close
Blogg

Topp 10 2006 – 2015 – Angrep

Da er vi i mål med Topp 10 med angrep – og det er nok av kandidater her også.

Vi har tidligere tatt for oss topp 10 keeperetopp 10 i forsvar og topp 10 på midtbanen, og da avslutter vi med angrep. Flere spillere har hoppet mellom midtbane og angrep, og det er fullt mulig at man finner dem her. For oss er det slik at når en spiller er kjent for å være så offensiv i karrieren sin at de hører hjemme blant det mestscorende, plasserer vi dem i angrep enda det finnes grunner til å plassere dem på midtbane.

Vi setter altså som regel at man må ha spilt minst en sesong i Toppserien. En kandidat  til topplisten forsvinner da ettersom Sarah Huffman, som scoret 15 mål på like mange kamper, kom inn for sent i 2008-sesongen. Vi velger angrepsspillere på basis av hvor vidt vi synes de er gode, og det er ingen garanti at de er på topp fordi de gjorde det bra på toppscorerlisten eller at de har noen gode landskamper som ikke reflekterer klubbinnsatsen. Både evnen til å score mål og til å tilrettelegge, skape spill og stresse keeper og forsvar er viktige. Som før kommer ikke spillere som egentlig er mest kjent andre steder på denne listen.

Vi minner også om at denne listen tar utgangspunkt i spillerne på sitt beste. Siden minst en av de som er på denne lista i senere tid har sittet mye på benken, kan enkelte valg virke merkelige. Vi går imidlertid helt tilbake til 2006, og da ser ting litt annerledes ut.

Så her er listen:

Liste 10Holmfridur Magnusdottir

Holmfridur Magnusdottir viser stor utvikling foran.
Holmfridur Magnusdottir viser stor utvikling fremover.

Rundt nå har nok mange riste på hodet. Er det virkelig ni bedre spisser enn årets kanskje beste spiss? Mye av dette handler om at vi må se Magnusdottirs innsats over tre år. I 2014 var hun ikke på sitt beste. Hun scoret knapt mål, og bare på hjemmebane – bortsett fra ett mot Trondheims-Ørn i det nå obligatoriske tapet. Hun fikk lite til, og både i begynnelsen og slutten av sesongen begynte hun kampene på benken. Det var først under Tom Nordlie at hun fant tilbake til det som gjorde henne god.

Og det var hun. Magnusdottir, eller Frida, som hun kalles i Avaldsnes, var et fast innslag både i 2013 og 2015. Før hun kom til klubben, spilte hun en kort tid på Island i Valur, men før det hadde hun halvannen sesong i den kortlivede WPS – der hun stort sett spilte, i hvert fall i første sesong.

Magnusdottir er en viktig spiller som hadde en viktig rolle i Avaldsnes sølvsesong. Likevel er hun ikke den som scorer mest. Hun spiller til tider også offensiv midtbane, men likevel bør hun være enda litt mer målfarlig enn det hun har vært før vi gir henne en høyere plass.

Liste 9Debinha

Den brasilianske driblersken er et spennende innslag i Toppserien, og hun har vært med på den viktige internasjonaliseringen som har foregått de siste fem årene som gjør at vi ser vekk fra norske og hjemmesnekrede løsninger. Som spiller er hun til tider en fryd å se på, og hun er en styrke på ethvert lag.

Imidlertid har hun én god sesong i Avaldsnes. Hun viste trekk i 2015, og hun kan fort bli enda bedre, men på grunn av skaden hun pådro seg for omtrent ett år siden, har hun ikke greid å leve opp. Men er ikke 2014-sesongen god nok? Ikke helt. Som vi har vært inne på før, var flesteparten av de 20 målene hun scoret mål mot enklere motstandere, og i Toppserien er motstanden i bunnen langt svakere enn den i toppen. Vi tror på Debinha fremover, men hun trenger en sesong eller to til før vi dytter henne helt opp.
Liste 8

Kristy Nicole Moore

I 2004 hadde Fulham Ladies klappet sammen som et korthus, og flere spillere kom til Norge, inkludert Margunn Haugenes, Katrine Pedersen og Kristy Moore. Pedersen og Moore dro begge opp til Tromsø, men der Pedersen dro videre til Djurgården etter to sesonger, ble Moore i klubben. Hun bygget seg raskt opp et navn – allerede i første sesong ble hun toppscorer.

Hun utviklet seg stadig, og var aldri plaget av skader. Et par dårlige sesonger sånn rent skuddfotmessig ble etter hvert byttet ut med 2008-sesongen, der hun rett og slett var på et helt eget nivå og ble toppscorer, og det på et lag som endte på sjuendeplass. Moore scoret 22 mål, mer enn halvparten av målene til Fløya. Andreplassen på toppscorerlisten i klubben var delt mellom Anneli Giske og Caroline Rolness med fire mål hver. Foran 2009-sesongen ble Moore hentet til Stabæk, og var ett mål bak toppscorerlisten i sin debut.

