjemmesidene, noe som tidligere aldri har vært klubbens varemerke. Ellers var de svake mot slutten av sesongen, og burde ha satt spikeren i kista for Stabæks medaljeambisjoner enten hjemme mot Medkila eller borte mot Sandviken om de skal bevise at de faktisk er et bronselag. Røa var relativt flinke bakover, men målfattige framover. 32 mål på 22 kamper er neppe godkjent.

Konklusjon: Røas innsats er veldig prisverdig, og hva enn de gjorde i år bør de ta med seg til neste år. Og så får de håpe på færre skader og videre utvikling.

Stabæk

Positivt: Når det virkelig ikke fungerer, er det veldig imponerende å snu skuta og ordne fem seire på de siste seks kampene. Stabæk snudde seg og dro forbi Vålerenga, Trondheims-Ørn, Klepp og Kolbotn, og de jaget Røa til døren i kampen om bronse. Ceciliene Fiskerstrand og  Dekkerhus har tatt store skritt og Melissa Wiik kan være tilbake. Også pluss for Marie Markussen. Vi glemmer heller ikke at flere spillere var skadet i deler av eller hele sesongen. Bonus at de slipper inn bare 17 mål – to færre enn i fjor da de tok sølv. Ting går seg til defensivt.

Negativt: Snuoperasjonen skyldes en svært svak start på sesongen. Denne har ikke oppstått av seg selv. I tillegg har dette vært en vrien sesong for Melissa Bjånesøy, Cathrine Dekkerhus, Trine Rønning og til dels Ingrid Schjelderup og Ida Elise Enget. Det har lugget på mange måter, og Stabæks snuoperasjon er delvis takket være at andre lag falt sammen. Nettopp disse fem kampene var seire over lag som ikke holdt distansen, da Vålerenga, Trondheims-Ørn (x2) og Amazon Grimstad. Borteseieren mot Kolbotn får stå som god, mens tapet for Arna-Bjørnar var tegn på at Stabæk fortsatt hadde et stykke igjen. Som Røa har Stabæk ikke scoret nok mål, noe de må få orden på i 2016 om de skal ha ambisjoner.

Konklusjon: Stabæk reddet i land en sesong som fort kunne ha blitt langt verre. Det holdt ikke til medalje, men det holder kanskje til en runde på kammerset slik at ukultur og problemer blir ryddet opp i. Vi ser fram til utviklingen her.

Kolbotn

Positivt: Kolbotn er både Stabæk og Røa om man tenker sesong. Akkurat som Røa hadde de ikke på papiret et veldig sterkt lag, og akkurat som Stabæk gikk det veldig dårlig før det gikk bra. Snuoperasjonen fikk Kolbotn fra åttendeplass etter 16 serierunder til femteplass etter 22. De vant de viktige kampene mot Trondheims-Ørn og Vålerenga, i tillegg til en mer overraskende seier over LSK Kvinner mot slutten og mer forventet 3-0 hjemme mot Amazon Grimstad. Nå er en femteplass litt svakere enn Kolbotn forventer, men laget har likevel gjennomført en god høstsesong og vist hva som ligger i laget også etter at Synne Jensen forsvant. Jenny Norem er en spennende spiller som vi forventer å se mer av i 2016. Apropos offensive spillere, 45 mål er absolutt godkjent. Michaela van den Bulk har vi også blitt glade i.

Negativt: Som Stabæk er Kolbotns negative side delvis det at de har vært svake i en periode. Fjorårets Fort Sofiemyr ble invadert mange ganger i år, og de hadde flere tap enn seire hjemme. At Camilla Huse og Solveig Gulbrandsen blir stadig mer faste på laget vitner om at rekrutteringen ikke er helt topp. Nostalgi er fint, men det vinner ikke medaljer.

Konklusjon: På det jevne for et lag som ikke helt har funnet de naturlige arvtakerne. Det ligger mye kunnskap i Sofiemyr, og vi tror de kommer sterkere tilbake om ikke så lenge. Forutsatt at de finner en god erstatter til Brocken.

Klepp

Positivt: Klepp var med lenge i kampen om medaljene, og til å være et lag fra utkantene og med et begrenset budsjett, har Klepp vist hva som bor i dem. Med unntak av en mye skadet islandsk spiller og en svensk keeper, har Klepp vært veldig jærsk. Det lokale tilsnittet har bevist at man kan komme langt selv om man ikke har et universitet å lokke me (OK, UiS er en halvtimes kjøretur unna). Klepp har avlet frem gode spillere som har fått vise seg på landslaget. Det satte et høyt krav til seg selv, og enda de ikke innfridde, så det lenge ut til å gå bra. Trener Jon Pall Palmason virker som en god trener, og de har et perspektiv som gjør at vi tror de kan komme seg løs fra trenden der de bytter trener hvert tredje år og sikrer en finfin niendeplass.

