close
BloggNFFVM

Har tiden løpt fra Siem?

Kjetil Siem utviser sedvanlig dårlig dømmekraft når det gjelder kvinnefotballen i dagens VG.

 

Klokken 19 i dag sparker de norske jentene igang VM for sin del, og det mot prügelknape Thailand. Dette burde være en anledning til å legge fokus på kvinnelandslaget. Imidlertid har altså ikke NFF sett seg nødt til å flytte på tippeliga- og OBOS-ligakampene i den anledning.

 

Problematiske uttalelser

Isolert sett er det forståelig. Kalenderen til herrene krever nøye planlegging, og enda datoene til kvinnene var klare før Tippeligaen ble bestemt, var det altså slik at de har måttet bruke alle datoer best mulig. Isolert sett er det altså delvis forståelig. Om enn et forbund med mer drivkraft sikkert hadde fått til dette.

Det som dessverre er problemet med Siem, er kommentaren han utdyper med. Han sier at «[d]et er så store penger i Tippeliga- og herrelandslagsavtalene. Det bør kvinnefotballen være takknemlig for, for det er det som gjør at vi kan satse på kvinnesiden også». Det er en god del uheldige kommentarer med denne setningen.

Den første er at det er altså en direkte sannhet at kvinnefotball bare eksisterer takket være herrefotballen. Dette er i og for seg sant i Norge, men vi har sett at det faktisk går an å støtte kvinnelagene til å bli langt mer selvstendige, som gjøres i Tyskland og Sverige. Ved å sette kvinnefotballen i et økonomisk avhengighetsforhold til herrefotballen, velger Siem å se på dette som det naturlige og det virker som om interessen for å utvikle kvinnefotballen er minimal.

Det andre er at han altså mener at kvinnefotballen ikke kan få sin plass i solen fordi herrene kommer først. TV2 hadde nok forstått at kvinne-VM, som Blatter insisterer på at det heter, skal ha rangen akkurat den søndagen. Siem virker imidlertid ikke å ha forstått det. Han gjorde det neppe i desember, i det minste.

Den tredje er at han snakker om at kvinnefotballen skulle være takknemlig. Kvinnene, som ble jaget ut av Ullevål Stadion av nettopp Siem i 2012, har spilt fotball i Norge siden 1970-tallet, offisielt siden 1978. Da var vi langt etter Sverige og Danmark. Grunnen? Norges Fotballforbund forbød kvinnefotball fram til 1978, da det ble godkjent. Delvis etter press fra Dagbladet (!) og Frigg. Skal kvinnene være takknemlige for at de ikke fikk spille fotball?

 

Lever på 90-tallet

Kjetil Siem har et annet problem. Opinionen er ikke like sterk rundt ham. Utviklingen på verdensbasis er at folk blir mer tolerante. Dette gjelder rase, legning, kjønn og politisk retning. Stadig færre feilsiterer grovt Ivar Hoff. Det er ikke gjenklang for kvinneskeptiske meninger.

Siem lever på 90-tallet, der selv et VM-gull (og påfølgende salutt på Gardermoen) ikke var nok for å skaffe kvinnefotballen sårt tiltrengt oppmerksomhet. Norge har nå en av verdens potensielt beste spillere i Caroline Graham Hansen, vi har en svært god Ada Hegerberg og vi har en tysk seriemester i Nora Holstad Berge. Dette setter spor.

Norges Fotballforbund har kommet med enkeltstående støtteerklæringer innimellom kløneriet med kutt i Jenteløftet, situasjonen rundt Bjarne Berntsen og altså cupfinale på Åråsen stadion. Siem lovet nytt kvinnefotballstadion i 2013, for eksempel, uten at undertegnede har hørt mer om dette. Jentene kom tilbake på visitt til Ullevaal Stadion i 2013 også. Det finnes også gode krefter som jobber i NFF for bedringen av kvinnefotballen.

Om Kjetil Siem er en av dem, bør han imidlertid kaste Doc Martens-støvlene og bandanaen og og annet nittitalls-tankegods og faktisk skape noe. Sånn for å vise at han og NFF tar avstand fra en verden der et gubbevelde som får altfor mange penger på kringkastingsavtaler utnytter de som prøver å utvikle seg og ikke forholder seg til det folk ønsker.

 

 

Andreas

The author Andreas

Leave a Response