close

Den 14. serierunde er avsluttet, og vi regner med at vi vet hvem som tar gullet. Resten av plasseringene er svært usikre.

Dette var runden der vi fikk se et Vålerenga som endelig spilte som et lag, et B-lag fra Harstad som kjempet om poengene og et Ørn som hadde glemt alt fra forrige runde – blant annet.

 

Sandviken smadret Urædd

Som vi mistenkte, startet Sandviken tøft for å drepe kampen. Karoline Bakke lå på topp, og hun skapte flere sjanser som ikke resulterte i mål før hun etter hvert uforstyrret på femmeteren fikk sette inn 1-0. Tellefeilen var klønete av Urædd, men det skulle bli verre. Sandviken presset Urædd tilbake, og etter 34 minutter ble et godt frispark av Ingrid Marie Spord satt i mål av Åsne Takle Eide. Kampen var i realiteten over der.

Et flott soloraid på venstresiden av Camilla Ervik ble avsluttet av henne selv der hun kuttet innover og avsluttet med en bue over Urædd-keeper Lene Lauve etter bare noen sekunder av andre omgang. Etter 49 minutter var et merkelig mål da Urædd-forsvaret stoppet opp og Marina Jensen, som startet for andre gang i år, satte inn 4-0. Banens muligens beste, Ingrid Spord, driblet seg gjennom det fortsatt noe tafatte Urædd-forsvaret og satte inn 5-0 alene mot keeper. Sandviken satte da ned tempoet noe, og de siste 30 minuttene pluss tillegg ble en transportetappe.

Dessverre ble ikke denne kampen streamet på grunn av misforståelser om klokkeslett. Imidlertid fikk de tilreisende med seg et hjemmelag som sprudlet. Urædd viser igjen at de ikke takler å ligge under særlig godt, og man fikk litt følelsen av oppgitthet.

Klepp overlegne hjemme

Det var omtrent seks dager fra himmel til helvete for Trondheims-Ørn. De smadret Vålerenga 7-0, og så handlet det om hvor vidt de hadde blitt mye bedre eller om det var Vålerenga som spilte elendig. Mye peker på at det var det sistnevnte som var tilfelle.

I en jevn åpning var det Klepp som først scoret etter 21 minutter, etter at Line Smørsgård stormet fremover mot et Ørn-forsvar ute av balanse og sentret til en udekket Gry Tofte Ims. Ims skjøt via stangen og inn bak Nøstmo, som kunne gjøre lite annet. Ørn svarte tre minutter senere ved at de kontret mot et Klepp-forsvar  som var mer eller mindre i balanse, men Tina Fremo fant Oda Fugelsnes med en flott skråball fra høyre som gikk gjennom forsvaret. Fugelsnes var dermed alene på venstresiden, og stormet mot keeper der hun ikke gjorde noen feil. Det ble Fugelsnes’ andre scoring hittil i år.

Deretter var det slutt på Ørns muligheter. Fire minutter etter 1-1 kom 2-1. Vistnes snappet flott opp ballen på midtbanen og passet glimrende til Line Smørsgård, som tok ballen med seg inn i feltet, rundet keeper og satte inn 2-1. Her skulle et snorrett Ørn-forsvar ha satt Smørsgård i offside, men Ørn hadde ikke dagen. Bedre ble det ikke etter 37 minutter, da et Surdal-frispark fra omtrent 40 meter gikk over alle og nesten ut, men der Gry Tofte Ims på streken sentret inn i boksen og Birte Svines scoret sitt første mål fra en overraskende utildekket posisjon.

3-1 sto seg en stund, men etter 64 minutter sendte Susanne Vistnes et i utgangspunktet ufarlig skudd inn i boksen, der to Ørn-forsvarere og keeper hadde kontroll. Den ene ørn-forsvareren trakk seg ut, mens den andre kolliderte i keeper slik at begge mistet ballen og ga en gavepakke til Gry Tofte Ims. Ims takket høflig ja, snappet ballen og satte den i det åpne målet. Tre minutter senere ble det helsvart for Ørn da Kristin Risnes ute på høyrekanten fant Gry Tofte Ims på midten. Fra omtrent 18 meter skjøt Ims på direkten, og Nøstmo måtte hente frem et tigersprang for å redde. Hun ga imidlertid en retur som Susanne Vistnes (tror vi) snappet opp, snurret rundt en Ørn-forsvarer og passet til Maria Hiim. Hiim ekspederte ballen i mål og dermed 5-1. Avslutningen på den for Ørn ubehagelige avslutningen før sommerferien kom av et straffespark som Ims kontant satte i mål.

