close
BloggForhåndstips

Forhåndstips i korte trekk

Dere har fått et forhåndstips basert på lange analyser. Her kommer ett som kommer rett til poenget.

 

1. LSK Kvinnerlsk-kvinner-logo2012-270x300

Double i 2014. Double i 2015. Praktisk talt uforandra stall mens de nærmeste utfordrerne ikke ser nevneverdig sterkere ut. I sum, det ser svært lyst ut for LSK Kvinner 2016. Kontinuitet er en mangelvare i toppserien, men de siste årene har LSK Kvinner klart det kunststykket – med økonomisk hjelp. Et lite spørsmålstegn på målvaktsplass, men Fiskerstrand virker å være en spiller som tar utfordringer på strak arm. Og du skal være relativt glad i å gå mot strømmen for å ikke tippe ett nytt gull til Romerike.

2. Avaldsnes

Avaldsnes-IL-LogoHvor lenge varer prosjekt Utvik? Trenere og spillere flyr inn og ut av Karmøy, men enn så lenge betaler Utvik for at Avaldsnes skal drive på profesjonell basis – og resultatet er to tapte cupfinaler og ett seriesølv. Nederlag, som en gammel skøytehelt sa. Man har hentet inn Colin Bell fra FFC Frankfurt som trener, sannsynligvis for å få inn en slags vinnerkultur som nordmenn tydeligvis ikke har, men den klubben har de siste seks årene også stablet på plass et lag hvor elleve stjerner summerer til mindre enn det burde. (Ja da, Bells lag vant mesterligaen, men når man trekker Brøndby – som knapt ville vunnet medalje i Norge – i semien er det lov å takke alskens trekningsfeer for framgangen).

Likevel: Avaldsnes blir fortsatt bedre enn alle andre enn ett lag i Norge 2016. Det er mange rundt om i landet som ville vært fornøyd med slikt.

3. StabækStabæk

Fjerdeplass i serien, fjerdeplass i cupen (etter ‘wooden spoon’-reglene). Det føyer seg inn i rekka av merkelige historier fra Nadderud at Stabæk sa seg fornøyd med det i fjor, selv om trener Eide hevda overfor NRK å ha havna på andreplass på en egenutvikla formtabell. Ett viktig plusspunkt, Ingvild Stensland er tilbake etter halvannet års korsbåndskade, men innrømmer selv at hun ikke er helt i 100 % slag. Det inntrykket fikk jeg delvis bekrefta under kunstgresskvalifiseringa til OL, der Stensland hadde en del gode involveringer, men ikke var den dominanten man trengte for å hamle opp med Sverige og Sveits. Jeg tror hun drar Bærumsklubben ett hakk opp, men byggverket er ikke stabilt nok for å unngå unødvendige poengtap.

4. RøaRøaIL

Røa overrasket skarpt med bronse i fjor, så skarpt at landslagsledelsen nekter å innse at det faktisk skjedde; de skal ha sine vurderinger i fred i Schloss NFF, og jeg skal innrømme at de har et lite poeng i at Røa-spillerne ikke nødvendigvis har de beste tekniske ferdighetene som skal til for å styre kamper. Når de nå må forsvare en medalje kan det bli problematisk. Keeper Vesterbekkmo blir en nøkkelbrikke igjen, og trener Nordbys lag kommer nok igjen til å prestere bedre enn forståsegpåere bosatt utafor Oslo 3 hevder, men likevel skal de tre topplagene være i en egen klasse.

5. KleppKlepp

Tross at en velkjent herre ti mil lenger nord viftet med seddelbunkene var det bare én spiller – Hege Hansen – som byttet adresse fra Klepp til Avaldsnes. Det tyder på en sterk klubbfølelse som kan bringe klubben høyt opp i ‘amatørdelen’ i Toppserien. Klepp spiller en effektiv fotball, personifisert av kaptein Gry Tofte Ims, som kan bli veldig nyttig i et hardt beite midt på treet – i fjor falt de litt sammen på slutten, jeg tror de holder i 22 kamper i år.

