close
BloggSigneringspillere

Silly season hittil – en merkelig sesong i vente?

Det ser hittil ut til at LSK Kvinner og Avaldsnes gjør alvor om truslene om å kutte på utgiftene. Hvilke åpninger gir det?

 

Utfordringer i forsvar for topplagene

Mot slutten av 2015 uttalte både Arne Utvik og Per Berg at de skulle kutte ned på utgiftene. Hvor vidt de mener det eller ikke, er selvfølgelig spekulasjoner med nesten to måneder igjen, men det begynner å nærme seg et tidspunkt der man må ta avgjørelser for å få visse deler av spillet til å fungere.

Nærmere bestemt forsvaret. LSK Kvinner har mistet Mandy van den Berg og Gunnbjörg Gunnarsdottir. Førstnevnte startet i 9 kamper, mens Gunnarsdottir spilte alle. I stedet har de fått Cecilie Fiskerstrand. På den ene siden er Fiskerstrand en lovende keeper med landslagsspill, på den andre er hun en andrekeeper som aldri har spilt en hel sesong med Champions League og cup i tillegg til landslag og seriespill – og vi mistenker at Roger Finjord følger med på henne, så det blir press på hennes unge skuldre. van den Berg i seg selv er erstattelig som førstevalg, men nå er LSK mer sårbare for skader.

Situasjonen til Avaldsnes bakover virker enda mer usikker. Ryland er inne, men hun var ikke fast på et Liverpool som ikke lyktes særlig godt i serien i fjor. Hun må bevise seg både for Avaldsnes og landslaget om hun skal nå målene sine, og selv om hun viser seg som dyktig, har altså Avaldsnes mistet ikke bare Casey Short på venstrebacken, men også midtstopper Freja Hellenberg. I mål har de tidligere andrekeeper og førstekeeper for Medkila Erin McNulty i tillegg til Madelyn Schiffel, som altså bare har universitetskamper. Og altså Hildegunn Sævik, som igjen er lovet plassen som andrekeeper på tross av to utlendinger som kjemper om plassen.

Dette kan fungere kjempebra for begge lag, eller så kan de skaffe seg flere bak. Det er uansett interessant når de skal spille seg imellom og mot 10 andre sultne lag.

Støtteapparatet pusses opp

Mange lag har gjort bytter i støtteapparatet. Røa, Klepp og Stabæk har stort sett bare byttet assistenttrener, mens Arna-Bjørnar, Avaldsnes og Vålerenga har byttet hovedtrener. Vi har vært innom Colin Bell. På papiret et sterkt navn, men vi avventer begeistringen. Tom Nordlie ble geniforklart, men holdt ikke ett helt år. Det er spennende uansett. Vi har sett på spillerutvalget, og han bør nok prøve å hente flere. I tillegg ti spillerne i forsvar, har Avaldsnes også nå mistet Rosana til Paris Saint Germain, der hun blir lagvenninne med tidligere Avaldsnes-vikar Lisa Dahlkvist. Andrine Tomter er kommet inn, og landslagsspilleren kan bli et spennende tilskudd. Vi er ikke overbevist alt i alt om at Avaldsnes er styrket,  men spennende er det uansett.

Morten Røssland er et noe ubeskrevet blad for oss. Han tar over et Arna-Bjørnar i krise, og det kan være lurt å satse trygt og bruke resten av tiden på å styrke alle de andre stedene der laget trenger å bli bedre. Dette gjelder særlig keeperplassen. Avaldsnes har en lovende andrekeeper, men det mangler en stabilt god førstekeeper hittil. I tillegg har også Arna-Bjørnar mistet Caroline Walde, og dermed er den allerede mye utbyttede sentrallinja enda mer sårbar. Bergen er svært flink på satsningen på kvinnefotball, men nå må Arna-Bjørnar finne flere gode spillere. Stallen er allerede tynn, og den må bli noe bedre også.

Vålerenga får utfordringer i forsvar. Her mot Amazon Grimstad.
Vålerenga får utfordringer i forsvar. Her mot Amazon Grimstad.

