close
AnalyseBlogg

Bli kjent med Arna-Bjørnar

Arna-Bjørnar har en lang, brokete og på alle måter interessant historie. Vi prøver her å forstå dem.

«Bli kjent med…» er del av en serie der vi utover våren går gjennom de enkelte klubbene i Toppserien og forklarer litt rundt deres situasjon. Her har vi som hensikt å vektlegge deres synspunkt på egen klubb og Toppserien. Som vanlig tar vi det hele alfabetisk, og begynner med Arna-Bjørnar.

Bergens beste lag den siste tiden har en stor utfordring, men det er langt fra den første de har hatt. Nå skal vi se litt på hvordan de har kommet dit de er – og hvorfor de kommer seg ut av utfordringen igjen.

Historien om Arna-Bjørnar

Gro Espeseth har ingen lang historie med Arna-Bjørnar. Damen er på mange måter personifiseringen av rivalen Sandviken. Imidlertid begynte Gro i Arna som ung. Først spilte hun i Fri, gamleklubben til Maren Mjelde, så i Ådnamarka. Ådnamarka var klubben for nærområdet («Ådna» er gammeldags for «Arna», som er en bydel nordøst i Bergen), men det ville seg ikke helt for dem. I 1986 lyktes de å komme til andre runde i cupen, men det gikk dårligere i 1987, og i 1988 tapte de hele 0-17 for Sandviken, samtidig som de rykket ned til 2. divisjon mens Bjørnar rykket opp. Dermed ble det en sammenslåing av fotballsatsningen for de to lagene som Bjørnar.

Bjørnar greide seg rett over bunnen, så mot toppen, så i midten i 1. divisjon. Så begynte det plutselig å gå bra, og i 1995 kom de til kvalifisering (1. divisjon hadde forskjellige grupper der gruppervinnerne møttes, akkurat som 2. divisjon nå). Bjørnar møtte Marianne Pettersen og vennene hennes i Gjelleråsen (ett minutt unna Oslo), og da holdt det ikke. I 1996 var imidlertid Fløya og Donn ingen trussel, og Arna-Bjørnar ble det andre bergenslaget i Toppserien 1997.

Toppserien – første del

Logoen til Arna-Bjørnar med A-en til Arna Turn (opprinnelig på blå bakgrunn) og bjørnen til Bjørnar.
Logoen til Arna-Bjørnar med A-en til Arna Turn (opprinnelig på blå bakgrunn) og bjørnen til Bjørnar.

Bjørnar debuterte med en hederlig sjetteplass, bare på målforskjell bak Sandviken på femte. I 1998 gikk det litt dårligere, og Bjørnar ble det dårligste laget som ikke rykket ned, om enn nedrykk aldri var nært forestående. I 1999 skjedde noe veldig spennende: Bjørnar endte på øvre halvdel, mens Sandviken på sin side rykket ned. Bjørnar var dermed best i Bergen. Det gikk enda bedre i 2000, og det var ikke noe rart – laget besto av målmaskinen Ingrid Camilla Fosse Sæthre, driblefantene Lise Klaveness og Margunn Haugenes, forsvarsklippene Anne Bugge-Paulsen og Henriette Lund og keeper Astrid Johannessen. Det endte med fjerdeplass i serien og cupfinaletap. Året etter skjedde to viktige ting: Bjørnar og Arna Turn og Idrettslag slo seg sammen til Arna-Bjørnar. I tillegg tok Arna-Bjørnar bronse i serien. Dette var debutsesongen til Odd Einar Fossum, som tok over for Gaute Haugenes.

De hadde de tre første sesongene fulgt Kolbotn som en skygge, akkurat plassen etter. I 2002 ble det imidlertid ikke en andreplass, men en noe skuffende femteplass med blant andre Anne Bugge-Paulsen skadet. Som plaster på såret ble det nok en cupfinale, og dette av den veldig spennende sorten. Trondheims-Ørn ble motstanderen, og Arna-Bjørnar ledet 2-0 da det gjensto 11 minutter. Det sto 2-1 til vi var på overtid. Så ble det ekstraomganger, og Ørn tok ledelsen for første gang, før Arna-Bjørnar utliknet. I siste spilleminutt ble Heidi Pedersen matchvinner for Trondheims-Ørn. Nok en nesten.