 

Røa vant nervekampen

Kolbotn og Røa har vært rivaler siden 2001. De har hatt hver sin storhetstid og de har hatt mange oppgjør som har variert far 0-0 til 4-0 begge veier. Oppgjøret handlet om mye, men først og fremst om Røa kunne være med i bronsekampen eller om Kolbotn kunne holde følge med de foran seg i gullkampen.

Kolbotn begynte i et forrykende tempo og ga fort Røa noe å tenke på. En corner som ble reddet på strek av Gabrielle Lie og så fort sparket ut allerede i det første minuttet ga bud om en tøff kamp. Kolbotn ga seg ikke der, og bombarderte Røa-målet. Etter ti minutter slo Røa tilbake, og kom seg fremover. Det ble med halvsjanser fram til Røa fikk en corner. Vanligvis er Røas cornere ufarlige, men et godt slått skudd ble klarert nesten ved streken av Ina Gausdal, men tidligere Kolbotn-spiller Nora Byom ventet på returen og smalt inn 1-0 til bortelaget. Dette ble etterfulgt av et par sjanser til begge lag som ikke egentlig var annet enn keepertrening. Mest lovende var kanskje Fanny Anderssons snapping av ballen og sololøp som endte i et skudd noe til side for mål. Vesterbekkmo var på den, men det blir vanskelig å si om hun hadde tatt den.

I andre omgang smalt Solveig Gulbrandsen til med et snasent skudd fra distanse som Vesterbekkmo ikke hadde vanskeligheter på. Så var det Gardsjord som la inn et flott frispark som endte via et Kolbotn-hode til Gunnhild Herregården, som ikke fikk avsluttet skikkelig. Det snudde seg fort igjen, og Kemppi ble glimrende fremspilt, men Kristine Leine kastet seg foran og forhindret en direkte sjanse, og den lange forsvarsspilleren ble liggende nok i veien til at Vesterbekkmo reddet. Publikum ropte på enten obstruksjon eller hands, men det hadde nok vært litt strengt.

Akkurat som for Ørn, ble det også kløning i klarering av en i utgangspunktet ukomplisert ball. Kolbotn dominerte, men Therese Åsland sendte et befriende skudd ut og i retning Andrea Frøshaug. Gausdal og Nordahl hadde i utgangspunktet kontroll, men nølte lenge nok til at Frøshaug headet ballen fra dem og løp videre. Siiri Valimaa var ute og gjorde jobben vanskelig for Frøshaug, men hun lirket ballen forbi keeper og løp selv etter den og satte ballen i det åpne målet.

Mye handlet om effektivitet: Fanny Andersson ble gitt to store muligheter til å score etter 0-2, og det hadde ikke vært et ran om det ble poengdeling, men det ville seg ikke for svensken i dag. Karina Sæviks gode skudd krevde en god redning av Vesterbekkmo, og Rachel Axons heading på den påfølgende corner satte igjen keeperen på prøve. Også Røa hadde noen gode forsøk signert Hem og Frøshaug.

 

Kontrollert Stabæk-seier og tredjeplass

Stabæk fikk en bra start på kampen, og etter to minutter så det ut som at Stabæk tok ledelsen. Etter en svak utrusning av Oluehi i Medkila-målet og et tilsvarende lite oppmerksomt forsvar etter en corner endte ballen hos Pernille Velta, som udekket kunne snu rundt og sette ballen i mål. Dessverre for Velta ble målet annullert for offside – korrekt i etterpåklokskapens navn. Deretter ble det 1-0 etter at et perfekt slått frispark av, selvfølgelig, Ingvild Stensland møtte pannen til Gunhildur Jonsdottir og dermed 1-0.

