close
Toppserien

Foran 14. seirerunde

Mye moro i siste runde før ferien starter. Vi ser på kampene og våre tanker rundt dem.

 

Sandviken – Urædd

For litt over en uke siden hadde denne vært en klar hjemmeseier. Nå er ikke ting så sikkert lenger. Urædd lyktes først i å holde Røa til nesten uavgjort i cupen (og det er et Røa som hadde scoret 7 mål de siste to kampene), og så spilte de uavgjort mot Stabæk. Riktignok var målene til Urædd gavepakker, men mål er som kjent mål. Om Urædd lykkes i å tette igjen bakover, kan det bli spennende. Det kan likevel bli en utfordring for bortelaget. Urædd har sluppet inn ni mål på de to siste kampene før Stabæk-kampen. Riktignok var dette borte mot Avaldsnes og hjemme mot Kolbotn, og sånn sett ikke akkurat mot enkel motstand, men det vitner om at Urædd kan sprekke om nullen først ryker.

Sandviken på sin side har variert stort i prestasjonene. De har slått et Kolbotn som var i storform, og de har spilt uavgjort mot et Ørn som ikke var det. Et knepent hjemmetap for LSK Kvinner ble avløst av et fortjent bortetap mot Røa. Typisk Sandvikens varierende kvalitet slo de Arna-Bjørnar 2-0 på onsdag for så å tape 0-1 på lørdag samme sted. Det er i tillegg en ting som kan uroe Sandviken, og det er hjemmetapet for Klepp. Sandviken kontrollerte kampen, men det ble Klepp som tok alle poengene.

Sandviken har Karoline Bakke tilbake fra suspensjon etter tre gule kort, mens Urædd også stiller med fullt lag igjen etter at kaptein Lina Lanner måtte stå over bortekampen mot Avaldsnes. Urædds toppscorer er Rebbecca Mykland takket være kampen mot Stabæk, men de har flere som har scoret mål. Sandvikens toppscorer er Sofie Skjelstad Jensen med tre mål fulgt av fem spillere med to, inkludert nevnte Bakke.

Sandviken koser seg hjemme, og de har vist at de ikke er en lett motstander på Stemmemyren. De skal normalt være gode nok her også, om de har hodet på rett plass. Vi mistenker at Sandviken prøver å drepe kampen med et tidlig mål, mens Urædd prøver å «parkere bussen» og dermed stresse hjemmelaget. Det tror vi ikke holder.

Tilsvarende oppgjør i fjor: Ikke i samme divisjon. Omvendt møte i år endte 4-0 til Sandviken.

Klepp – Trondheims-Ørn

Klepp og Trondheims-Ørn har møttes så mange ganger at selv undertegnede mister oversikt. Vi må tilbake til 2011 for å finne sist det ikke var slik at Klepp slo Ørn på Jæren og Ørn slo Klepp i Trondheim. I 2011 vant Ørn 1-0 borte. I år er de to lagene svært tette med 15 poeng hver, og bare ett poengs målforskjell til fordel Trondheims-Ørn, takket være nedsablingen av Vålerenga. Begge har to mål å ta igjen på Sandviken, også de på 15 poeng.

Oppgjørene i det siste har vært tette, og vi tror på et nytt tett oppgjør. Trondheims-Ørn og Klepp trives begge klart best hjemme. Det var spesielt klart i forrige runde, da Klepp var markant svakere enn Røa i mesteparten av kampen, mens Trondheims-Ørn koste seg mot et stakkarslig Vålerenga. Dette taler til fordel for Klepp, som har fire seire (Røa, Medkila, Urædd og Vålerenga) og tre tap (Kolbotn, LSK Kvinner og Avaldsnes) hjemme. Trondheims-Ørn har en borteseier, mot Urædd i et jevnt oppgjør, og uavgjort mot Vålerenga og Sandviken borte. Ellers har det blitt tap.

Klepp Stadion er ikke enkel å spille på, men etter bytte til kunstgress ble det noe mer håndterlig. Hjemmelaget har ingen som må stå over for gule kort, men Marie Bakke har to, og må være forsiktig. Målmaskinene er Susanne Vistnes og Line Smørsgård, og til dels Gry Tofte Ims og Gudmunda Oladottir, som nå er tilbake til Selfoss på Island.