David Brocken gikk fra solid til middelmådig i Kolbotn, og kanskje han får til noe med Vålerenga. Han har i og for seg ikke en lett jobb hittil siden de mangler den typiske målscoreren. Blakstad kan være nettopp denne, men vi er ikke helt overbevist ennå, om også fordi de har mistet mye offensivt i Storrø og Kjørum. Fordelen er at det er vanskelig å ha forventninger tidlig til et lag som de to siste sesongene, eller to siste trenerne, om du vil, har hatt svært svake begynnelser. Brocken har langt mer erfaring, og greier han å få jentene til å trekkei samme retning, kan det jo gå bedre. De har fått en god keeper i Line Geltzer Johansen, men det gjenstår å se om forsvaret er styrket etter at de byttet Daniela Schwarz med Jennie Nordin fra bunnlaget AIK. Vi får håpe det.

Vi tar med Trondheims-Ørn her også. De byttet riktignok trener i 2015, men det var til gjengjeld tre ganger. Det var ikke enkelt for dem: De overleverte med Schjølberg, underpresterte med Ingebretsen og det ble tøft for nødløsningen Nordsteien. Nå har Nordsteien fått fart på laget igjen, og de vinner stort mot andre trondheimslag. Godt er det, for ingen av de to andre trenerne var særlig flinke til å få mye ut av de offensive spillerne. Adserø var en av dem, og nå spiller hun for Byåsen. Inn har de fått Rikke Storrø igjen. Storrø fikk ikke ut sitt store potensial i verken Stabæk eller Vålerenga, vi får se om hjemme er best igjen. Verre for dem er at de ikke lenger har Inger Ane Hole, men Ørn er i og for seg vant til å miste viktige forsvarsspillere.

Den store forandringen er i Kolbotn. Hege Jørgensen har bestemt seg for å gi seg som sportslig og daglig leder. Det er et uhyre spennende og interessant valg. Jørgensen har vært en factotum i Kolbotn en stund, og hvordan det blir med laget etterpå, får vi se. De har fortsatt folk med lang tradisjon i klubben, som hovedtrener Cecilie Berg-Hansen og assistenttrener Solveig Gulbrandsen. Det er imidlertid beintøft for Berg-Hansen. Hun har mistet Tomter og van der Bulk, begge svært gode i den tiden de spilte (for Tomters del svært lite), mens Jeppesen var en spiller de aldri fikk til. Erstatningene er usikre, og Kolbotn har mye å ta igjen for en relativt svak sesong, der de nesten aldri var i medaljekampen. Kolbotns problem i 2015 var bunnivået (og målscoringen, som for mange andre), og her må de få ril noe sammen.

Hva nå, bunnfavoritter?

Treningskamper betyr ingenting. Vi har lenge sett at lag som overleverer på La Manga eller til og med før det, kan få store problemer utover. Medkila var store i Spania, men overlevde bare såvidt i serien. Året før var det Grand Bodø som var den store overraskelsen før sesongstart. Ikke at vi skal ta fra Urædd god innsats mot Arna-Bjørnar og Sandviken. Vi vil bare råde dem til ikke å lese så mye inn i det.

Margunn Haugenes har definitivt utfordringer i vente som Urædd-trener.
Margunn Haugenes har definitivt utfordringer i vente som Urædd-trener.

Urædd har et godt samhold og en svært spennende spiller i Melissa Wiik. Det er ikke helt ulikt situasjonen til Sandviken før de startet. Mange nye navn der, men Madeleine Giske og Stine Andreassen var viktige. Til gjengjeld var det mange nye navn for Sandviken. Urædd kan altså holde seg med den nåværende troppen, med godt samhold, en dyktig trener i Margunn Haugenes og et par forsterkninger til. For det trenger de. Per i dag er de nedrykksfavoritter.

Sandviken har vist seg å slite med å lykkes over flere sesonger, og det er langt fra sikkert at de kommer styrket ut av sesongen selv om de har skaffet seg Sofie Skjelstad Jensen og Åsne Takle Eide. Det holdt også delvis fordi Amazon Grimstad ble kaotisk styrt. Lagene rundt virker noe strammere. Skjelstad Jensen er målfarlig i og for seg, men de har mistet både Giske og Thun, og Sandviken vet at de ikke kan fortsette å tape for andre bunnlag slik de gjorde i fjor. Vi ser nok forsterkninger fra dem før sesongstart.