Det var stort sett det som skjedde i første omgang. Den andre var bare tre minutter gammel da Jonsdottir sendte en flott stikker til Ida Elise Enget, men Oluehi var raskt ute og Enget traff bare midt i ansiktet hennes. Etter 54 minutter fant Enget elta, men Kristin Jørgensen ødela skuddet som gikk i en bue til Medkilas keeper. Deretter var det sjansefattig til det 77. minutt, da Trine Rønning gikk opp først på en corner og headet inn i motsatt hjørne. Dermed var det 2-0.

I denne kampen skapte Stabæk lite og Medkila ingenting, men det holdt med seier og tredjeplass til Stabæk. Likevel er det noen ting som bør gi Stabæk hodebry. Medkila stilte uten Ann Mari Dovland, Vilde Fjelldal og Anja Rasmussen, tre selvsagte førstevalg.

Helomvending i Vallhall

Vålerenga måtte hevne seg fra juling, og Arna-Bjørnar måtte vinne for å holde avstanden til Røa. Slik kamper pleier å bli tøffe og målfattige. Det så også ut til å bli sånn de første 25 minuttene, men så var det bortelaget som presset. Et flott raid ble avsluttet av at Arna-Bjørnars spisser kom raskt inn i boksen, og Ervik kom for tidlig ut slik at ballen ble skutt forbi henne og mot åpent mål. Ingrid Søndenå kastet seg frem og forhindret baklengsmål. Den påfølgende corneren greide for en gangs skyld Vålerenga å klarere.

I det 32. minutt var kampens høydepunkt et faktum. Vålerenga svarte med en vakkert mål av Tine Schryvers, der hun kombinerte med Fridlund og Olsen og fikk den tilbake. på siden og skjøt den inn i mål på motsatt side. Målet skapte mer intensivitet, og i en duell fikk Ellen Wang en nesestyver som satte henne ut i ti minutter. Arna-Bjørnar lyktes lite godt i overtallsspillet.

Andre omgang var dette og tøff, og deb bølget lenge uten de store angrepene fram til det sto 62 minutter. Da var Amalie Eikeland nære ved først ved et skudd fra omtrent 20 meter på høyresiden som Josefine Ervik måtte redde mesterlig til corner, og så på den påfølgende corneren som igjen var godt reddet av Ervik. Deretter måtte vi vente nye åtte minutter før Ellen Wang og Kristin Haugstad kombinerte glimrende på høyresiden, og avslutningen gikk via en Arna-Bjørnar-spiller og til corner. Silje Blakstad la corneren, og den var svært godt slått i retning Jennie Nordin, som headet den inn til 2-0.

Vålerenga begynte deretter å få kontroll på kampen, og i det 76. minutt fikk de nok en corner, nok en gang slått av Silje Blakstad, og denne gangen via Camilla Christensen og til nok en gang Jennie Nordin. Hun lyktes igjen å heade ballen inn i mål fra et par meters hold. Vålerenga ledet dermed 3-0. Merkelig var det først da at Arna-Bjørnar til en viss grad mobiliserte en  sluttspurt, men det manglet på viljen. Arna-Bjørnar leverte en kamp godt under par mot et Vålerenga som er bedre enn noensinne hittil i år. Laget som har fått kjeft for klareringer i boksen, spesielt på dødballer, og som ikke har lyktes i å score, lyktes her å score like mange mål som de har gjort på sine syv tidligere kamper. Det er for tidlig å friskmelde Vålerenga, men de virker å ha fått til noe.

 

LSK tar grep om seriegullet

Resultatet lyver litt, men det er lite å si på at det ble seier til LSK Kvinner over Avaldsnes. Det begynte tøft for bortelaget, som fikk Isabell Bachor skadet i duell etter bare 30 sekunder. Bachor kom aldri tilbake, og ble først byttet ut etter 10 minutter. I løpet av den tiden hadde LSK Kvinner lyktes i å score etter at Isabell Herlovsen gikk ned til dødlinjen og la inn i boksen, der en Avaldsnes-forsvarer klarerte klønete rett i Lene Mykjåland. Hun lot seg ikke be to ganger, og satte inn 1-0 til bortelaget etter tre minutters spill.