Ørn på sin side fikk toppscorerlisten forandret etter kampen mot Vålerenga. Reiten gikk fra ett til fire mål, og Marit Clausen fra ett til tre. Dette var et Ørn som altså stilte uten Rikke Storrø, Elen Melhus og Andrea Haugstøyl. Hege Nordvik startet på benken. Skadesituasjonen til disse fire er usikker. Holder de, kan de være med på å snu ting. Ørn har heller ikke spillere som må stå over.

Ørn hadde en stor utladning mot Vålerenga, men vi tror at kombinasjonen av hjemmebane og svak motstander forklarer nok til at vi ikke legger altfor mye i det. Klepp er derfor knepen favoritt.

Tilsvarende oppgjør i fjor: 2-0 til Klepp

Kolbotn – Røa

Kolbotn har hatt en eventyrlig reise, og de har et forsprang i kamp om bronsen, mens sølvet virker litt langt unna. Forrige serierunde var ikke særlig behagelige for dem, men Kolbotn har sjelden to dårlige kamper på rad. Sofiemyr har de forsvart mesterlig mot alle, bortsett fra Vålerenga, pussig nok. Vi tror også at de 120 minuttene mot Klepp er ute av beina nå. Et lite tankekors får være at de har 19 mål på 13 kamper. Ikke massevis, om enn nok til mange seire.

Røa er formlaget i Toppserien nå, med fire seire på rad. Seieren over Klepp var langt mindre dramatisk enn et 2-1-resultat kan virke (det var omtrent to sekunder fra avsparket til Røa og dommeren blåste). De hadde også svært god kontroll på Vålerenga borte og Sandviken hjemme, mens bortekampen mot Trondheims-Ørn var tettere. Røa har også fått orden på målene sine etter at de scoret litt i minste laget i begynnelsen, og har som eneste lag scoret 3 mål borte mot Avaldsnes.

To lag som har gode forutsetninger for å vinne. Dette lukter kanskje mest av at hjemmefordelen skal avgjøre, men da glemmer man at Kolbotn og Røa ofte gjør det bedre borte enn hjemme. Oppgjørene dem imellom har ellers en spesiell stemning. Mange i støtteapparatene til de to lagene har lang hukommelse til tidligere feider, mens spillerne ofte kan se mye til felles (tidligere topplag med begrenset budsjett som overpresterer delvis på grunn av vinnermentalitet og godt samhold). I tillegg er det et viktig oppgjør fordi om Røa vinner, har de fem poeng til Kolbotn og heng på bronsen. Om Kolbotn slår Røa, har de ikke bare ristet av seg Røa, men de har også holdt tritt med kampen om gull. Tap for Kolbotn betyr at Stabæk kan gå forbi og det blir vanskelig nok å ta bronse, mens tap for Røa betyr at de kan bli forbigått av Arna-Bjørnar og kampen om topp seks blir tøffere.

Elisabeth Jeppesen, som kom fra nettopp Kolbotn, er Røas toppscorer, mens Juliette Kemppi er Kolbotns. Begge med seks mål. Deretter har Andrea Skjold Frøshaug kommet som en rakett for bortelaget, mens hjemmelaget ikke har noen klar toer. De har imidlertid Solveig Gulbrandsen. Skadelisten til Røa er lang som et vondt år, men de har ikke fått noen i det siste, og heller fått folk tilbake fra skade. Ingen av de to lagene har spillere som må stå over, om enn Røa har mange med to gule.

To dyktige trenere som kan avgjøre kamper er viktig. Det som taler til Kolbotns fordel er at de er flinke til å styre kamper og unngå baklengs hjemme. Det som taler til Røas fordel er at de er flinke til å ligge under lenge og likevel snu. Knepen hjemmefavoritt, men denne kan fort ende uavgjort.

Tilsvarende oppgjør i fjor: 2-1 til Røa.