Moore ble også en stor suksess i Stabæk, og i 2011 var hun nest-toppscorer i serien og spilte en avgjørende rolle i å redde inn seieren i cupfinalen med sin utlikning i ekstraomgangen. Til sammen ble det 131 seriemål for Moore – et tall som er vanskelig å slå.

Se også: Jenteløftet – skal man le eller gråte?

Liste 7Lindy Melissa Wiik Løvbræk

Melissa Wiik har vært god over en lang tid, og vi ser frem til å se hva hun kan gjøre i svart.
Melissa Wiik har vært god over en lang tid, og vi ser frem til å se hva hun kan gjøre i svart.

Melissa Wiik var ung og lovende i 2004, da hun nærmest scoret på bestilling. I 2006, da vår periode begynner, herjet hun og resten av Asker i 1. divisjon. Laget endte på en ikke altfor god sjuendeplass i 2005, men de var tvangsnedflyttet på grunn av økonomisk rot.

Allerede fra tidlig av var Wiik kjent for fart, fysikk og en totalt manglende evne til å gi seg. Dette gjelder i stor grad fortsatt i dag; hun er fortsatt en veldig målfarlig spiller man gjør klokt i å følge med på. Negativt for Wiik har vært at hun i en peridoe har trengt 10 forsøk for å score ett mål, positivt er at hun er veldig flink til å skape eller posisjonere seg slik at hun kommer til så mange sjanser. Resultatet snakker for seg selv: Toppscorer i 2007 og høyt oppe også i 2008 og 2009. I 2010 spilte Melissa Wiik for det da midt-på-treet-laget VfL Wolfsburg, og startet 11 av 11 kamper mot slutten av sesongen – noe som ga 7 mål. Neste sesong gikk ikke fullt så bra, og i 2011 var Melissa Wiik tilbake igjen.

Dessverre for henne ødela skade for VM i 2011, og Wiik, som i 2008 lekte seg gjennom USAs forsvar etter fire minutter og ble matchvinner mot New Zealand, fikk ikke spille da. Hun ble etter hvert også uaktuell for landslaget. Mange hadde avskrevet henne, men Wiik begynte å finne formen igjen, og i 2013 var hun matchvinner i cupfinalen. Wiik kjempet seg tilbake i troppen, og mot slutten av 2015-sesongen fikk hun mer spilletid, noe som resulterte i fire mål på de siste tre kampene, da Stabæk jaktet bronse.

Liste 6Emilie Haavi

I 2010 hadde Røa en krise. Graviditet og proffkarriere hadde fjernet toppspillere. Det manglet alternativer foran. Det var da Emilie Haavi viste seg fram. Først på klubblag, så på landslag. Den lynraske jenta med det gode skuddbeinet ble viktigere og viktigere for oslolaget, og hadde ingen problemer med å markere seg i kamp med de beste, verken i Røa eller LSK Kvinner.

Skal man si noe negativt om Haavi, er det at hun er en humørspiller, og har hun ikke dagen, har hun virkelig ikke dagen. Samtidig er hun den farlige spilleren som scorer jevnt og trutt. Har greid seg godt i stor konkurranse i LSK Kvinner.

Liste 5Elise Thorsnes

Elise Thorsnes er en uredd og tøff targetspiss som skaper åpninger og går på smarte løp.
Elise Thorsnes er en uredd og tøff targetspiss som skaper åpninger og går på smarte løp.

Elise Thorsnes er en svært interessant spiller. Hun holder sjelden i samme lag for lenge av gangen. Det ble tre år i Arna-Bjørnar, fire i Røa, ett i Stabæk og nå det andre i Avaldsnes. Hun ble toppscorer allerede i 2006 for Arna-Bjørnar, så i 2011 for Røa og 2013 for Stabæk. Hun tåler også motgang; hun gikk fra toppspiller i Arna-Bjørnar til  benken i Røa før hun kjempet seg frem til å bli førstevalg igjen.

Thorsnes’ styrke er at hun er ganske allsidig, og at hun er fysisk sterk. I tillegg sparker hun bra og er flink til å skape situasjoner. Landslaget har hun ikke helt funnet ut av, men hun er på vei der også. Vi vet hva hun er god for, og når hun og landslaget finner kjemien, kan hun bli veldig viktig.

Liste 4Cecilie Pedersen

Cecilie Pedersen er en veldig spesiell historie. Hun har spilt på Avaldsnes siden de var i 2. divisjon, med noe drama og fram og tilbake der og Haugar. Siden, med et unntak av 2012-sesongen, der hun var i LSK Kvinner, har hun spilt i hvitt og rødt. Pedersen har aldri vært toppscorer, men hun har vært veldig nære.

Det som er spesielt bra med Pedersen, er at hun kan score med det meste. Hun er god på hodet og skyter bra, samtidig som hun er flink til å finne medspillere når det er nødvendig. Hun er imidlertid, som Emilie Haavi, ofte en humørspiller. I 2015 var hun relativt ubrukelig om det gikk i motvind for Avaldsnes, mens hun tidligere har vært veldig viktig for å sette inn de avgjørende målene.

