close
IntervjuNFFSKF

– Vi skraper på overflaten

Tone Angeltveit har vært aktiv i Serieforeningen for Kvinnefotball i en lang stund. Vi pratet litt med henne for å forstå mer om kvinnefotballen i Norge.


-Vi startet en ny prosess på La Manga, beretter Tone ivrig over en kaffe på Baker Hansen på Hasle. – Vi spurte klubbene om hva som brenner for dem og hva vi skal ta fatt i. Der fikk vi en del innspill som vi skal ta med oss.

Hva er det som brenner?
– Det går mye på økonomi. Samtidig opplever vi at NFF for n-te gang ønsker å se på seriesystemet. NFF har samme mantra hele tiden. De vil endre serien. De vil ha et sluttspill, men det er ikke ønsket av et flertall av klubbene. Det er blitt ensidig fokus på serien. Klubbene har mange innspill på hvordan vi kan bli bedre – det er nødvendigvis ikke eneste løsning  å endre serieordningen.

 

Sammenslåing og utvikling

Enkelte mente også at NFF brukte for mye tid på å jobbe for å slå sammen toppserieklubber med herreklubber. Hva tenker du om den løsningen?
– Jeg har ikke noe i mot det,, men det er bare en av flere løsninger. Det har gitt vekslende erfaringer. Stabæk er knyttet sammen med herreklubben og står og faller med dem. LSK Kvinner er fortsatt ikke helt integrert i LSK, men da står de vel tryggere om det blir problemer for herrelaget. Det er fordeler med å samarbeide med herreklubber, de har mye kunnskap og erfaring som er relevant.

Så det finnes gode fordeler? 
– Ja, men det er ikke løsningen for alle. Arna-Bjørnar, for eksempel, er en stor klubb med en sterk tilhørighet i Arna. Brann er i byen, og det å flytte dit vil gjøre at mye av identiteten forsvinner, beretter bergenseren.

Om man ser generelt på klubber, hva tenker du der?
– Mye handler om økonomi. Samtidig er det viktig med en strategi for å vise frem produktet bedre, sammen med NFF. Da må NFF ville det, det handler om mer oppmerksomhet. Det å vises på TV er viktig. Ikke nødvendigvis hele kamper – men at vi er  nevnt og vist i sportssendingene er vel så viktig.

TV-kamper har vi jo hatt tidligere uten at det ga noen resultater?
– Det er riktig, men det handler om å ha et godt samarbeid med NFF og vise frem produktet på en god måte. Vi startet på noe bra med Jenteløftet – dessverre ble det kuttet lenge før planlagt,  forklarer den tidligere Sandviken-spilleren.

 

Se til Sverige?

Tone Angeltveit har tatt disse kampene før, og er ikke redd for å ta dem igjen. Det handler om prioritering, vekk fra seriekomiteer og frem til produktfokus.  Samtidig er det jo slik at det finnes et sted der man ikke har seriekomiteer, og der kvinnefotballforeninger, media og fotball er i harmoni. Hva kan vi lære av dette forjettede land?

– Sverige har en helt annen struktur. I forbundsstyret sitter EFD [Sveriges SKF, red. anm.] sammen med herrefotballagenes interesseorganisasjon. I Norge har ikke SKF en plass i forbundsstyret, forklarer en nå kaffetom Angeltveit.

Det er riktig, men det er da flere grunner til Sveriges suksess?
– Det er to hovedgrunner. For det første er kvinnenes interesseorganisasjon involvert i medieforhandlingene, og for det andre var de med på Svenska Spel-forhandlingene. Nå er vi godt fornøyd med samarbeidet med Norsk Tipping, men vi skulle gjerne se at det kom mer ut av det for våre klubber.

Medieforhandlinger krever vel et velvillig media?
– Ja, Sverige var heldige der. En rekke journalister bestemte seg for å støtte kvinnefotballen, og løftet den. Nivået er jo langt bedre blant de aller best der enn her, analyserer Tone.

Så kan vi lære av Sverige? Eller er det for store forskjeller?
– Vi kan lære mye. Vi bare skraper på overflaten, det er store muligheter for forandringer.

 

Men hva med klubbene?

Norge har etter en liten nedtur kommet tilbake til toppen. Landslaget kom til finalen i EM, og kunne fint ha vunnet den – om vi bare traff på straffene. Likevel har ikke denne suksessen vist seg på klubbnivå.

– Vi har vært maksimalt uheldige med trekningen. Wolfsburg, FFC Frankfurt, Malmö, dette er jo vanskelige lag å møte. Det er jo ikke slik at noen av oss har røket mot svakere lag. Samtidig er det ingen hemmelighet at vi ikke har gjort det bra nok på klubbnivå.

Hva kan man gjøre med det?
– Mye. Vi må få flere av våre trenere inn på Toppkursene til NFF. Det kan fortsatt gjøres veldig mye på rekruttering og spillerutvikling  i klubber og kretser. I tillegg er det slik at andre land satser, og mektige firmaer backer dem opp.

Så hva kan vi gjøre?
– Vi må trene mer og bedre. Men også bygge opp klubbenes økonomi slik at jentene  har tid og råd  til å «hvile». Ellers legger de opp for tidlig. Det er tøffe hverdager for spillere som trener flere ganger om dagen og samtidig har studier og jobb.

I Norge ville vel firmaer som satser på kvinnefotballen være en stor fisk i en liten dam. Hvordan kan man overtale sponsorer til å få til det?
– Vi har tenkt i de baner selv. Det er vanskelig for de enkelte kundene å få sponsorer, men vi tror at det hadde vært en god idé å ha en markeds- og PR-person som kunne ha hjulpet klubbene, sier Angeltveit med glød.

Jo, men samtidig har klubbene blitt forskånet for ansvar. Har ikke de også et forbedringspotensial?
– Jo i høyeste grad. De må bli flinkere på flere punkter, for eksempel på forhåndsomtale. Skal man ha god kontakt med media, må man vise frem produktet. Vi har utallige ganger vært enige på møter at vi må bli flinkere med media. Det nikkes, men vi får ikke noe særlig trøkk på det det, beretter Tone. Gløden er borte. Men bare litt.

– Dette skal vi klare om vi står sammen. Svenskene har fått det til. Da kan det ikke være umulig, smiler hun.

Tags : intervjuNFFSKFTone Angelveitutvikling
Andreas

The author Andreas

Leave a Response