Stabæk – Medkila

Stabæk gjør sjelden to dårlige kamper på rad. Og man kan med god margin si at bortekampen mot Urædd var en dårlig kamp. Dette betyr at bærumslaget har mye å bevise for seg og fansen. Dessuten begynner medaljetoget å gå, og om Stabæk skal unngå å stå på perrongen, må de vinne. De har en utmerket mulighet nå som gullfavorittene møtes og bronseutfordrerne møtes.

Alle tegn sier at Stabæk skal vinne denne kampen. Det som er problematisk er måten baklengsmålene kom på i kampen mot Urædd. Først et horribelt touch av Hjelmseth rett i bena på Mykland, og så et forferdelig tilbakespark som Mykland snappet opp – og Hjelmseth var noe passiv på. Dette er Medkila gode på, å ligge og vente. Stabæk må derfor drepe kampen så tidlig som mulig, noe Medkila vet. Medkila har imidlertid vist seg at det å «drepe kampen» kan være vanskeligere enn man tror. Røa ledet 3-1 og rotet bort seieren.

Stabæk har nå for tredje kamp på rad hatt Bjånesøy tilgjengelig. Line Hauge har vi ikke sett stort til. Det hjelper ikke for forsvaret at Stine Reinås må stå over for sitt tredje gule kort. Til gjengjeld er Trine Rønning tilbake etter samme suspensjon mot Urædd. Foran er vi litt usikre på dette med Synne Jensen, som allerede har fått draktnummer 10, men som ikke dukket opp mot Urædd. Finner hun veien til førsteelleveren, passer det svært fint for Stabæk. De mister Pernille Velta til studier i USA, og dermed trenger de en ny målscorer. Og apropos målscorer: Toppscorer er Victoria Ludvigsen, men hun har ikke scoret siden sist de to lagene møttes, i Harstad i 9. serierunde. Det er Jonsdottir som er scoringsmaskinen nå, med to mål på de to siste kampene.

Hva så med Medkila? Ingen spillere må stå over. Målscorerne er gjerne Altermark og Dovland. Dovland er en ringrev, mens Altermark er en lovende spiller som hadde et flott mål mot Guro Pettersen som voktet Stabæk-målet da de var oppover. Altermark har litt samme problem som Ludvigsen, det er en stund siden sist mål. Til hennes forsvar har Medkila ikke scoret mer enn to mål siden Stabæk-kampen. Og det er litt av problemet til Medkila. De forsvarer seg for ofte til mer eller mindre hederlige tap. Nå har Medkila et habilt forsvar, men det er ikke helt nok, de må skape mer også. Av de 12 målene Medkila har scoret, kom syv fram til 1. mai.

Stabæk skal vinne denne. Alt annet vil være en svært stor overraskelse – omtrent like overraskende som uavgjort mot Urædd.

Tilsvarende oppgjør i fjor: 6-0 til Stabæk.

Vålerenga – Arna-Bjørnar

Nå er ikke 0-7 et uvanlig resultat. Vålerenga opplevde det selv i fjor borte mot Avaldsnes. Klepp og Trondheims-Ørn har tapt med samme tall mot LSK Kvinner i LSK-Hallen. Det som var verre, var at Vålerenga spilte mot et lag de skal være jevngode mot, men de spilte totalt uten selvtillit, noe vi har analysert nærmere her. Vålerenga har en klar oppgave foran seg, de må rett og slett bli mye bedre i egen boks, og de må fungere mye bedre som lag. De må også få kampen i Trondheim ut av hodet. Det skal ikke være en umulig oppgave.

Arna-Bjørnar på sin side er ikke glad i å reise. De slo Medkila borte 3-1, og de vant litt mot spillets gang i Trondheim, men de har ellers svært varierende resultater. Uavgjort borte mot Sandviken, tap 0-4 mot Røa og tre bortekamper på rad uten å score er ikke bare gode nyheter for dem. Denne kampen er en av de som de kan bruke til å snu trenden. Arna-Bjørnars varemerke har lenge vært at de ikke går på blemmer, men slår de lagene de «skal» slå, mens de taper for gode lag. Problemet er at de tapte hele 0-4 her i fjor. Året før vant de 3-0, så det kan virkelig gå alle veier.