Ned – og opp til øvre midtsjikt

Så gikk det nedover. I 2003 skulle de reise kjerringa med Anne Bugge-Paulsen tilbake, men i stedet for medalje ble det sjetteplass og utslått av Sandviken i cupen. I 2004 ble det sågar nedrykk på Arna-Bjørnar. Dette ble lakmustesten for bergenslaget. I 2005 var de overlegne i 1. divisjon, med 17 seire og en uavgjort – for øvrig mot Fart. I 2006 kom derfor Arna-Bjørnar sterkt tilbake. Det var et generasjonsskifte: Siste sesong for Forre Sæthre, Linda Netland, Anne Bugge-Paulsen og Henriette Lund (og, viste det seg, Randi Skår). Nye navn inkluderte Elise Thorsnes, Madeleine Giske, Erika Skarbø, Maren Mjelde og Caroline Walde. Noen av disse hadde markert seg i 1. divisjon, men som toppseriespillere var de nye og spennende. Nå var det også ny mann ved roret, Morten Kalvenes.

Arna-Bjørnar tok en femteplass, fire poeng bak bronsen til Røa. I 2007 ble det fjerdeplass, men nå hele 10 poeng bak bronsen, nå til Asker. 2008-sesongen ble et kjemperace om medaljene bak Røa, og Arna-Bjørnar var farlig nære Kolbotn på fjerde og hadde fire poeng opp til Asker på tredje. En bittelitt tidligere sluttspurt hadde holdt. I 2009 begynte imidlertid ting å gå mot Arna-Bjørnar. Superkeeper Skarbø var mye skadet, og Elise Thorsnes og etter hvert stabile midtbanespiller Stine Andreassen dro til Røa. Keeperløsningen ble litt desperat, ubeskrevede Precious Dede ble hentet fra Nigeria, mens Reidun Seth måtte være stand-in i begynnelsen. Arna-Bjørnar hadde ingen større sesong. De endte på en femteplass igjen, delvis fordi de ikke hadde noen typiske målscorere. I 2010 hadde Arna-Bjørnar sjansen etter at både Røa og Kolbotn ble svekket, men de lyktes ikke der heller, på tross av en kjempeinnsats av hittil under-radaren Tina Algrøy, som scoret 15 mål for Arna-Bjørnar. Det ble en fjerdeplass for Arna-Bjørnar i serien, da de i siste seriekamp tapte for Kolbotn som tok bronsen.

Det usannsynlige bronselaget

Røa - Arna-Bjørnar
Arna-Bjørnar har hatt problemer med Røa, men likevel gjort det sterkt de siste årene.

I 2011 skjedde noe helt spesielt. For første gang var Arna-Bjørnar faktisk i gullkampen, og det noe så veldig. Det kulminerte da de som andre lag, av tilsammen tre, slo favoritten Stabæk. De var to poeng bak Røa, ett foran Stabæk og fire foran Kolbotn. To raske tap for nettopp Røa og Kolbotn ødela, og enda Arna-Bjørnar vant resten, ble det «bare» fjerdeplass. I 2012 ble det enda tettere. Arna-Bjørnar var igjen i tetssjiktet, men en svak avslutning gjorde at de falt ut av gullkampen. Imidlertid fikk Røa to poengs trekk etter økonomisk rot, og dermed fikk Arna-Bjørnar bronsen sin på målforskjell.

Om noen mente at det finnes penere måter å få bronsen på, viste Arna-Bjørnar i 2013 at det ikke var tilfeldig. Med et mannskap med stadig færre store navn, om enn Nora Holstad Berge gjorde en guest appearance, var Arna-Bjørnar klart best av de lagene som ikke et LSK Kvinner eller Stabæk. Dette var året alle trodde på Avaldsnes, men Arna-Bjørnar lyktes likevel. Det er muligens en forenkling, skal man tro Trondheims-Ørns briljante samling av tabelltips, men like fullt en god innsats av Arna-Bjørnar. Arna-Bjørnar gjentok innsatsen i 2014, kanskje litt mer overraskende enn tidligere. Det ble også Morten Kalvenes’ siste sesong. Mannen fikk faktisk mer til jo færre toppspillere han hadde.