Det var imidlertid først etter at Bachor ble erstattet at Avaldsnes virkelig slo tilbake, og det var et mirakel at verken Hege Hansen, Holmfridur Magnusdottir, Andrine Tomter eller Leticia Santos satte inn utlikningen. Ser man bort ifra at de lå under, styret de kampen de første 20 minuttene. Så var det dette med rettferdighet i fotball, da. LSK begynte å komme inn, og Anja Sønstevold lyktes å legge inn et innlegg bak en Madalyn Schiffel som hadde sklidd seg selv ut av situasjonen. Resten av omgangen var mange tendenser til angrep med 3-2 til LSK Kvinner i antall cornere – ingen egentlig farlige.

Om LSK fikk en drømmestart på 1. omgang, var det Avaldsnes som fikk det i andre. En i utgangspunktet klarert corner ble slått inn igjen, og der var Andreia Rosa fortsatt i boksen. Hun headet kraftig ned i hjørnet bak Lill Yvonne Karlsrud, og dermed 1-2. Avaldsnes begynte å presse på for utlikning, men det våte gresset ødela igjen for hjemmelaget etter 61 minutter, da wunderkind Sofie Roman Haug headet en ball inn mot mål, og en vanskelig stuss gjorde at det sto 3-1 til LSK Kvinner. Bare fire minutter ennå var nevnte Haug igjen med etter at hun skjøt på keeper og sentret returen til Isabell Herlovsen, som satte inn 4-1.

Dette medførte at Avaldsnes resignert benyttet tiden til å la unge spillere prøve seg og LSK Kvinner på sin side mest trillet ball. LSK Kvinner viste seg som både effektive og gode, og det holder i massevis når man er ute etter gull. Avaldsnes på sin side må håpe på at LSK snubler i det tette høstprogrammet slik at de kan melde seg på igjen i toppstriden.

Tanker til sommerferien

Arna-Bjørnar ødela det som kunne ha vært en veldig god vårsesong med et noe klønete bortetap. Likevel har laget bevist at det bor mye i dem selv uten Walde, Algrøy og Takle Eide. Det er fire poeng til Røa på plassen foran og ett poeng til Sandviken og Klepp bak, så det bør være mer enn nok motivasjon for dem. Bortebane er fortsatt en akilleshæl, og de har fem tap, to seire og en uavgjort. Den gode nyheten for dem er at av de ni gjenværende kampene de har, er tre bortekamper, og en av dem er mot Urædd. Det er tøft likevel, men Arna-Bjørnar har ikke så mye å bevise, så de kan senke skuldrene litt. Så lenge de kommer foran Sandviken. Viktigst av alt er imidlertid manglende målscorere. De ligger ett mål foran Medkila, og ellers har bare Vålerenga (10) og Urædd (5) scoret mindre enn dem.

Avaldsnes hadde uflaks mot LSK Kvinner hjemme. Manglende uttelling gjorde at de rotet bort en gylden mulighet til å komme i førersetet. Det er ikke over ennå, LSK kan fort kløne det til for seg for eksempel borte mot Røa eller Stabæk, eventuelt at de går på en overraskende uavgjort eller to ingen forventet. Avaldsnes må nå uansett konsentrere seg om sitt og slikke sår (les: få til bake Cecilie Pedersen i toppform etter skade). Ryggradsrefleksen å skylde på trener eller kjøpe nye spillere bør også gå bort – dette laget er bra nok til å vinne – og kontinuiteten må inn. Med kontinuitet kommer miljø, og med miljø kommer vinnerskaller. Tenk sånn, så blir det gull til slutt.

