close
AnalyseBloggNyheter

Annerledeslandet Avaldsnes

Det eneste laget som i år truer dominansen fra Stor-Oslo har endelig lyktes i å ta sin første medalje i serien. Nå setter vi lupen på Avaldsnes.

(Dette er andre artikkel i serien «annerledeslandet», der vi ser nøye på klubber som har valgt annerledes i veien til toppen. Første artikkel var «Annerledeslandet Nadderud«.)

Avaldsnes har kommet som en rakett inn i Toppserien. I løpet av tre år har de to cupfinaler og en sølvmedalje i serien. Lagets primus motor Arne Utvik har utviklet kvinnefotballen både i Rogaland og på landsbasis. Det er vanskelig ikke å la seg rive med. Utvik har, sammen med Per Berg, muligheten til å endre feilfordelinger og bevege kvinnefotballen over i mer positiv retning. Avaldsnes kan selv bli et lag som slår fra seg i Champions League og øker Norges anerkjennelse internasjonalt, som igjen gjør Toppserien mer fristende.

 

Spise kirsebærkake med de store

Dette er en måte å fortelle historien på, her er en annen: Veien til topps er tøff. Den største kampen for et lag er imidlertid den interne, mellom jentesatsningen og moderklubben. Det har vært tøft for mange å få moderklubben til å være med på toppsatsningen. Sprint Jeløy og Asker forsvant etter at hovedklubben ikke ønsket å være med mer, førstnevnte etter et kortlivet forsøk som Athene Moss, sistnevnte også etter mye økonomisk rot. Amazon Grimstad og Fortuna Ålesund kom i omtrent likende situasjon med respektive Jerv og Guard, og begge dannet egne kvinnefotballklubber for i det hele tatt å kunne fortsette. Røa dannet både jente- og seniorlag i skjul for hovedklubben. Kolbotns forhold til hovedklubben er komplisert og langt.

Kampen mellom jentesatsning og moderklubb handler for det meste om ressurser. Avaldsnes har, i og med satsningen til Utvik, alltid hatt disse ressursene, særlig fordi de var spesielt øremerket seniorlaget for jenter. Det har selvfølgelig dryppet på resten av klubben, men seniorlaget på kvinnesiden er langt blitt Avaldsnes’ raison d’être. Det er selvfølgelig ingenting galt med å ha penger, og vi skulle helst sett at det fantes flere som Utvik over hele landet. Når det ikke er tilfelle, er det viktig at Avaldsnes ikke ber kvinnefotballklubbene om å spise kake i mangelen på brød. Gode råd er både dyre og viktige, men man må huske at gode råd angår dem man snakker til. Da må man akseptere at de ikke har kontaktflaten, pengene eller de andre ressursene som skal til for å kunne gjøre som dem. 

 

I retning et fast lag?

Med Stabæk så vi på hvor mange som hadde holdt seg fra 2009 til 2015. Det blir naturligvis ikke helt rettferdig for Avaldsnes. Det er svært vanskelig å overleve på en ren 1. divisjons-tropp i Toppserien. Samtidig er det lurt å ha noe kontinuitet både for samholdet og for spillestil og kultur. Så hvordan ligger Avaldsnes an der? Vi ser på spillere som har vært innom laget de tre siste årene, altså i Toppserien, og deler dem inn i dagens tropp, spillere som har gått til andre klubber på omtrent samme nivå/studier som krever at de må flytte på seg, spillere som av andre grunner har lagt opp og de som ikke har blitt noen suksess. Da får vi denne inndelingen:

Troppen 2015 Andre klubber/studier Ingen suksess
Holmfridur Magnusdottir (2013) Nathalie Utvik  Mist Edvardsdottir
Freja Hellenberg (2013) Gudbjörg Gunnarsdottir Erin McNulty
Debinha (2013) Karina Sævik Ellie Katherine Brush
Rosana (2013) Lisa Dahlkvist Katie Bethke
Andreia (2013) Carola Söberg Ida Jeanett Fjordbakk
Thorunn Helga Jonsdottir (2012) Rachael Louise Axon
Hanna Dahl (2013) Mia Jalkerud
Laila Himle (2013) Hannah Marie Øien
Cecilie Pedersen (2008) Silje Monstad 
Diane Caldwell (2012) Karoline Pedersen
Leticia Santos (2015) Marie Eliassen
Vivane Domingues (2014)   Marie Pyko
Yoreli Rincón (2015) Therese Sessy Åsland
Casey Short (2015) Antonia Hornberg
Hildegunn Sævik (2014) Linnea Liljegärd
Alexandra Singer (2015) Lisa Klinga
Maren Mjelde (2015)   Danielle Marie Hill
Elise Thorsnes (2015)
Luana Paixao (2015)
Meryll Abrahamsen (2015)
Adriana Franch (2015)
Helene Angelvik (2012)

Vi valgte her å sløyfre Synne Vatnem, som er 16 år gammel, og dermed et langtidsprosjekt. Vi fant ingen spillere som har lagt opp som toppspiller som Avaldsnes-spiller i denne perioden.

