close
KampreferatNyheter

Festspillerne fra Nord-Norge

LSK Kvinner – Røa 1-4

LSK Kvinner gikk ut i rakettfart, men snublet like etter startblokkene. Derfra og ut handlet det om et defensivt godt organisert lag som tok godt vare på sjansene.

Røa har en lang og lite imponerende historie fra LSK-Hallen. De vant en gang her i cupsammenheng, men i serien har de aldri vunnet her siden LSK Kvinner ble til før 2010-sesongen. LSK hadde hadde før denne kampen ikke sluppet inn mål eller tapt poeng hjemme. LSK hadde sluppet inn bare 7 mål tilsammen, tre i det omvendte oppgjøret, to mot Trondheims-Ørn, en mot Stabæk og en mot Amazon Grimstad. Kort sagt, det som skjedde skulle ha vært umulig.

Ser man bort fra fire spillere fra Nord-Norge.

 

Effektivitet slår dominanse

Det var noen interessante bytter på begge lag. LSK Kvinner begynte med Maria Javery, nummer 22, i mål, akkurat som hun gjorde da hun holdt nullen mot Medkila. Røa på sin side fortsatte med å bruke Sofie Skjelstad Jensen, også hun nummer 22, på topp. Røa måtte greie seg uten en småskadet Line Holter og en småsyk Synne Skinnes Hansen.

LSK Kvinner begynte i et svært raskt tempo. I løpet av de første to minuttene angrep de som sedvanlig på siden og kom med svært kvalifiserte sjanser og et par cornere. Dette viste at LSK hadde ambisjoner om å starte tøft, men også at Røa var bedre i luftduellene. For med Trine og Sofie Skjelstad Jensen og Eline Johansen som raget høyt i været og med Silje Vesterbekkmo som svært dyktig i feltet, fikk ikke LSK all verden ut av cornerne sine.  Farligst var Lene Mykjåland likevel med et skudd som Silje Vesterbekkmo fikk klarert.

Røa hadde knapt kommet over midtstreken en eneste gang før de kom det til gangs. Sofie Skjelstad Jensen fikk en flott pasning hun plukket opp og skjøt fra sånn 30 meter i en bue over Maria Javery. Javery var noe svakt plassert, men skuddet var fint nok i seg selv, det. Det er vanskelig å si at noe er mot spillets gang etter 4 minutter, men man kan forstå at LSK ble noe overrasket over denne utviklingen. Jensen scoret dermed det første målet til et bortelag i LSK-Hallen i 2014. Vi så en tendens vi hadde sett da Røa tok imot Kolbotn: motstanderen kan dominere midtbanen så mye de vil, mens Røa bruker hurtighet og omstillingsevne til å skape de farligste sjansene.

I tråd med dette kom LSK tilbake og fortsatte å presse. De hadde mye dominanse, men ikke så mange gode sjanser. I stedet var det Røa som skapte sjanser, først ved at Sofie Skjelstad Jensen ikke fikk avsluttet godt nok, og så ved at Kine Kvalsvik skjøt like utenfor. LSK Kvinner hadde ballen mest, men slet veldig med å komme inn fra siden som de hadde for vane å gjøre. Røa hadde et godt midstopperpar i Herregården og Gardsjord, og var godt vant med LSKs «ned-og-inn»-taktikk. Resultatet ble at Sandra Spitse skjøt til fra halvveis distanse, det ene krevde en god klarering fra Røa, mens den andre reddet Vesterbekkmo.

 

22 mot 22

Sofie Skjelstad Jensen var den beste nummer 22 - og for den saks skyld den beste spilleren - i kampen. (Foto: Røa Media)
Sofie Skjelstad Jensen var den beste nummer 22 – og for den saks skyld den beste spilleren – i kampen. (Foto: Røa Media)

Som antydet i begynnelsen, var det i første omgang nummer 22 mot nummer 22. Og Sofie Skjelstad Jensen var ikke ferdig med duellene. Etter en overgang fikk hun ballen fra omtrent 20 meter og smalt til opp i nettaket, selvfølgelig etter 22 spilte minutter. Der det første målet ikke var Javery på sitt beste, var det lite å klage på da det gjaldt nummer to. Der var rett og slett skuddet for godt.