Arna-Bjørnar nå

Så hvor står Arna-Bjørnar akkurat nå? Vi ser på et par punkter:

Fjorårssesongen: Totusenogfemten-sesongen var en trist affære mesteparten av tiden. Arna-Bjørnar endte til slutt på en sjuendeplass etter at de ikke lyktes før de aller siste kampene. Laget lå på tiendeplass flere ganger, og det var først i 21. og nest siste serierunde at laget var så høyt som sjuendeplass. Over natten hadde de gått fra topplag til bunnlag. Mye av skylden tillegges Bjarne Hansen, men dette er ikke rettferdig. Morten Kalvenes hadde fått til mye med få spillere, og på papiret var ikke troppen Hansen tok over særlig god. Han taklet ikke keepersituasjonen glimrende, og han lyktes ikke å få laget til å trekke i riktig retning før 17. serierunde, men vi tror det er mer komplisert enn som så.

Verdier: Arna-Bjørnars største problem er å finne tilbake til det samholdet som gjorde at de lyktes som et lag som besto av mer enn elleve spillere. Det blir ekstra viktig at Morten Røssland, som nå er trener, lytter til spillerne og skjønner deres «greie» før han prøver å dytte på dem sine tanker. Arna-Bjørnars styrke kommer innenfra, og en ekstern trener må finne ut av dette.

I Arna-Bjørnar handler mye om at alle er like mye verd. Man betales omtrent det samme for samme jobb, og det er bare unntaksvis, som i tilfellet Erika Skarbø, at en spiller får markant høyere betaling enn de andre. Arna-Bjørnar har alltid vært flinke til å tappe inn i den imponerende bergenske kvinnefotballen, men må av og til lete utenfor for å finne et bra nok lag. Dette er noe uvant for et lag som har produsert spillere som Maren Mjelde, Kristine Minde og mange flere.

Støtteapparat: Dette er en solid gjeng med erfarne folk. For oss utenforstående ser det ryddig ut. Økonomien var i rødt, men de lyktes å snu det. Hjemmesiden er stort sett godt oppdatert, om hjemmekamper er mer nøye enn bortekamper, og de grenser over til glade amatører med hjertet utenpå drakten i enkelte referater. En solid gjeng som har felles ideer og er dyktige i å jobbe med juniorer.

Arna-Bjørnar og andre lag

Hvordan er en typisk Arna-Bjørnar-sesong? Vi har sett nøye på de siste fem sesongene for å se om vi kan se noen paralleller eller tendenser. Her er grønt seier, gult uavgjort og rødt tap.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22
2011 Green Green Green Green yellow red red red Green Green Green Green Green Green Green Green Green red red Green Green Green
2012 yellow Green Green Green red Green yellow Green Green Green red Green Green yellow Green Green Green yellow yellow Green red Green
2013 Green yellow red Green yellow yellow red Green yellow Green Green Green yellow yellow Green Green yellow yellow Green red Green red
2014 Green red Green Green Green red Green red Green Green red red Green Green red red red Green Green Green yellow Green
2015 red red yellow red Green red yellow yellow red Green Green red red red red yellow Green Green Green red Green yellow

Det er altså ingen klar retning her. Deler vi inn etter trenere, eller sjalter vi ut 2015-sesongen, ser vi noen litt svake tendenser. Arna-Bjørnar begynner som oftest ganske brade førset fire kampene, mens de neste fire går svakere.Deretter ser vi at Arna-Bjørnar fram til og med 2013-sesongen var et sommerlag, og at de snublet litt da det tettet seg inn. Men altså, ingen sterke tendenser. Om enn man kanskje bør unngå å møte dem i 10. runde.

Hva så mot motstandere? Vi har her valgt å plassere lag som bare varer en sesong (Linderud-Grei, Fart og Grand) under betegnelsen nedrykkslag. Kattem tar vi ikke med fordi laget ikke finnes lenger. Arna-Bjørnars mål kommer alltid først, også borte.

