close
KampreferatLandslagNyheterVM

Lekent til VM

Albania – Norge 0-11

Norge kom seg lett til VM gjennom å slå Albania sterkt. Likevel var dette en formalitet man ikke ble særlig klok av.

Albania så ut til å være laget av et langt skjørere materiale enn de norske spillerne, og i kampens første 20 minutter var det en rekke avbrudd for skade på albanske spillere. I tillegg var Norge usedvanlig flinke til ikke å få til stort i avslutningsøyeblikket. Skudd over, svake innlegg og manglende vilje til gjennomføring kunne fort ha skapt nervøsitet. I tillegg til en kløning som skapte en nesten-overgang for Albania som Hjelmseth fikk avverget.

 

Alltid kontroll

Likevel var det et tidsspørsmål før målet kom. Og det kom signert Isabell Herlovsen, som fikk heade inn i mål etter 18 minutter etter at et svakt albansk forsvar ikke markerte henne på et frispark fra Graham Hansen. Nettopp Hansen og Herlovsen hadde til da vært overraskende anonyme.

Man følte at 1-0 ville holde, men likevel tok det lang tid med kontroll for Norges del. På corner sto det imidlertid 2-0 til Norge etter at kaptein Maren Mjelde headet, også hun udekket, inn ballen fra omtrent en meters hold. Mykjåland var servitøren denne gangen, og hun var også servitør da Graham Hansen fikk scoret sitt første mål. Så var det Graham Hansen som var servitør da Herlovsen scoret sitt andre rett før pause.

Andre omgang ble et stormløp mot et stadig åpnere albansk forsvar, og med syv mål ble Norge turneringens vinner og muligens mestscorende lag, avhengig av Nederlands kamp mot Portugal.

 

Bortekampens uutholdelige letthet

Det gjenstår å se hva Norge får med seg i en kamp der flere av målene i andre omgang skyldtes et albansk forsvar som hadde gitt opp og en stadig svakere keeper. Av de syv målene var i hvert fall fire mål som neppe hadde gått inn mot særlig mye bedre motstand.

Likevel kjempet Norge hele tiden for selv å spille god fotball, uansett hva Albania gjorde. Og det holdt de. Nora Holstad Berge, Marita Skammelsrud Lund og Ingrid Hjelmseth hadde lite å gjøre, mens Hedda Strand Gardsjord og særlig Lene Mykjåland var mer aktive, og begge var gode til å levere gode innlegg og snu spillet. Mykjåland var en av Norges beste på tross av at venstrebacken ikke kom på scoringslisten selv.

God var også Emilie Haavi, som til slutt kom på scoringslisten etter gang på gang å ha skapt supersjanser på egen hånd eller å ha levert målgivende pasninger. At målet hennes var en keepertabbe får så være, hun fortjente målet. Det var faktisk et lite paradoks at mens Haavi og Mykjåland skapte mest, var det altså Herlovsen, Hegerberg og Hansen som scoret flest. Ingen av de tre hadde noen kjempekamp utover målene og for Graham Hansen et par gode innlegg, men det betydde lite. Det viste at vi hadde både den skapende Cruyff-typen og poacher-målscoreren a la Gerd Müller i laget.

Hva var det så verd? Vanskelig å si. Det var verd en VM-billett, og en opptur, og vi fikk vist at vi kan spille godt også når vi kan slippe oss ned. Likevel skal vi være glade for at vi fort glemmer denne kampen og heller får møtt bedre motstand.

Andreas

The author Andreas

Leave a Response