Klepp går inn i sommerferien med 18 poeng og 25 plussmål. Det er bedre enn fjoråret hittil, og enda de fikk en sjetteplass i fjor som kan bli vanskelig å gjenta, har Klepp bevist at de greier seg langt med den stammen de har. Uten Åsland og Hansen har de altså bitt fra seg. Aberet er bortebane, der de har én seier. Fem av de åtte kampene de har igjen er borte. Tre av dem, mot Urædd, Medkila og Vålerenga, skal de være mer enn i stand til å ta poeng, mens mot Avaldsnes og Kolbotn kan det bli vrient om de ikke kvitter seg med bortespøkelset. I fjor tapte de også mot Medkila borte, og de kan fort rote bort poeng der. Det som får være en god bonus, er at Vistnes-Smørsgård-Ims på sitt beste er livsfarlige mot alle motstandere. Øvre halvdel er godt innen rekkevidde, men da må de gjøre noe med borteformen. Hjemme møter de Stabæk, Arna-Bjørnar og Sandviken, alle motstandere de har svært varierende resultater mot.

Kolbotn tok ferie på sett og vis på riktig tidspunkt. En strålende sesong ble avsluttet av et begredelig 0-5 borte mot LSK Kvinner og et like traurig 0-2 hjemme mot Røa. Nå kan Kolbotn snu skuta og finne tilbake til det som gjorde at de var den store overraskelsen i vår. Bortekampene mot Avaldsnes og Stabæk er de eneste virkelig vanskelige på papiret av de åtte kampene de har igjen, og Kolbotn er derfor favoritter til å ta bronsen – knepent foran Stabæk, som har noe tøffere motstand igjen. Det tillater ikke mange feilskjær, men det er ikke typisk Kolbotn å rote bort poeng når de er i form. Det er fortsatt litt for få mål som scores av de hvite og blå, og her må det jobbes med effektiviteten, det mangler ikke på sjanser.

LSK Kvinner er det ikke så mye å si om. De racer videre til gullet, og det ser svært vanskelig ut å stoppe dem. Roman Haug er spennende, og et godt alternativ. Det begynner imidlertid å bli få, og laget virker fortsatt for skader. Blir det for eksempel en skade på Herlovsen og på Skammelsrud Lund, kan LSK Kvinner få alvorlige problemer. I tillegg har de mistet spillere fordi de ikke satser på dem, så laget bør være litt mer flinke til å slippe til gode benkeslitere, ellers ender de fort i Stabæk, Kolbotn, Røa eller Vålerenga.

Medkila har ikke imponert stort denne sesongen, men i det minste viste de overfor Stabæk at de i noen grad greide å temme dem. Dessverre holder det ikke med hederlige tap når du spiller om å unngå nedrykk, og med 11 poeng å ta igjen på åtte kamper, er det svært vanskelig å unngå i det minste kvalifisering. En slags trøst får være at det ikke er blitt fullt  så mange baklengsmål som man kunne frykte. Forsvaret er faktisk ikke så verst. Medkila har flere hederlige tap hjemme, og om de lykkes i å gjøre som Vålerenga og snu om til mer samhandling, kan det bli en del hjemmepoeng til. Det er selvfølgelig tøft, men Medkila  har vist at de får til dette før-

Røa har kommet i den noe pussige situasjonen at de har fem seire på rad, mye takket være en strålende Andrea Skjold Frøshaug, og i stedet for å tilhøre nedre midten, kan de nå jakte bronsen. Snuoperasjonen som ha dem flyt og selvtillit må bevares i den farlige høstsesongen – Røa mister ofte poeng der – og de må passe på å score like mye også uten nevnte Frøshaug. Skadesituasjonen må også bedres. Tjuetre poeng på 14 kamper gir 36 etter 22 kamper, to poeng bak fjoråret. De har scoret 26 mål, bare seks mål bak hele fjoråret, så de er langt mer målfarlige om de holder noe av dette innover, noe som langt fra er gitt. De må ta igjen mer på Kolbotn og Stabæk, men om de holder vinnerskallen ut året, kan de klare det meste.

