close

Roger Finjord har kuttet ut Solveig Gulbrandsen fra fremtidig landslagsspill. Det kan hende at han rett og slett ikke har noe valg.

Livet kommer i veien

Det er dessverre en tradisjon for at mange kvinnelige toppspillere gir seg etter videregående (19), Bachelor (23) eller hovedfag (27) eller et visst antall år i pendling mellom jobb og toppfotball. De som overlever dette, vil også måtte vurdere om de kan fortsette inntektsmessig som fotballspiller på et høyt nivå. Det finnes selvfølgelig de som har holdt på lenger. Solveig Gulbrandsen er en av disse, Trine Rønning er en annen. Ingrid Hjelmseth er en tredje. Alle gode spillere. Men alle kan finne på å gi seg, eller tvinges til å gi seg, når som helst. Da må vi ha erstattere klare.

Vi har også erstattere de fleste posisjoner. Maren Mjelde har spilt i Tyskland, Nora Holstad Berge spiller der, det gjør også Caroline Graham Hansen og Synne Jensen. Vi har Ada Hegerberg i Lyon. I Sverige har vi Kristine Minde, June Pedersen og Andrine Hegerberg. Pedersen er riktignok 29, men hun har nettopp fått smaken på landslaget. Hvor vidt de er gode nok til å erstatte Gulbrandsen eller ikke er en diskusjon for andre enn oss. På et eller annet tidspunkt må de det, og da kan det være en fordel at de har erfaringen til å gjøre det.

Det er helt i orden at folk legger opp. Det skulle da bare mangle. Solveig Gulbrandsen har selv lagt opp to ganger, muligens tre litt avhengig av hvordan man tolker 2014-sesongens slutt. Da er det forståelig at Finjord vurderer yngre spillere. Gulbrandsen debuterte for øvrig på landslaget i 1998.

Gi de yngre sjansen

For det holder ikke alltid at  yngre, dyktige spillere skal henvises til innbytterrollen. De må føle at de kan spille seg inn etter god trening. Skal man gi lovende spillere sjansen, må man gi dem sjansen fra start fra tid til annen. Før Roger Finjord var løsningen La Manga og Algarve Cup. La Manga er en samling med treningskamper når alle er på sitt verste etter dårlige treningsforhold og kampopphold på flere måneder. Algarve Cup var en hypet turnering som nå ikke engang er hypet. Selv om man gjorde en god innsats der, var sjansen for å bli brukt i de viktige kampene, altså EM- eller VM-kvalifiseringskampene, for ikke å snakke om selve turneringene, svært små.

Vi foretrekker å understøtte poengene våre med tall, og vi skuffer ikke nå heller. Etter å ha sett på hvem som har vært i startelleveren i disse viktige kampene de siste fire årene fra VM i 2011 til VM i 2015 (33 kamper i tallet), har vi oppdaget mye interessant. For det første var 2011 et godt år. Da var det fire nye spillere som fikk sjansen. Nora Holstad Berge, Caroline Graham Hansen, Ada Stolsmo Hegerberg og Kristine Minde har siden gjort det stort. Disse er også fremtiden vår, bare Holstad Berge (28) er over 25. Minde er 23, og Graham Hansen og Hegerberg er 20. To av Europas beste spillere er altså 20 år gamle.

Imidlertid er det stusslig med debutanter deretter. Av de tre debutantene i 2012 er det bare Ingrid Moe Wold som kan kalles en suksess. Den andre var Hege Hansen, som har fått noen innhopp og startet i 1 kamp – hjemme mot Nord-Irland i 2012. Den tredje fikk mer spilletid i begynnelsen, og startet fire kamper fra start. Det er Mari Knudsen, som har lagt opp. Landslagsdebut i 2013 fikk Silje Vesterbekkmo (!), og vi kommer tilbake til henne. Samme år fikk også Cathrine Dekkerhus sjansen. Den noe skadeforfulgte spilleren har to «viktige» kamper fra start. I 2014 var det bare Guro Reiten som debuterte på landslaget. Også hun har 1 kamp fra start. I 2015 var det to igjen, Maria Thorisdottir og Lisa Marie Karlseng Utland. Førstnevnte har hatt skader og sistnevnte har i det minste startet i en VM-kamp, så vi sier ikke for mye der.