Negativt: Bortestatistikken. De har to seire (Arna-Bjørnar og Vålerenga), tre uavgjort (Amazon Grimstad, Kolbotn og Stabæk) og seks tap (alle andre, inkludert 0-3 mot Sandviken, 1-4 mot Røa, 1-5 mot Medkila og 0-7 mot LSK Kvinner) når de ikke spiller på eget gress. I tillegg gikk det veldig treigt på høsten: fem uavgjort og fem tap de siste ti kampene er ikke et topplag verdig. I tillegg har de scoret fire mål flere og sluppet inn ett mål mer enn i fjor. Så det er ikke helt på stell i alle ledd ennå.

Konklusjon: Klepps natt-og-dag-versjon med en flott første halvdel fulgt av en ille andre halvdel gjør dem litt vanskelige å spå. Sjetteplass er absolutt godkjent, men de 40 poengene uteble med 10 poengs margin. De kunne ha kjempet om medaljer, men i stedet tok høstmørket dem og ting gikk nedover. Klepp må ta tak i det positive, jobbe med det negative, utvide stallen videre, beholde Palmason og fortsette å tenke fremover.

Arna-Bjørnar

Positivt: Den strake motsetningen til Klepp er Arna-Bjørnar. Laget hadde en begredelig vårsesong, og den varte langt ut i høsten – i slutten av august lå de ett poeng unna kvalifiseringsplassen. De ga seg ikke, og de jobbet seg oppover. Forbi Sandviken, Vålerenga og Trondheims-Ørn kom de, og til slutt var de ikke veldig langt unna Klepp heller. Det ble til sammen ett tap på de syv siste kampene, og det borte mot et LSK Kvinner som skulle sikre gullet. Arna-Bjørnar har hatt mange skader å jobbe med, og de har måttet tenke nytt på flere posisjoner. Det har de lyktes med i andre halvdel.

Negativt: Arna-Bjørnar endte på en sjuendeplass delvis på grunn av en veldig svak begynnelse. I tillegg scores det lite, 35 mål er i hvert fall ikke massevis. At de har 45 baklengs er heller ikke bra, om enn dette tok seg opp. Og apropos: hele keepersituasjonen, uansett hva som skjedde, kunne ha blitt håndtert ryddigere enn den ble.

Konklusjon: Arna-Bjørnar må være smarte om de skal tilbake på topp. De har vist at de kan spille bra, og de er avhengige av å beholde den rytmen de fikk mot slutten i lengre perioder. Bergenserne er neppe fornøyd sesongen sett under ett, men det er i det minste tegn til bedring.

Trondheims-Ørn

Positivt: Trondheims-Ørn minnet om gammel storhet en stund. Før sommeren var de en hengekamp og fire poeng bak Røa på andreplass. De var uredde, og spilte på sitt beste mot alle lag gjennom hele sesongen. Det medførte ikke alltid seire, men det medførte aldri de stygge tapene heller – i det minste fram til 0-5 mot LSK Kvinner. Spillerne utvikler seg, og forsvaret satt langt bedre enn vi trodde. Potensialet er stort.

Negativt: Dessverre er det mye å ta av her. De siste ti kampene hadde de to seire, hjemme mot Amazon Grimstad og Klepp, og åtte tap. Trond Schjølbergs avskjed virker merkelig, og et godt alternativ dukket aldri opp. Det er jo akkurat etter at han forsvant at Ørn virkelig falt, med åtte tap og én seier. 27 mål når man har Fugelsnes, Utland, Adserø, Reiten og Haugstøyl er for å si det beskjedent svakt – særlig når 10 av målene er signert Utland. Bortestatistikken til Ørn er tredje svakest, bare foran Medkila og Amazon Grimstad.

Konklusjon: Vi tør egentlig ikke trekke en. Trenersituasjonen må ha hatt stor innvirkning, og vi vet for lite. Hva enn som skjedde, må det ha vært en svært god grunn. Ørn endte på en åttendeplass, noe som er helt greit for dem, men de var ved de høyeste tinder før sommerpausen.