Planen med denne oversikten er å se hvilke spillere Avaldsnes utvikler over flere år for å bli stammen i et topplag. Dermed anser vi spillere som har forlatt klubben som «ingen suksess» med mindre de går direkte til en klubb som er minst like god. For eksempel brukte Gunnbjörg Gunnarsdotttir Avaldsnes som et springbrett til Bundesligatopp. Hun kan dermed regnes som en suksess for Avaldsnes fordi de framstår som et lag som hjelper til med å skape gode spillere. Motsatt forlot Bethke Avaldsnes for å spille i Grand Bodø, og kan ikke regnes som en suksess. Hun er riktignok nå spiller i sølvmedaljevinner i Damallsvenskan 2015 Eskilstuna United, omen det var via Mallbacken og altså Grand Bodø. Fjordbakk var en viktig spiller i 2014, men i 2015 fikk hun knapt spilletid, og dro hjem til Medkila. Da kan  hun ikke regnes som en suksess over tid, ettersom hun ikke var med i fremtidsplanene til klubben.

Gunnarsdottir er nok den eneste man kan regne som en spiller som via Avaldsnes har gått til en toppklubb. Riktignok dro Både Dahlkvist og Söberg til gode klubber, men de hadde korttidskontrakter med haugalandslaget, og vi tror at deres innsats før de kom til Avaldsnes var minst like viktig i å sikre dem de plassene.

Slipper alle til?

Så hva kan vi se av de som er i laget? Om vi ser på antall kamper de som nå spiller for laget har kunnet starte, ser vi at Pedersen, Hellenberg, Paixao, Short, Mjelde og Himle har spilt i alle kampene, og Himle er den eneste som har startet på benken, for øvrig to kamper. Leticia Santos og Elise Thorsnes har spilt alle minus en (for Leticias tilfelle var hun ikke spilleklar til den første kampen), og Magnusdottir har spilt alle minus to, en av hvilke fordi hun fikk tre gule kort. Ni av ti utespillere er altså gitt. Etter at Rosana kom tilbake, har også hun startet alle kampene bortsett fra en. Den eneste posisjonen der det er mulig å spille seg inn, er altså keeperplassen. Viviane har 8 kamper og Franch 12.

Det er to måter å tolke dette på. Den ene er at de har funnet en fast førsteellever, den andre at de ikke slipper til andre. Å prøve seg fra start er faktisk veldig vanskelig om du ikke er av de spillerne vi nenvte over.

Hva så med resten?  Debinha har startet én gang men har kommet inn de andre fire kampene hun har vært spilleklar. Rincón har startet to ganger og hatt syv innhopp. Diane Caldwell, som altså har lang fartstid i klubben, har startet to og fått to innhopp. Syv spillere har aldri startet i førsteelleveren, respektive Andreia, Singer, Angelvik, Jonsdottir, Dahl, Sævik og Abrahamsen. Andreia og Singer har begge to innhopp, og begge har fått sine innhopp i det 90. minutt. Jonsdottir har fire innhopp og Angelvik hele åtte. Hanna Dahl har tre innhopp enda vi ikke kjenner til at hun har vært skadet en eneste gang. Hildegunn Sævik og Meryll Abrahamsen har ikke fått spille et eneste minutt – på tross av at de har flere kamper for andrelaget. Abrahamsen ble i Avaldsnes mens venninnen fra Haugar Christina Ambjørndalen dro tilbake til Haugar. Ingen av de to har cupkamper heller, og står uten noen medaljer mens de andre får minst en, flesteparten to.

For utenforstående, oss inkludert, er kanskje Singer og Rincón mest overraskende. Den amerikanske spilleren ble omtalt som en spiller som  kan «tilføre laget noe på og utenfor banen med sin fart, rutine, profesjonelle og oppofrende instilling». Rincón var en spiller vi tok opp tidligere, og da sa Utvik at «Rincon har «noe», en x-faktor, men det er ikke 100% sikkert at det er full klaff. Vi har tro på at hun vil passe inn i vår måte å spille på». Hvor vidt hun passer inn er fortsatt usikkert, men hun er på ingen måte førstevalg.