Vi har ikke glemt spillere som Ida Elise Enget, men jenta fra Kongsvinger har til gode å ha startet en landskamp innenfor våre kriterier. Skal vi være forberedt på det nødvendige, at landslagsspillere legger opp, er det en fordel om arvtakerne er varme i trøya fra start, og ikke kommer inn i kampen når mye er gjort.

Keeperkrise i tjømda

Finjord har gjort dette. Han har i sine to EM-kvalifiseringskamper allerede sluppet til June Pedersen, Andrine Tomter og Andrine Hegerberg. Tre stykker som aldri har startet en såkalt «viktig» kamp, en som aldri har spilt en landskamp i det hele tatt.

Skulle man kritisere Finjord, måtte det være at han kunne med hell ha sluppet til andre keepere enn Hjelmseth. Hjelmseth har startet, og dermed spilt hele kampen, i 30 av de 33 kampene. Sammen med Maren Mjelde (29 av 33) er hun i en helt annen klasse. I motsetning til Maren Mjelde, vil valget av Hjelmseth umuliggjøre spill for alternativene. Om man ikke kan utkonkurrere Mjelde, kan man settes et annet sted, men en keeper må alltid være en keeper. Silje Vesterbekkmo spilte én kamp av de 33 kampene, Caroline Knutsen (nå lagt opp) de to andre – de to siste fordi Hjelmseth meldte forfall. Vesterbekkmo er ansett som ikke ung nok av Finjord, og erstatterne er Kristine Nøstmo og Cecilie Fiskerstrand. Vi regner med at Finjord har gitt Fiskerstrand klar beskjed om at hun må spille som førstekeeper for å vurderes på landslaget. Det skulle bare mangle.

Problemet er at alternativene til Hjelmseth stort sett er benkefyll. Fiskerstrand fikk en halv omgang mot Skottland i treningskampen og har tre andre innhopp i La Manga og Algarve. Nøstmo har til gode å debutere. Hjemme mot Hellas fikk Vesterbekkmo lov til å stå enda Hjelmseth var spilleklar. Hjelmseth var keeper hjemme mot Bulgaria, borte mot Hellas, hjemme mot Albania og flere andre kamper der vi burde ha gitt andre sjansen. Vi får bare håpe at Finjord tør å gi flere spillere sjansen.

Føre var

I 2009 fikk vi store problemer bakover da Følstad og Stangeland ga seg og Fiane Christensen og Nordby sa opp i protest mot Berntsen. Oppi det hele slet vi også på keeperplassen etter at Nordby hadde gitt seg. Hjelmseth var langt fra sikker før EM i 2009. Vi brukte mye tid og kløning før vi fant tilbake. Nå har vi sjansen til å unngå dette, fordi vi har en landslagstrener som tenker fremover. Kanskje vi kommer til OL, men det er nok viktigere for oss å planlegge fremtiden og slippe til spennende spillere. Du er ikke alene. Røas Silje Vesterbekkmo og Hedda Strand Gardsjord er nok ferdig på landslaget. Stabæk kan slite med å få med Trine Rønning og Ingvild Stensland.

Kort sagt, Solveig: Dette er ikke personlig, det er høyst nødvendig. Du er en god spiller, og du har definitivt noe i troppen å gjøre. Men du er ikke framtiden. Framtiden er nok heller Synne Jensen, Maria Brochmann, Lisa Marie Utland, Hege Hansen, Andrine Tomter, Andrine Hegerberg og mange andre spennende og sultne spillere.

 

Tags : Roger FinjordSolveig Gulbrandsen
Andreas

The author Andreas

Leave a Response