LSK hadde nå bestemt seg mer og mer for å prøve å skyte. Det smalt til etter 28 minutter, signert Isabell Bachor, en spiller som har vært flink til å score på Røa tidligere. Silje Vesterbekkmo kastet seg raskt etter ballen og fikk avverget. Likevel hadde nå hjemmelaget begynt å forstå hvordan det skulle gjøres. Røa lå så lavt at LSK fikk gjøre mye som de ville fram til omtrent 20 meter, og derfor kom det en del muligheter fra Lillestrøm. Først etter 36 minutter var det slik at Emilie Haavi satte inn en fortjent redusering. Hun fikk stå alene og forserte til rett før sekstenmeteren før hun skjøt et hardt skudd som Vesterbekkmo var etter, men ikke kunne forhindre. Det sto 1-2, og hjemmelaget øynet sjansen.

På papiret har LSK Kvinner et av de beste forsvarene i Toppserien. I praksis stort sett også. I denne kampen var imidlertid LSK Kvinners forsvar langt fra par. Der Røa presset for lavt, presset LSK Kvinner for høyt, noe som passet glimrende for Røas raske spisser. Da tomålsscorer Sofie Skjelstad Jensen fikk en mulighet, grep hun denne etter 39 minutter og forserte. Anna Westerlund løp etter og felte Skjelstad Jensen som bakerste spiller. Dette ga rødt kort. Dette var muligens noe strengt, men ettersom Skjelstad Jensen hadde vist seg som både målfarlig og raskere enn Westerlund, er det ikke urimelig. Det ble frispark til Røa på omtrent 40 meter. Den alltid farlige Eline Johansen med et kanonskudd ladet, smalt til mot krysset og krevde en glimrende redning av Maria Javery. Dessverre for Javery måtte hun gi en retur som nettopp Sofie Skjelstad Jensen var på. Dermed var det 3-1 til Røa etter 40 minutter og til pause.

Mye av forskjellen mellom lagene lå i de fire nordnorske spillerne Skjelstad Jensen, Johansen og Vesterbekkmo.

 

Manglende uttelling

LSK Kvinner startet også andre omgang godt. De hadde opplevd tidligere i år å ligge under med to mål til pause for så å snu kampen, og de gikk ut i andre omgang med et nytt giv – og en ny keeper. Nora Gjøen var tilbake i mål.

Det sto ikke på innsatsen til Lene Mykjåland, men uttellingen uteble.
Det sto ikke på innsatsen til Lene Mykjåland, men uttellingen uteble.

Lene Mykjåland var god mot gamlelaget, men det ga manglende uttelling. Hun krevde et par halvgode retninger fra Vesterbekkmo, men det var ikke kjempefarlig. Det kom også et par andre skudd fra andre spillere, men dessverre for hjemmelaget virket de litt som skudd som kommer fordi det mangler en helhetlig idé mer enn at de hadde tro på sjanser. Det ble også noen sjanser i boksen til Røa, men enten ble de klarert av Trine Skjelstad Jensen på hodet, eller av Hedda Strand Gardsjord eller Gunhild Herregården på bakken. Godt hjulpet av Nora Byom og Natalie Utvik, som kjempet LSKs standardløsning om å komme inn fra siden ut av stil.

Røa på sin side hadde også begynt å presse høyere, og særlig var Eline Johansen flink til å stresse LSK-spillerne. Dette medførte at hun fikk et gult kort etter en stygg takling, og ellers at LSK virker enda mer rådville. LSK løste dette med å presse enda høyere, noe som ble en gratisinvitasjon til Røa som de tok godt vare på. Etter 65 minutter kom Røa med et raskt brudd opp mot deres targetspiss, nettopp Sofie Skjelstad Jensen, som stormet fra LSKs forsvarere og satte ballen i nettet alene mot Nora Gjøen. 4-1 var et faktum, og LSK gikk mot sitt største hjemmetap noensinne.

Helt ufarlige var ikke LSK Kvinner. Marit Skammelsrud Lund nikket i tverrelegger, og det ble noen gode redninger fra Vesterbekkmo, om enn noen av dem så ut til å være mer spektakulære enn nødvendig. Ettersom Røa sto opp, fikk ikke LSK til de gode skuddene heller, og de kom fortsatt i liten grad frem på sidene. Det ble derfor ikke flere virkelige kjempesjanser for hjemmelaget. Røa var ikke ferdige, og Sofie Skjelstad Jensen kom alene med keeper og rundet henne. Ballen traff imidlertid stangen, og gikk ut. LSK Kvinner slapp unna der, men alt under ett var Røa farligst, om enn banespillet var dominert av LSK.