Sandviken

Positivt: Dette er et lag som var overbevist om at de måtte kjempe med nebb og klør hele sesongen om å unngå nedrykk. At de kranglet seg til en niendeplass med kun Madeleine Giske og Stine Andreassen, sistnevnte trappet ned med Fana i fjor, av kjente navn, avslører en del om at laget har levert. Etter Røa er nok Sandviken det gjennom sesongen mest imponerende laget. De tapte og rotet bort seieren mot Amazon Grimstad og tapte begge oppgjørene mot Medkila, men Sandviken ga aldri opp. Det medførte flere gode trofeer, og laget sikret seg videre spill gjennom egen fortjeneste da de slo Vålerenga borte. Flott kjempet.

Negativt: Nettopp dette med at de tapte for Medkila og Amazon Grimstad kan bety at de ikke er like flinke på de kampene som «må» vinnes. Nå løste det seg til slutt, men likevel skulle de vel ha tatt poeng der. Tjuetre mål er heller ikke all verden, men det er kanskje ikke mye å forvente av et lag som rykket opp? Samtidig skal vi ikke glemme at Sandviken forsynte seg også av andre gode spillere som keeperen til Medkila og Amazon Grimstads Fride Tessem Mørkeset, så de var ikke helt nybegynnere heller.

Konklusjon: Godt kjempet. Sandviken har lagt grunnlaget for endelig å lykkes med å forbli i toppen. Det holder nok ikke helt, de må ha en scoringsmaskin, men det er i det minste en bonus.

Vålerenga

Positivt: Tja. Det ble i det minste ikke nedrykk.

Negativt: Vålerenga er nok den største skuffelsen i Toppserien 2015. Fra en sjuendeplass nær sjetteplassen i 2014 til en tiendeplass fire poeng fra kvalifiseringsplassen kan de ikke akkurat si seg fornøyde. Deres forsøk på å emulere herrene i arroganse trynet i startgropa, og det flaue forsøket på Facebook mot Kolbotn var heldigvis det siste vi så av det – og den «bitcha»-greia. Skrinlegg den. Tsolis viste seg å bli den andre treneren på rad som ga seg etter en sesong. Han ville ha et mer målfarlig Vålerenga, og fikk et lag som scoret fem mål færre enn fjoråret. Det ble i det minste tre færre baklengsmål enn i fjor.

Konklusjon: Som sagt, det ble i det minste ikke nedrykk. Glem sesongen og tenk fremover. Nå trenger Vålerenga desperat en trener som lykkes å få laget til å holde hodet over vannet og samtidig som tenker fremover.

Medkila

Positivt: De unngikk nedrykk gjennom en beinhard opphenting som varte til siste slutt. Det ble også flere poeng enn i fjor. I tillegg begynner de å bite fra seg hjemme. De greide også å avgjøre hjemme på egen hånd med å slå Trondheims-Ørn.

Negativt: Medkila er fortsatt et bunnlag, og de reddet seg i siste liten, i den grad de gjør det. Blir det toppseriespill i 2016, må de begynne å ta skritt i riktig retning – det vil si tilbake til 2013. Bortestatistikken er også begredelig. En borteseier mot Sandviken og en uavgjort mot et trøtt Røa var beholdningen av poeng.

Konklusjon: Fortsatt håp om Toppserien 2016. Samtidig må de få til noe som gjør at de ikke blir nedrykksfavoritt om de lykkes.

Amazon Grimstad

Positivt: I begynnelsen virket det som om de hadde ambisjoner, og de har noen skalper å skryte av – inkludert bronsevinneren.

Negativt: Det at de endte to poeng bak kvalifisering er nesten symptomatisk. Mer angrepsvilje hjemme mot Klepp, et mer anstendig forsøk på å delta i kampen mot Vålerenga borte, mer innsats mot Trondheims-Ørn borte – alt virket som om Amazon var lei av kjempingen. De scoret ikke stort, og de slapp inn over dobbelt så mye. Minuspoeng på grunn av negativ økonomi – som ikke gjorde noen forskjell fordi de ikke hadde noe å stille opp med på slutten.

Konklusjon: For kvinnefotballen er det trist at vi mister Sørlandet. De gode spillerne forsvinner til Urædd eller til andre lag. Noen legger opp. Hva som skjer med laget som knapt greide å stille opp med et andrelag forblir et åpent spørsmål. Amazon Grimstad er en institusjon i kvinnefotballen, og vi håper de overlever nedrykket.

read more
1 2 3 12
Page 1 of 12