Vålerenga må greie seg uten Frida Lyshoel. Er de heldige, får de med Anne Myren Stenstvedt bak, men hun er fortsatt for fram og tilbake på laget. Gode nyheter er at Kelsey Hood kommer tilbake, og hun forsterker laget når hun spiller. Keepersituasjonen er usikker. Verken Ervik eller Johansen har noen klar fordel, men begge vil nok vokse når forsvaret gjør det. Den eneste målscoreren til Vålerenga verd å nevne akkurat nå er Anne Lise Olsen. Hun skal man til gjengjeld se opp for.

Arna-Bjørnar har ingen spillere ute til suspensjon. I tillegg har de sannsynligvis tilbake Rikke Nygård og Andrine Mo, som spiller J16-turnering til og med torsdag. Nå er ikke Mo førstevalg ennå, men Nygård har vært det i 5 av 12 kamper. Vinner Arna-Bjørnar denne kampen, vil de kunne gå inn i sommeren i angrepsposisjon, kanskje foran Røa, og uansett nærmere minst en av plassene. Arna-Bjørnars toppscorer er Amalie Eikeland, fulgt av Emilie Nautnes og Lisa Naalsund. Disse har scoret 10 av Arna-Bjørnars 13 mål, og det er også laget sakilleshæl. Det scores for lite.

Det er altså ikke lagt opp til en målfest her. Vålerenga må ta seg sammen i forsvar, og vil nok jobbe ekstra med det. Dette betyr at de må jobbe bedre bakover når de først er i angrep, slik at de ikke blir kontret i senk. Arna-Bjørnar må angripe for å bli kvitt «målløs på bortebane»-komplekset. Det kan også åpne for raske kontringer. Silje Blakstad og Lisa Naalsund kan derfor være i sitt element her.

Vi tror mest på borteseier, men samtidig kan det gå alle veier.

Tilsvarende oppgjør i fjor: 4-0 til Vålerenga.

Avaldsnes – LSK Kvinner

Dette kan fort bli seriefinalen. Selv med tap vil begge lag ha en avstand til Kolbotn og Stabæk, men det er den interne kampen som er spennende her. I det omvendte oppgjøret endte det 0-0, men med klart flere sjanser til hjemmelaget. Det var Avaldsnes’ første poeng mot LSK Kvinner, og kan vise vei mot en ny fremtid.

Problemet er at vi ikke helt tror på det. Avaldsnes har riktignok seks seire på seks kamper hjemme, men det var nære mot Røa og Vålerenga holdt lenge stand. Seirene mot Medkila og Sandviken var greie, men ikke mer, og det er vel først og fremst Urædd og Arna-Bjørnar de slo med god innsats. Man har litt følelsen av at det Avaldsnes har fått til, har LSK gjort litt bedre: Hjemme mot Urædd (60 vs 11-0), borte mot Medkila (2-1 vs 5-2), borte mot Kolbotn (0-3 vs. 1-1), hjemme mot Røa (4-3 vs. 2-0). De møtes i det minste med borteseirene mot Klepp.

Ingen av de to lagene har noen spillere som må stå over. Skadesituasjonen for Avaldsnes er ikke grei: Elise Thorsnes er ute til august, og Hege Hansen og Cecilie Pedersen er usikre. LSK Kvinner har ingen nye skader, og stiller med overlegen leder i toppscorertittelen Isabell Herlovsen og en god nummer 3 (Emilie Haavi) og 4 (Sherida Spitse). Nummer 2 er for øvrig Cecilie Pedersen. Samtidig er det nok av potensielle målscorere for hjemmelaget også, som Frida, Andreia og Mjelde – blant andre.

Med Hansen og Pedersen tilbake kan fort Avaldsnes ha en ekstra dimensjon, men på papiret ser nok LSK hakket vassere ut. Vi tror uavgjort, som passer LSK best, eller kanskje borteseier.

Tilsvarende oppgjør i fjor: 2-0 til LSK Kvinner

Andreas

The author Andreas

Leave a Response