Nordlie og Utvik var imidlertid inne på at det skulle bli en «norsk» stall. I den nåværende stallen teller vi altså åtte spillere med norsk pass. To av dem har ingen kamper for førstelaget, en har tre kamper fra benken og en har åtte, også alle de fra benken. To norske spillere med potensial, Fjordbakk og Sævik, dro til andre klubber. Riktignok er utvilsomt Cecilie Pedersen, Maren Mjelde, Elise Thorsnes og Laila Himle suksesshistorier i Avaldsnes, men det er ikke alltid nok, særlig ikke når to av dem bare har spilt i klubben i et år. Og det snur fort: Ida Jeanett Fjordbakk spilte 21 av 22 kamper i Toppserien i fjor, i år ble det de to første før hun, ifølge Haugesund Avis, ble «vraket». Haugesund Avis viste til at hennes erstattere var Singer og Andreia – de to spillerne med to innhopp på overtid hver.

 

Vanskelige trenerkabaler

Om spillerne stadig byttes ut, så kan det ha en sammenheng med trenerne. Flere av spillerne ble håndplukket og hentet av trenerne. Rincón kom jo etter at Nordlie lot seg imponere av henne i VM. Andre er blitt tatt med etter andre treneres anbefalinger. Men hvordan har det seg at trenerne skaffer seg nye spillere i stedet for å trene med de som er der, en håndfull unntatt?

Først og fremst må vi huske på at Avaldsnes har vært lite flinke til å finne trenere som blir iklubben. De siste seks sesongene ser slik ut:

År Trener
2010 Lotfi Lazaare
2011 Jan Tore Jåstad
2012 Tor Martin Hegrenes
2013 Roar Wold
2014 Arne Møller
2015 Tom Nordlie
2015 Frank Berntzen

Det kommer ikke fram her at Lazaare var trener i fire år inkludert 2010, men han er altså den siste vi kunne finne som var der i lenger enn én sesong. På seks sesonger har altså Avaldsnes hittil hatt syv trenere. Det finnes mange enkeltforklaringer, og vi kjenner delvis til enkelte. Likevel er det pussig at Avaldsnes ikke har lyktes i å finne en trener som fungerer godt nok i klubben til at de kan få fornyet kontrakten.

Nå er resultater i og for seg en legitim grunn til å vurdere trenernes skikkethet. Så hvordan har de gjort det i forhold til forventningene? Den beste måten å måle opp dette på, er ved å se hva nøytrale kilder, les medier, mente før sesongstart. Her konsentrerer vi oss igjen om toppserieperioden:

År Trener Forveninger Resultat
2013 Roar Wold 4. plass 4. plass
2014 Arne Møller 3. plass 5. plass
2015 Tom Nordlie 3. plass 2. plass

Roar Wold gjorde det som forventet, Arne Møller dårligere enn forventet og Tom Nordlie bedre enn forventet. Ja, altså bedre enn eksterne medier forventet. Forventningene i Avaldsnes vet vi lite om. Samtidig er det vanskelig å forsvare fra et sportslig utgangspunkt at trenerne ikke leverte.

Tøffere enn de tøffe?

Vi har altså sett at, med vilje eller ikke, Avaldsnes har en «bruk og kast»-mentalitet som gjør at de aldri helt får bygget opp et lag. Vi vet at det å ha et lag som er mer enn summen av delene er stor i fotball, og kanskje spesielt i kvinnefotballen. Vi tror det blir vanskelig å få til om man ikke vet om man selv spiller i laget til neste år, eller om treneren fortsetter.

Det er heller ikke helt klart om Avaldsnes har en fotballfilosofi med den store utskiftningen. Det er mulig, og det kan godt hende at Avaldsnes IL har gode tanker og ideer for å revolusjonere kvinnefotballen. Likevel har man lite å jobbe med, og klubben holder i og for seg kortene relativt tett til brystet.

Det finnes garantert forklaringer. Vi vet ikke de interne mekanismene. Mistanken er at Utvik har en plan med klubben. Det vil si at det er orden i kaoset. Det vil tiden vise, for vi skjønner ikke hva de driver med for tiden.

Tags : Avaldsnes
Andreas

The author Andreas

Leave a Response