Pedersen bestemte seg i 2013 for ikke å spille mer på landslaget. Inntil da hadde hun vært en spennende spiller, men hun scoret som regel også der mot lettere motstander, og det er i hovedsak matchvinnermålet mot Island i 2009 som var viktig for Norge.

 

Liste 3Isabell Herlovsen

Isabell Herlovsen har litt av en historie bak seg. Mange mente at hun ble for tidlig valgt da hun debuterte i mesterskapssammenheng i 2005 fordi faren hadde spilt på landslaget. Herlovsen måtte derfor fra tidlig av bevise seg selv. Det gikk brukbart på landslaget, spesielt i de store anledningene som matchvinnermålet mot Kina i 2007, men det ville seg ikke på klubblaget helt. Likevel var 2008- og 2009-sesongen god nok til at hun og Cecilie Colombo Nilsen dro til Lyon. Da var klubben på vei opp, og Herlovsen var med på å få laget til finalen i Champions League – skjønt hun spilte en beskjeden rolle. Hun fikk uforholdsmessig mye skyld da hun bommet på den straffen som kunne ha sikret fransk gull. Etter det dro Herlovsen tilbake til Norge og LSK Kvinner.

Det er litt viktig. Herlovsen dro ikke til et topplag. I 2011 var ikke LSK Kvinner et topplag. Året før endte de på sjetteplass i serien. I 2011 var det femteplass. Samtidig ble både Herlovsen og resten av laget bedre og bedre. Herlovsen og LSK Kvinner har nærmest hånd i hånd blitt stadig bedre på grunn av hverandre. Nå er hun en målfarlig, tøff spiller som aldri gir seg i dueller, som er så målfokusert at hun nesten alltid finner de beste løsningene, og som kan være litt som gode, gamle Gerd Müler – usynlig i 89 minutter, matchvinner i ett.

 

Liste 2Ada Hegerberg

Vi visste at Hegerberg var god allerede i 2010. Da senket hun egenhendig Røa på Røabanen, og hun kjørte karusell med mange andre motstandere. Hegerberg har en helt utrolig ballkontroll, og hun scorer uansett hvor hun spiller. Tempoet hennes er ofte nevnt, men hun har også en svært god oversikt over mot- og medspillere, og er av de få spissene som lykkes i å kombinere superfokus på å score og evnen til å finne bedre plasserte spillere svært godt.

Det sier en del at Ada Hegerberg valgte bort Turbine Potsdam for Lyon. Hun hadde slått godt an i Bundesliga, men Turbine Potsdam har et eget regime som krever underkastelse – noe som Cecilie Berg-Hansens Vålerenga, bare enda strengere. Dette passet ikke for verken henne, Mjelde eller storesøster Hegerberg, og alle dro. Ada var i ferd med å bli en stor suksess, og det virket på papiret tøft. Med fasit i hånd er det klart at Ada Hegerberg ikke bare har det i beina, men også i hodet. Som overlegen toppscorer i klubben og hyppig målscorer på landslaget er Hegerberg, sammen med Graham Hansen, en kjempekandidat til at Norge endelig får prisen som verdens beste spiller.

Liste 1Lene Mykjåland

Lene Mykjåland har blitt en bedre spiss etter å ha spilt over hele banen.
Lene Mykjåland har blitt en bedre spiss etter å ha spilt over hele banen.

Ja, angrep. Hun har spilt midtbane masse i det siste, men hun har spilt mest angrep. Ballen er død nå.

Lene Mykjåland har hatt en eventyrlig karriere bak seg, men det er ingenting som beveger seg i retning av at den er over ennå. Hun var lovende før hun kom til Røa, men det var særlig i Røa at hun utviklet seg virkelig. Allerede i 2007 ble hun beskrevet slik som del av VM-troppen:

«Troppens mest avanserte tekniker, uberegnelig med stort repertoar og dribleferdigheter. Utfordrer og inviterer mye til veggspill, involverer de andre i angrepet.«

Og siden har det bare gått fremover. Hun ble matchvinner i cupfinalen i 2008, nesten toppscorer i 2008 (for øvrig ute med kyssesyke i mye av 2007), toppscorer i 2009 og proff i WPS, der hun fikk mye spilletid den tiden hun ikke var skadet, i Washington Freedom i 2010. Siden dro hun tilbake til Røa før hun i 2013 dro til LSK Kvinner. I alle klubbene har hun lært mye av dyktige trenere og assistenttrenere. Hun har også taklet motgang; i en periode var hun høyre back (!), men lærte seg å tilpasse seg både den og andre spillestiler slik at hun er blitt veldig allsidig. Dette betyr at selv om Lene ikke alltid ender høyt opp på toppscorerlisten, er hennes innsats som tilrettelegger, sjanseskaper, playmaker og en rekke andre oppaveløsninger beundringsverdig.

Andreas

The author Andreas

Leave a Response