2011 2012 2013 2014 2015
Totalt H B H B H B H B H B
Amazon
Grimstad
Totalt
Hjemme
Borte
7-3-0
3-2-0
4-1-0
26-6
10-4
6-2
1-0 7-0 3-1 1-1 1-1 2-0 4-1 3-0 1-1 3-1
Avaldsnes Totalt
Hjemme
Borte
 2-0-4
1-0-2
1-0-2
10-12
5-6
5-6
0-1 2-1 5-0 1-2 0-5 2-3
Klepp Totalt
Hjemme
Borte
6-1-3
3-1-1
3-0-2
21-14
12-6
9-8
3-0 4-2 3-0 2-0 2-2 1-0 2-0 1-3 2-4 1-3
Kolbotn Totalt
Hjemme
Borte
2-3-5
1-2-2
1-1-3
13-16
7-7
6-9
1-2 1-2 2-3 1-3 1-1 2-2 2-0 0-1 1-1 2-1
LSK Kvinner Totalt
Hjemme
Borte
4-0-6
3-0-2
1-0-4
15-18
9-5
6-13
1-0 4-3 2-1 0-2 5-1 1-3 1-2 0-1 0-1 1-4
Medkila Totalt
Hjemme
Borte
7-1-0
4-0-0
3-1-0
37-8
22-3
15-5
3-0 3-0 8-1 2-2 8-0 7-1 3-2 3-2
Røa Totalt
Hjemme
Borte
1-5-4
1-2-2
0-3-2
6-10
4-6
2-4
0-1 0-1 1-1 1-1 1-1 0-0 1-0 1-2 1-3 0-0
Sandviken Totalt
Hjemme
Borte
7-1-0
4-0-0
3-1-0
27-7
13-1
14-6
5-0 4-1 2-1 4-1 1-0 4-2 5-0 2-2
Stabæk Totalt
Hjemme
Borte
3-3-4
2-1-2
1-2-2
7-10
2-2
5-8
0-1 1-0 0-0 1-1 1-0 0-3 0-1 2-3 1-0 1-1
Trondheims-Ørn Totalt
Hjemme
Borte
8-1-1
5-0-0
3-1-1
26-10
8-2
18-8
2-1 5-2 2-0 5-1 1-0 1-1 1-0 3-2 2-1 1-2
Vålerenga Totalt
Hjemme
Borte
5-0-3
3-0-1
2-0-2
22-11
13-5
9-6
3-1 5-0 2-0 1-2 5-0 3-0 3-4 0-4
Nedrykkslag Totalt
Hjemme
Borte
6-0-0
3-0-0
3-0-0
35-3
18-2
17-1
9-0 4-0 3-1 11-0 6-1 2-1

Ser man lag for lag, er det enkelte tendenser. La oss se dem i rekkefølge etter tabellen i 2015:

  1. LSK Kvinner har i det siste et bedre tak på Arna-Bjørnar enn de hadde før, men fortsatt har Arna-Bjørnar jevne kamper mot den doble serievinneren. Dette er typisk Arna-Bjørnar, de går for seier selv om de på papiret er klart svakere. Særlig 1-2-tapet i 2014 er bevis på det. De tok ledelsen 1-0, og utlikningen var diskutabel. Arna-Bjørnar spiller kort sagt for å vinne.
  2. Avaldsnes har et overtak på Arna-Bjørnar, men det var første etter 2015-sesongen, der Avaldsnes overpresterte og Arna-Bjørnar underpresterte. Det kan bli langt jevnere om Arna-Bjørnar finner tilbake til formen de hadde før 2015.
  3. Røa har Arna-Bjørnar store problemer med. Én seier på ti forsøk, og den kom da Røa hadde vært svake i en lang periode. Kampene mellom dem og Røa er veldig tette, og bare én gang har det endt med mer enn ettmålsseier til et av lagene. De to lagene er gamle rivaler, men Røa har alltid vært hakket bedre i innbyrdes oppgjør, tross at i tre av de fem sesongene her endte Arna-Bjørnar foran Røa.
  4. Stabæk og Arna-Bjørnar har mange tette oppgjør. Er det ett lag Arna-Bjørnar gjentatte ganger overpresterer mot, er det Stabæk. Med bare to bortetap av rem på Nadderud, har de virkelig bevis hva som bor i dem. De er enda jevnere hjemme, der det kan gå i alle retninger. Også her er det bare én gang at et av lagene vant med mer enn ett mål.
  5. Kolbotn er et annet lag Arna-Bjørnar sliter med. Det ble til slutt seier for dem på Sofiemyr for første gang noensinne i 2015, men det er blitt mange tap og uavgjort både hjemme og borte mot Kolbotn. Det som trekker opp for Arna-Bjørnar er at begge seirene de har har kommet de to siste sesongene. Sistnevnte kom i en svak periode for begge lag som Arna-Bjørnar kom seg ut av.
  6. Klepp har Arna-Bjørnar tradisjonelt et godt tak på. 2015-sesongen var motbeviset til det, men før 2015 hadde de bare tapt én gang, for øvrig i 2014. Så det kan være et tegn på at Arna-Bjørnar må snu utviklingen om de skal ta poeng mot jærbuene. Klepp er tradisjonelt et hjemmelag, men man ser ingen tegn på at det gjør noen forskjell.
  7. Trondheims-Ørn har Arna-Bjørnar et virkelig godt tak på. Da de tapte for Trondheims-Ørn i mai i fjor, var det første gang de tapte siden 2009, også da borte. Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at Arna-Bjørnar har en fjerde og tre tredjeplasser i femårsperioden vi ser på, mens Trondheims-Ørn ikke var på øvre halvdel etter 2011, og da var de på 6. plass.
  8. Sandviken har Arna-Bjørnar kjempekontroll på. Til tross for at Sandviken har hatt gode perioder, som da de endte på sjetteplass i 2012, har Arna-Bjørnar alltid hatt god kontroll på bergensderbyet. Selv da Arna-Bjørnar underpresterte i fjor, vant de komfortabelt over et Sandviken som hadde mange gode resultater. Uavgjortkampen var mellom to lag som ikke hadde noe å spille for.
  9. Vålerenga er litt hulter til bulter. Det første året var Arna-Bjørnar best, så har det jevnet seg ut. Vålerenga har tradisjonelt et anstrengt forhold til Bergen, og det gjentar seg her. Bare LSK Kvinner har vunnet med større sifre over Vålerenga, og det bare én gang. Likevel kan kampene ende i alle retninger.
  10. Medkila er et annet lag Arna-Bjørnar er totalt overlegne. Bare én uavgjort har det blitt i tillegg til de syv seirene, til dels store, for Arna-Bjørnar. Det er nok litt av problemet til Medkila at de ofte tror at de skal få det til og går hardt og respektløst ut, noe som passer Arna-Bjørnar glimrende.
  11. Amazon Grimstad vinner Arna-Bjørnar stort sett mot. Tre uavgjortresultater hinter om at Arna-Bjørnar ikke bare bør syntes det er trist at laget fra Sørlandet er rykket ned, men det var stort sett bergenserne som høstet poeng der.
  12. Nedrykkslagene, altså de lagene som bare overlevde én sesong, har møtt brutal motstand fra Arna-Bjørnar. Bare én gang har Arna-Bjørnar ikke vunnet komfortabelt, da de slo Grand Bodø 2-1.

Kan man konkludere? Nja, det får i så fall være at Arna-Bjørnar sliter mest mot taktisk dyktige lag som Kolbotn og Røa er kjent for å være, og at de alltid gir 100 %. For Arna-Bjørnar er det ikke noen løsning å kjempe for en knepen 1-0-seier. De gir full gass, og så får det bære eller briste.

Arna-Bjørnar er på sett og vis lokalpatrioter med et vakkert og romantisk forhold til fotball. De vil skape god og underholdende fotball, og litt som Brasil vil de heller spille pent og tape enn å trygge seire gjennom kjedelig spill.

Tags : Arna-BjørnarBli kjent med
Andreas

The author Andreas

Leave a Response