Medkila har balansert på kanten av stupet nå. Dette var en balansekunst som ble for vanskelig for Amazon Grimstad, og den blir ikke lett for dem heller. Problemet vårt er at vi ikke vet noe som helst om dem. Harstad Tidene har sagt at Roy Berntsen slutter, men han var trener da de slo Fløya 2-0 uten å imponere. De er i forhandlinger, forstår vi. Spillerstallen er enda mer usikker. Vi vet lite om Adams og Povolny, fordi det fortelles lite fra Medkilas kant. Vi vet i det minste at keeperen deres er borte, og det blir spennende å se hvem som tar over. Per i dag virker de langt fra sikre.

Kjapt om resten

Det er ikke så mye til felles på de lagene vi ikke har nevnt. Stabæk har mistet vikige spillere i Ingrid Schjelderup og Melissa Wiik, og Cecilie Dekkerhus er ute med skade sannsynligvis hele sesongen. De har skaffet seg Mina Kjørum og Victoria Ludvigsen. Det kan bli en suksess, men vi har sett tidligere at det langt fra er en garanti at en ung og lovende spiller slår gjennom i Stabæk. Bærumsklubbens illlebefinnende i 2015 må uansett forandres på. For uansett hvem som spiller i klubben, var det kollektive en fiasko i mesteparten av sesongen. Svært stort pluss for Stabæk er imidlertid ikke hvem som er nye, men hvem som er tilbake fra skade – inkludert Ingvild Stensland. Vi venter  i spenning på hva hun har å bidra med.

Klepps nye assistenttrener kan bli et funn for jærbuene. Harder er flink på lagspill og å utvikle spillere, noe som også er Klepps kjennetegn.
Klepps nye assistenttrener kan bli et funn for jærbuene. Harder er flink på lagspill og å utvikle spillere, noe som også er Klepps kjennetegn.

Klepp har mistet mange spillere og ikke imponert hittil, men de har stilt mye med juniorlag. De har riktignok fortsatt et Sandviken-kompleks uten at vi skal legge all verden i det tidlig i februar. Som Arna-Bjørnar og Arna-Bjørnar, mangler de et åpenbart førstevalg i mål. De har mistet Hansen og fått Smørsgård, noe som på papiret er en svekkelse. Maria Thorisdottir kommer sannsynligvis tilbake fra skade snart, og da blir det en god forbedring. Vistnes er tilbake i laget, og det er også Marie Bakke. Får Palmasson dem til å fungere, kan det går brukbart, men ikke mer. Tapet av Hansen og mangelen på førstekeeper gjør at vi ikke er superoptimister akkurat nå. Spent likevel på at Olli Harder er blitt assistenttrener. Han fikk til mye i Amazon, og kan være en styrke for Klepp om han får jobbe med spillerne.

Røa har fått ros for at de har lyktes med å få mye ut av i utgangspunktet ikke navngjetne spillere. Det betyr ikke at spillerne er dårlige, men heller at de finner seg godt til rette der. En annen ting Røa er flinke til, er å beholde spillere. Vi har snakket om situasjonen deres før, og den er ikke erstattet. Per i dag er de styrket, og om de får til det samme som ga dem bronse i fjor og lykkes i å være litt bedre mot slutten, kan de bli en vanskelig utfordrer for alle lag. Skal de skaffe noen spillere, måtte det være en sentral midtbanespiller som tåler juling godt.

Så hvorfor merkelig?

En rask oppsummering:

  • Avaldsnes har nok en gang byttet trener, og nok en gang er han geniforklart før sesongstart.
  • Stabæk prøver å finne tilbake til formen de hadde i 2013 og til dels 2014, men har ikke tiltrukket seg de store navnene ennå.
  • Kolbotn skal greie seg uten Hege Jørgensen.
  • Mange lag mangler keepere.
  • Andre mangler angrepsspillere.
  • Noen mangler begge deler.
  • Urædd kan rykke rett ned, eller de kan overbevise slik Sandviken gjorde det da vi alle trodde de skulle rykke ned.
  • Medkila holder kortene tett til brystet – igjen – noe som aldri er en god strategi.
  • Vålerenga har fått en dyktig trener og mistet viktige spillere, mens de har spillere med potensial som har tatt over.
  • Røa har gjort svært lite – og det gikk veldig bra forrige gang.
  • Trondheims-Ørn kjører retro på trenerbenken, noe som delvis ser ut til å fungere.
  • Arna-Bjørnar vet ikke hva de gjør, og det er jo gjerne da det går bra.
  • Klepp – vel – Klepp er Klepp.

 

Andreas

The author Andreas

Leave a Response