Sandviken har meldt seg selv ut av nedrykksstriden med kalasseieren over Urædd, og bør heller sikte på øvre halvdel. Med 22 mål i år på 14 kamper mot 23 på 22 i fjor, kan man godt si at mye positivt har skjedd. Sandviken kan spille med senkede skuldre. Det som derimot fortsatt er et problem, er at de leverer fortsatt for variert. De kan spille jevnt mot topplag og få en sterk seier over Kolbotn og knepne tap for LSK og Stabæk, ikke få til noe hjemme mot Klepp, spille uavgjort borte mot et Vålerenga som ikke får til stort og hjemme mot et Ørn som også sliter borte. De har hatt god kontroll på de absolutte bunnlagene Medkila og Urædd, men nå som tre av fire kamper mot dem er unnagjort, må de få det bedre til mot andre. De må begynne tøft, fordi de avslutter med bortekamp mot Kolbotn og Stabæk, hjemmekamp mot Avaldsnes og bortekamp mot LSK Kvinner.

Stabæk har hanglet seg gjennom en vårsesong der de meldte seg tidlig ut av gullkampen. Nå har de i det minste heng på sølvet, på en måte, og er i førersetet i bronsekampen. Laget bruker fortsatt langt tid på å takler generasjonskløften, og litt mer kontinuitet og samkjøring kan gjøre susen. Styrken til Stabæk har lenge vært å dra iland seire i jevne kamper, og dette har de til en viss grad vist fortsatt. Det scores fortsatt mål og laget leverer til en viss grad, så fjorårets feiltrinn er nok delvis borte. Det betyr ikke at vi er overbevist om at garderoben er samlet, men nå minner i det minste Stabæk om det laget de var for to år siden – om ikke tre. Det er ikke lette kamper i vente, så laget må være samlet, og de må heve bunnivået.

Trondheims-Ørn er en gåte. Først taper de med stygge 0-7 mot LSK Kvinner, så med knepne 0-1 mot Stabæk borte, så vinner de 7-0 hjemme mot Vålerenga for så å tape 1-6 mot Klepp borte. De har også uavgjort mot Stabæk hjemme, men har også tapt mot Røa og Arna-Bjørnar hjemme. Uansett hvem som er trener, lykkes ikke ellers gode spillere som Fugelsnes (2 mål), Reiten (4, 3 mot Vålerenga), Storrø (1) og Haugstøyl (0). Det blir beintøft også de siste kampene, og det blir vanskelig å greie øvre halvdel. Laget lovet at de aldri skulle endre på en så dårlig plass som åttende, og nå er de på niendeplass. Ørn er på sitt beste et godt lag, men det vil seg ikke. Mye ser ut til å handle om at forsvaret mangler en spiller med mye erfaring (tenk Hole, Andersen Dahle, Lie…) og at det scores for lite fremover. Mye ligger med andre ord i  hodet, så fokuset bør kanskje ligge der.

Urædd hadde en i og for seg god periode etter 2-2 mot Stabæk hjemme og 0-1 etter overtid mot Røa – før de fikk juling av Sandviken. Det vitner om en gjeng med spillere som har entusiasme, men mangler erfaring. Det blir beintøft fremover, men Medkila skal ikke være umulig å ta igjen, men da må de tillate seg å være smartere og mer kyniske, som de var mot Stabæk, og tåle å ligge under. På det nåværende tidspunkt ser Urædd mer ut til å være et «takk for innsatsen, velkommen tilbake om to år»-lag tross mye talent og mye vilje.

Vålerenga har endelig begynt å få til noe, men de bør spare en tanke til Trondheims-Ørn, som nå har vist at én god kamp ikke holder om du ikke legger den bak deg. Vålerenga har igjen bortekamper mot Stabæk og LSK Kvinner, og de skal ta imot Avaldsnes. Det blir ingen enkel jobb, men med 11 poeng ned til Medkila er det svært lite sannsynlig at de blir trukket med i nedrykksstriden. Alt ble gjort riktig av Vålerenga mot Arna-Bjørnar, og de defensive flausene var erstattet av god kontroll. Offensivt er det fortsatt ikke helt patent, men mot Arna-Bjørnar kunne man i det minste skimte en plan. Brocken jobber fremdeles med kniven på strupen, men dette er i det minste noe å jobbe videre med.

Tags : Arna-BjørnarAvaldsnesKleppKolbotnLSK KvinnerMedkilaRøaSandvikenStabækTrondheims-ØrnUræddVålerenga
Andreas

The author Andreas

Leave a Response