 

Dommer og dårlig dag

LSK-Fansen er virkelig i ferd med å ta opp kampen med Stabæk Support, og dette synes vi i Letsplay Futbol er en bra ting. De var flinke og gode til å støtte laget selv når laget ikke leverte. De var også sterkt uenige med dommeren i en rekke avgjørelser, noen av hvilke heller ikke vi forsto.

Emilie Rodahl Dokset fra Bækkelaget har gjort god innsats som dommer tidligere, men her var det en rekke pussige avgjørelser. Det røde kortet var muligens litt strengt, og de gule kortene virket også litt rare. Dokset ignorerte hands fra begge lag, spesielt bortelaget. Nå kan dette ha vært ufrivillig hands, og det var vanskelig å se fra vårt sittested, men vi skjønner at publikum synes at det var merkelig. I tillegg var det ikke konsekvent hvilket nivå Dokset lå på i forhold til tøft spill, og det var et par situasjoner der spillere ble felt uten å ha fått noe for det, mens frispark i andre tilfeller ble gitt lettere.

Alle har gode og dårlige dager, også dommere. Likevel var det generelt rusk i LSK-forsvaret, og Maria Javery hadde en dårlig kamp etter en god kamp mot Medkila. Det er nå viktig for Javrey og resten av LSK Kvinner å legge kampen bak seg og ta neste utfordring på strak arm. Lag som lykkes å tåle en kamp der alt går galt og lære av det kan få med seg en svært verdifull eraring videre.

 

Luksusproblem for Røa

Når Synne Skinnes Hansen er småsyk, er det altså slik at Røa har en Sofie Skjelstad Jensen i storform. I kampen mot Amazon Grimstad var det Kine Kvalsvik og Eline Johansen som storspilte. Og Røa skal altså ha inn Line Holter, som nå har fått konkurranse fra Elen Botten og Trine Skjelstad Jensen. Søstrene Jensen og Eline Johansen sørget for nordnorsk festspill i LSK Hallen, og det viser hva som bor i Røa akkurat nå. Også forsvaret blir bedre og bedre, med Nora Byom og Natalie Utvik som har levert godt på sidebackene.

Røa har spilt over evne i en god stund nå, og er altså fire poeng fra gullplassen. Vi tror nok fortsatt ikke helt at Røa kommer foran eller mellom Stabæk og LSK Kvinner, men de er helt åpenbart overraskelsen i årets serie. Etter 13 kamper har de tatt igjen poengsummen fra fjoråret, og har flere kamper igjen der de godt kan hente poeng.

Om de, akkurat som LSK Kvinner, lærer av kampen og legger den bak seg.

 

LSK Kvinner – Røa 1-4

Tilskuere: 303
0-1 Sofie Skjelstad Jensen (4)
0-2 Sofie Skjelstad Jensen (23)
1-2 Emilie Haavi (36)
1-3 Sofie Skjelstad Jensen (40)
1-4 Sofie Skjelstad Jensen (65)
Gult kort:Isabell Bachor (52), Eline Johansen (55), Sherida Spitse (66)
Rødt kort: Anna Weserlund (39)

LSK Kvinners beste: Lene Mykjåland. Hun spilte hele tiden og prøvde å finne gode løsninger der andre så problemer.
Røas beste: Sofie SKjelstad Jensen. Fire mål – nesten fem – og alltid et uroelement.

LSK Kvinner (4-4-2): Maria Javery (46. Nora Gjøen) – Ingrid Moe Wold, Anna Westlund, Marita Skammelsrud Lund, Marit Sandvei – Emilie Bosshard Haavi (88. Victoria Ludvigsen), Isabell Bachor, Oda Bolkan Fugelsnes (46. Mimmi Löfwenius),Sherida Spitse – Isabell Herlovsen, Lene Mykjåland

Røa (4-3-3): Silje Vesterbekkmo – Nathalie Utvik, Hedda Strand Gardsjord, Gunhild Herregården, Nora Byom Nilssen – Molly Menchel, Trine Skjelstad Jensen, Elen Botten – Kine Kvalsvik (90. Synne Skinnes Hansen), Sofie Skjelstad Jensen, Eline Johansen

Tags : LSK KvinnerRøaToppserien
admin

The author admin

Leave a Response