close

Det blir ikke lettere for oslolaget å ta medalje enn i fjor, og de kan ikke regne med et like stort feilskjær fra konkurrentene. Men Røa virker hakket vassere enn i fjor.

RøaIL

Spillerne: På papiret er det et stykke siden Røa har vært blant de beste lagene. Det har de aldri vært så opptatt av ute på Oslo Vest. De store navnene er Hedda Strand Gardsjord og Silje Vesterbekkmo, mens Synne Skinnes Hansen, Kristine Leine, Gunhild Herregården og Line Holter også er på vei opp. Nora Byom Nilssen er stabiliteten selv på venstre back.

Så er det mer varierende. Midtbanen ellers har flere gode alternativer, men ingen klare enere. Terese Sessy Åsland kan være et naturlig valg på venstre indreløper om hun ikke går i angrep. Angrepet er enda mer spennende, med Eline Johansen (om hun er tilbake), Synne Skinnes Hansen og Elisabeth Jeppesen som et trespann, alternativt Åsland. Det kan gå bra og det kan bli litt sådär. Skinnes Hansen scoret ni for Røa, men det var et hopp ned til nummer to. Som altså var Kine Kvalsvik, som har lagt opp.

Røa har alstså et slags luksusproblem i det at de har mange interessante spillere som i og for seg kan konkurrere om plassene, men ikke noen klar førsteellever. De har et større problem med mål. De fikk 32, like mange som Stabæk, men mer hensiktsmessig fordelt poengmessig. De bør score mer om de skal sikre bronsen.

Laget: Name of the game for Røa. Laget har lenge vært premieeksempelet på samhold, vinnermentalitet og at laget er mer enn elleve spillere, og dette beviste de til gangs i fjor. I det minste om man ser bort ifra de siste seks rundene. Høstformen må jobbes med.

Det er altså stappfullt av spillere med potensial her. Carlsson, Hem, Wiencke, Hasund, Bårdsgjerde, Hovland. Slik er Røa godt dekket om det skulle komme en skade eller to. I det minste så lenge skaden ikke er på Eline Johansen.

Røa har for lengst bevist at man aldri skal undervurdere dem, og mye handler om lagånden. Da vi trodde at de andre hadde begynt å ta dem igjen, produserte Røa ikke bare en bronse, men en kamp om sølvet en god stund.

Se alle forhåndstipsene for 2016 her!

Trener: Ja, ja. Det er ting å gjøre bedre for Geir Nordby. Enkelte taktiske feilgrep, dårlig periode mot slutten og alt det der. Og enda landslaget ikke er overrepresentert av Røa-spillere, er det gode spillere Nordby har å forholde seg til.

Men en tredjeplass var intet mindre enn en senasjon. Røa har skapt mye av spillere som har gått under radaren til andre lag, og enda Elen Botten fortsatt er den eneste på det nåværende laget som har gått gradene, er det ingen tvil om at Nordby er viktig i å ivareta talenter. At mannen er etterspurt er lett å forstå. Nordby er sannsynligvis den mestvinnende treneren i Toppserien, og slikt er ikke gitt.

Fjoråret: Tredjeplass er svært sterk for et lag som allerede i 2013 ble kalt et «tidligere topplag» og som fortsatt ble det i 2015.

Minuset er kollapsen som nær kostet Røa bronsen. Så spennende skal det ikke være nødvendig å gjøre det. Samtidig holdt altså Røa taket i sølvkampen i 16-17 runder. Laget som ikke ble nevnt med ett ord i toppserietipset 2015 fikk altså nå tre TV-kamper i 2016. Det sier det meste.

Konklusjon

Ingen trær gror inn til himmelen. Skader på sentrale spillere kan få stor betydning, og Røa vet at det er mange sultne ulver der ute. LSK vil neppe la seg slå igjen, og Røa sliter med både Stabæk (uavgjort) og Avaldsnes (tap). Kolbotn er heller ikke lett.

Skal man dømme fra objektive kriterier, er nok å tippe på en tredjeplass vel høyt. Samtidig er vi lei av å la oss lure av Røa. De overpresterer mye, og bare Rana Blad var smarte nok til å tippe dem på tredjeplass. Vi tippet en sjetteplass, og føler oss ikke veldig smarte.

Når det er sagt blir det tøft. Stabæk, Kolbotn og flere andre vil ha et par ord med i laget, og Røa vant mange jevne kamper som kan vippe begge veier. Så de må ikke hvile på sine laubær.

Tags : forhåndstips 2016Røa
Andreas

The author Andreas

Leave a Response