6. Arna-Bjørnararna-bjørnar1

En del rot rundt Arna-Bjørnar i fjor, spesielt på våren, men jeg tror det var en sesong hvor de trodde de var bedre enn de var. Jeg tror man har innsett på Arna at fjoråret var langt under pari, og førsteelleveren er på papiret for sterk til å havne på nedre halvdel. Morten Røssland er et ubeskrevet blad i kvinnefotballen, og er kanskje en nødløsning, men å bygge et nummer to-lag i Bergen bak Brann er sterkt. Kanskje er det en nyttig erfaring når man skal kjempe om oppmerksomhet mellom de syv fjell.

7. KolbotnKolbotn

Kolbotn har i mange år prestert over de ressursene som egentlig fins i og rundt Sofiemyr, og det må respekteres. Likevel, utenom den hjemvendte Solveig Gulbrandsen, er det få navn i troppen som virkelig gir gjenlyd. I fjor høst makta man ikke å holde formen oppe etter at Synne Jensen dro til Wolfsburg, og det er få tegn til at det har blitt ordna på under vinteren. Et fornyet støtteapparat kan også få trøbbel med å motivere laget om det først skulle begynne å butte imot.

8. VålerengaVIF

Vålerenga er en middelmådig kvinnefotballklubb. De får litt oppmerksomhet fordi en promille av herrenes fans bærer over med dem og jubler litt på hjemmekamper i Vallhall, men tross store ord og store målsetninger har laget bare én gang klart å bli blant Norges seks beste. Hyggelig at David Brocken vil dra dem opp, men det skal mer til enn én jordnær flamlender og spillere som bytter klubb hver onsdag til for at dette skal bli noe stort.

9. Trondheims-ØrnTrondheims-Ørn

Det er egentlig lite positivt å melde om Trondheims-Ørn for tida. Norges beste kvinnefotballklubb gjennom tidene har de siste ti årene kjempet om plasser veldig midt på treet, med niendeplass i 2012 som et foreløpig bunnpunkt, og usikkerhet rundt trenersituasjon og økonomiske forhold har vært mer framtredende enn de sportslige resultatene. En del unge spillere drives fortsatt fram i byen og omlandet, men det virker ikke som Ørn er et naturlig valg for spillere, men mer et springbrett mot mer hardtsatsende klubber. Rett skal være rett, treningskampene bærer bud om mer – fem kamper, fem seire – men eksperter har brent seg på lag som har vært gode i februar før. Så, beklager, Nordsteien, men jeg tror ikke Ørn klarer å holde løftet ditt.

10. SandvikenSandviken

Et godt gammelt navn i Bergens kvinnefotball, og en klubb som de siste årene har stått for underholdende fotball med ofte teknisk begavede spillere, uten at det helt har båret frukter i form av poeng og fornyet kontrakt. 2015-sesongen var imidlertid en positiv overraskelse etter en mangeårig tilværelse som heislag. I tillegg, nå som politikerne i Bergen endelig har bekreftet – etter en del omkamper – at laget får en bane verdig elitefotball, bør de ha alle muligheter til å etablere seg på framtidsbasis.
Hva årets lag angår: Madeleine Giske har dessverre måttet forlate aktiv fotball, så det hviler et tungt ansvar på de mindre meritterte; dermed blir det nok et lite skritt tilbake på tabellen, men de bør være klart bedre enn de to bunnlagene.

11. MedkilaMedkila

Det skal ikke gå an å drive toppfotball i Harstad, det tilsier alle økonomiske, geografiske, og sosiologiske tyngdelover. At Medkila likevel biter seg fast og peker nese til resten av fotball-Norge – og ikke minst resten av fotball-Nord-Norge – er bare å respektere. Med en 19 år gammel klubbkaptein og Georgias (!) landslagskaptein i troppen, er dette en skikkelig outsiderklubb, som jeg ønsker og tror klarer å holde seg ute av 1. divisjonsskumringen ett år til.

12. UræddUrædd logo

Porsgrunn er tilbake i norsk toppfotball på øverste nivå for første gang siden Pors spilte i herrenes serie i 1970 – et hyggelig gjensyn. Med Melissa Wiik som «affischnamn», som svenskene sier, er målet å overleve i serien. Nivåforskjellen fra 1. divisjon til toppserien er et evig tilbakevendende tema, og de er ikke tidenes mest overbevisende 1. divisjonsvinnere, men de virker å ha bygd et lag fra grunnen av og det kan gi dem lagfølelsen de trenger for å overleve mot de fleste odds.

Her kan du se Andreas Kolles forhåndstips.

Håkon Mørk

The author Håkon Mørk

Leave a Response