close

På en regntung mandag formiddag tok vi turen fra redaksjonen til den lille sørlandsbyen Arendal for å møte den tidligere storheten Marit Fiane Grødum på en kafé i Arendal sentrum.

Med under 24 timer igjen av overgansvinduet hadde vi en rekke spørsmål vi ønsket å snakke med den tidligere Amazon Grimstad spilleren om.

 

Sommer sol og Sørlandet

Det var en serdeles blid og fornøyd Marit som kom trillende med det siste tilskuddet av familien Grødum inn på kafeen. Praten og latteren satt løst mens vi nøt en herlig kopp kaffe og tittet utover det heller regntunge Arendal midt i Pollen.

Nå, etter at Marit la opp som spiller, forteller hun at dette er blitt en del av hennes nye hverdag, der hun kan nyte litt mer frihet og ta seg mer tid til venner og bekjente.

 

Minnet fra Sarpsborg-kampen sitter fortsatt godt

Det er snart ett år siden hun snørte på seg skoene sist i kvalifiseringskampen mot Sarporsborg 08. Det var en tøff kamp som Amazon kom seirende ut av etter å ha tapt første kampen på eget gress. Hun forteller at tiden har gått utrolig fort, og hun har på ingen måte vært arbeidsledig. Fra å ha mer tid til en voksende familie har hun også endelig kunne sette av mye tid til familie , venner , bryllup , kafe besøk og normale aktiviteter som en som proff ikke kan ta seg tid til.

– Livet er godt nå sier Marit. -Bare i sommer har jeg vært på to bryllup i tillegg til at jeg sammen med min mann [tidligere skøyteløper Øystein Grødum] har startet opp en egen bootcamp for lokalbefolkningen.

Hun holder seg fortsatt aktiv, men ikke med en ball mellom beina. Hun liker å trene variert, og koser seg i sin nye hverdag som coach for en gruppe mennsker som stadig vokser på hennes nye geskjeft.

 

Følger du fortsatt med?

Vi dupper ned i kaffekoppen og starter med å spørre henne om hun har fulgt godt med i årets Toppserie. Marit forteller at hun surfer litt på nettet og leser hva lokalavisene skriver om gamleklubben. Hun forsøker også å komme seg på så mange av hjemmekampene til Amazon som hun kan. Utover dette har det vært deilig å ta litt avstand fra fotballen forteller Marit.

Det var en sliten å tung kropp som gikk av banen , både gravid og med en mulig ankelskade med minne om en spennende EM og kvalik kampen med amazon så ble sist sesong fryktelig lang.

Spilleren fra Vestby og Larvik forteller videre at hun ser mye spennende i det «nye» laget til Vanja, det skjer ting på Sørlandet som er spennende .

– De har gjort mange spennende signeringer og prøver å få til en ny måte å spille sørlandsfotball på. Uheldigvis har de slitt mye med skader og hatt en del motgang.   Jeg håper jo virkelig de overlever i år legger hun til før hun ser til ungen som våkner til fra en lur.

Praten sitter løst og vi ser at Marit blir mer og mer engasjert, vi følger opp med å snakke litt om fortiden hennes. Hun har jo en stor merittliste og med mange gode øyblikk på fotballbanen.

Vi lurte fælt på hva hun husker best.

 

– Gøy å komme hjem med sølv

– Jeg har jo gjort så mye, sier hun før hun blir litt stille og må tenke litt.

– Jo, jeg må si EM i Sveirge, det kom så brått og uventet på meg. Jeg hadde ikke spilt mye før jeg ble tatt ut. Kampen mot Belgia og Island husker jeg veldig godt. Det var så herlig å bli så godt tatt imot i gruppa. Vi var sultne og ville mye, jeg scoret også ett mål på hodet. Det er jo ikke så ofte jeg gjør det, så den sitter godt i minneboka m, huskler Marit.

– Selve EM var også en stor opplvelse for meg, jeg har jo ett EM-sølv fra før av, men da var vi et helt annet lag. Folk hadde store forventninger til oss da. Gruppa som ble med til Sverige var det ikke så mange som trudde vi skulle få så mye til med. Det var ekstra gøy da å kunne komme helt til finalen mot Tyskland. Selv om det er surt å tape en finale når en først har kommet så langt var det utrolig gøy å komme hjem med sølv i bagasjen.Jeg ble også tatt ut på EM laget , det husker jeg var veldig gøy, beretter den krøllete fotballspilleren videre.

– Jeg glemmer jo ikke da vi vant the Double med Røa i 2009 og kom oss videre i Champions League. Så sitter også minnet fra forige sesong godt ennå. Jeg var fryktelig sliten på slutten av sesongen og ville virkelig sloss for at laget mitt skulle overleve i Toppserien.

 

Hva med Toppserien?

Vi tok en slurk til av kaffekoppen før vi spør litt om hva hun tror kan gjøre Toppserien bedre.

Hvis du hadde fått 24 timer til å gjøre hva du ville i ledelsen til Toppserien, hva hadde du tatt fatt på da?

– Jeg ville nok sett litt på å nedjusert antall lag, sier Marit, før hun legger til at hun sikkert ikke blir så godt likt. – Jeg mener nivået er for stort, det finnes ikke mange nok kvalitetsspillere til å ha en bred liga som holder høyt nok internasjonalt nivå.  Mange jenter der ute holder nok nivå nok til spill i øvre del av kvinnefotballen i Norge men jeg tror vi vil få langt flere proffe jenter hvis vi strammer inn litt.

Vi har lest litt i lokalavisene her nede at du kanskje lukter litt på ett comeback, må nesten spør deg litt her hva du tenker om dette?

– Jeg er fryktelig usikker, kommenterer Marit. – Personlig har jeg det fryktelig godt i livet hvor jeg er nå. Det er personlig ikke noe jeg føler jeg må gjøre nå. Men hvem vet? Hvis klubben trenger meg og ting legger seg til rette for det, kan det være. Det er jo en litt annen situasjon med en familie i vekst og en har fått smaken på hvor godt det er i «sivile» klær igjen.

Frister det mer med det sivile?

– Ja, men jeg må jo få legge til at døren ikke er helt lukket. Det kan godt være jeg tar bilen til Grimstad og prøver meg litt på trening, kommenterer Marit. – Nå må jeg først og fremst se om kroppen holder mål. Jeg trener jo ikke like hardt hver dag lenger. Skulle klubben ha behov for meg mot slutten av sesongen, så kan det kanskje være jeg kler meg i den grønne drakten en aller siste gang sier Marit og smiler lurt.

Sist, har du noen tips til unge spillere?

– Ja, skal de bryne seg i Toppserien, vil jeg si at de må trene mye variert. Spille mye fotball og være ydmyke. Still spørsmål om du lurer på noe , hendvend deg alltid mot de eldre i klubben når det er ting du  lurer på. Det er den eneste måten du kan vokse på som spiller. Jeg husker selv da jeg vokste opp. Jeg bodde jo på banen fra jeg var liten,  da steget videre kom, spurte jeg om alt. Det vokste jeg veldig på som fotballspiller.

Tags : Amazon GrimstadMarit Grødum
johan

The author johan

Leave a Response